Du er som en blomst som ikke får blomstre
Den er fortsatt en knopp
Den venter på å få brette ut kronbladene sine
Ett for ett
Det er som du ikke tillater deg å slå ut i full blomst
Det er som om du er redd for å bli for synlig
Du holder tilbake
Du vil ikke stikke deg for mye frem
Derfor stikker du hodet i sanden, kjære deg
Tiden er inne nå
Tiden er inne til å blomstre
Du skal stå frem med alle dine evner og ditt fulle lys
Du skal ta i bruk hele din kapasitet
Du skal bruke dem på alle måter du kan
Du skal spre lyset ditt mer enn du gjør i dag
I dag skygger du litt for eget lys
Tenk deg litt om
Hva er det som stopper deg
Er det så nøye
Det er vel egentlig ikke det, er det vel
Du har denne livsoppgaven på jorden
Du har bare dettte livet å blomstre på
Tiden er nå
Egentlig vet du det
Du har kjent det på deg
Du har visst det en stund at tiden er inne
Slipp taket nå
Stå frem og være deg selv
Vær deg selv med alt det innebærer
Det er ikke så farlig som du tror
Du er ikke nødt til å kaste deg uti det
Du kan ta steg for steg når det kjennes riktig
Og du vet at alt blir lagt til rette for deg
Møter du hindringer stopper du opp og venter litt
Er det riktig, blir du ledet videre
Men alt dette vet du jo egentlig, ikke sant
Du kjenner følelsen i hjertet når noe er riktig
Da kan du ta neste steg
Steg for steg i riktig retning
Vi gleder oss med deg
I dag
Så nydelig Mariann! <3 og takk! <3
Unni: <3
Så flott! Godt å lese sånne flotte ord i pausen sin på jobb!
Margrethe: Det er bra <3 Takk du også for at du leser <3
Tusen takk igjen! Det treffer….Det er sikkert myntet spesielt på en, men det treffer meg midt i margen likevel, der jeg står nå!
(Og sikkert mange med meg!! <3)
karidansen: Ja, det treffer meg og
Så vi er nok mange på samme plass 
Nydelig. Ja, hadde vi alle bare klart å blomstre og være oss selv.
Og så være gode på at andre får være seg selv. 
Dette treffer meg også. Vi får rette oss opp og gå videre!
natheless: Ja, brei ut kronbladene så du står i full blomst
Tone: Ja, å la andre være seg selv, er heller ikke enkelt
Et steg om gangen <3 Ja det indre kommer mere og mere frem føler jeg
Men det er ikke greit å stikke seg alt for mye frem heller...... janteloven......... men jeg er ferdig med janteloven. Jeg tror at jeg ER NOE <3

Om en, så tar jeg et skritt av gangen
Flott innlegg som nok treffer de fleste
Etdiktomdagen: Nei, janteloven kaster vi i søpla
Nydelig – og treffende
liv hilmen: <3
Dette er som vakker poesi og det treffer meg som en pil. Deilig å lese sånt før jobb, jeg tror dagen blir fantastisk
margarites: tusen takk, kjære deg, dine ord er som poesi for meg også i det jeg starter dagen :)<3
<3 margarites:
Så vakkert og treffende skrevet. Ønsker deg alt godt.