Det er noen kamper jeg håper jeg ikke må kjempe
Jeg føler jeg ikke har styrken
Som dine dager er , skal din styrke være
Jeg er ikke så sterk
Føler jeg
Når sorgen ikke forsiktig, banker på døren din
Men når den river den overende, sammen med resten av huset ditt
Den invaderer hjemmet ditt
Fra det ene sekundet til det andre
Aldri blir livet som før
Aldri blir du som du var før
Aldri blir noe det det engang var
Men det er kanskje sånn at styrken blir gitt en
Når en trenger det mest
Selv om det ikke kjennes sånn ut
I det øyeblikket sorgen rammer
Aldri kan tiden skrus tilbake
Aldri kan gjerninger bli ugjort
Aldri kan vi forutsi hvordan vi ikke skulle handlet
Før det er for sent
Og da er det for sent
Dag for dag, time for time, sekund for sekund
Tiden kommer om vi makter det eller ei
Sorgen endres
Den vil aldri bli borte, men den blir annerledes
Sakte men sikkert, endres vi også
Livet må leves
Som en berg og dal bane rir sorgen over kroppen
En dag opp og en dag ned
Noen ganger en time opp, en time ned
Eller det er snakk om sekunder
Men ettersom tiden går, blir vi lenger på toppen
Vi må tillate oss det
Når vi kjenner at vi greier å se utover igjen
Når vi igjen greier å puste
Sakte, men sikkert kommer vi tilbake til livet
Sorgen vil leve i hjertet vårt for evig tid
Minnene våre blir enda mer verdifulle
Vi kapsler dem inn som skatter, mer verdifullt enn både gull og diamanter
Slik at vi kan ta dem frem og minnes
La oss ta vare på hverandre, mens vi er her på jorden
Sender alle gode tanker til alle som er berørt av sorg.
I dag
Sorg er en tøff prosess på alle måter.
Ingenting kan gjøre en forberedt på hva som venter.
Har møtt sorgen, og den har vært på besøk noen ganger nå?
Det er aldri lett, men jeg har ikke det i meg å falle sammen. Jeg blir praktisk og fikser på ting?
Sorg er tungt for sjelen, og for kroppen.
Å finne roen er viktigere enn noen gang..
Nydelig skrevet? Kjenner denne godt.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Jeg opplevde den som barn, men har siden sluppet fri den. Jeg takker for det <3
Så sant og så vakkert skrevet, Mariann!
Engashage: Tusen takk Gudrun
Ja, sorg er liksom noe vi må gjennom alle mann, og det er bare å VÆRE i det, men ikke la det spise en opp
Klemmer til deg i dag <3
frodith: Ja, jeg håper at jeg i livet vil slippe unna billig. Klem til deg og <3
Sorg er vondt når den kommer, men blir lettere å leve med etter hvert. Og så skyller den litt inn over igjen fra tid til annen. Nydelig skrevet, om noe vi alle opplever før eller senere <3
margarites: Ja, det er nok ingen som slipper unna, og når unge liv går tapt, smerter det ekstra. <3
Det er tøft å stå i det og styrken man ikke trodde man hadde får man ofte…fra en plass…i jobben min ser jeg mange unge. Som må gi tapt for kreften og det er spesielt vondt. Nå er det min datter på 17 som opplever tøffe tak med en far som har fått kreft og det er alvorlig. Så står jeg litt på utsiden og kjenner selv på dette. Alle disse spørsmålene. ..og håper og tror hun får beholde ham lenge.og alt jeg kan gjøre er å være der…maktesløshet. uansett godt satt ord på <3 takk
lindusen: <3
Utrolig fint skrevet <3 det gir håp om lysere dager en dag i fremtiden.. midt opp i alt bunnløs sorg.
Håper dine trøstende ord kjem dit dem skulle <3
Så fint skrevet. Sorgen er alltid med oss, noen dager er det rolig, andre dager storm i kastene…Gode tanker!
Sonja Durand: Takk, ja det er nok sånn.
Elena M.: Takk <3 Det er nok ikke noe som trøster når alt er mørkt, men kanskje for de som har det litt på avstand. Dessuten gjør det godt å skrive dem for meg selv.
Du beskriver den store frykten…Den Brå Beskjeden….som vi håper vi aldri får. Vi vet aldri hvordan vi vil reagere OM…..men vi kan forestille oss det. Det er noe å tenke på….at det kan være en dag da ,man ønsker ting usagt og ugjort, fordi det er for sent å rette opp. Derfor skulle man aldri gå rundt å være sint , sur eller hatefull mot NOEN:…..
karidansen: Ja, beskriver det for noen jeg kjenner fikk en sånn beskjed i helgen og jeg greier ikke å forestille meg hvordan jeg skulle ha klart det <3
Nei, det er umulig å vite, men et forferdelig sjokk er det! Har opplevd det kun en gang – det var en onkel og kona var hos oss mens han var med broren min i skogen……Da ble jeg vitne til at hun fikk sjokkbudskapet – og det var tøft. Likevel var det ikke noe som grep inn i min hverdag – han var ikke av mine ALLER nærmeste.
karidansen: Man får være takknemlig for at alt går bra. Jeg har vært igjennom det og det har preget meg hele livet, da min far døde når jeg var 11 år. Men heldigvis ikke som voksen