Jeg har gitt meg selv en lovnad med bloggingen

Jeg skriver ikke på kommando

Jeg skriver ikke det jeg tror noen vil ha

Jeg skriver ikke fordi at det skal gi meg et visst antall lesere

Selv om egoet mitt til tider har lyst til å bli verdenskjent, hehe

Akkurat der holder jeg egoet mitt tilbake

Jeg forteller det at det er ikke noe mål  å strebe etter

Det gir meg ikke lykken

Det som gir meg lykken er å lære meg å lytte til hjertet mitt

Til tider kommer det nok mye som kan høres rart ut for mange

Jeg ser at ofte blir mine innlegg tolket helt annerledes enn min intensjon

Det tar jeg ikke så tungt

Det er helt ok

Det er som med kunst, at man finner det man selv vil se

Jeg går ut fra at av og til kan nok mange riste på hodet

Ja, jeg vet at noen gir meg opp av den grunn

Jeg synes at det også er helt i orden

Ja, av og til har jeg noen rare innlegg

Ofte kan de føles rar for meg også

Men jeg stoler på at de skal skrives

Om det så er at de er for min egen forståelse

Forståelsen kommer ofte når jeg skriver

Det er fordi jeg innerst inne har visdommen, svarene i meg

Jeg ser de bare ikke

Jeg kan ikke være noe a4 blogger

Jeg vet at for noen er det gjenkjennende ord

Selv de som rarest er

Noen, om så bare meg selv, blir truffet av de ordene

Derfor skal de ut de også

De skal ut for at jeg skal kunne fortsette å lytte til hjertet

Slutter jeg å skrive fra min innerste kilde, da kan jeg la være å skrive

Da blir det ikke meg, da blir det en autopilot

Heldigvis er ikke alle innlegg så sære

Så noe skal det være for en variert forsamling

Og slik skal det og være

Vi mennesker rommer så mangt

Vi kan ikke tilfredstille alles behov

Kun vårt eget

I dag