Jeg og flykapteinen møtes igjen


https://www.facebook.com/Akvareller?fref=photo

På facebook Martha Sofies bilder

 

Jeg fikk så lyst til å fortelle dere en tullete historie

En litt morsom,synes jeg, historie om hvor tullete jeg kan være

Denne historien beskriver meg egentlig veldig godt

Impulsiv og litt smågal til tider

Glad i de mennesker jeg knytter til meg

Enten jeg har møtt dem real life eller ei

 

Martha Sofie Simonsen var en av de første jeg begynte å samarbeide med på Lillasjel

Det var stort når jeg fikk bruke hennes bilder

En ny verden åpnet seg for meg

En ny lærdom med å sette tekst på bilder

Først andres ord, og så kom mine egne snikende

 

Jeg har henne som facebookvenn og visste at hun hadde giftet seg

I fjor høst satt jeg på flyet til Torrevieja

Flykapteinen tar ordet og presenterer seg

Han heter Are Wilhelmsen

Håper han ikke blir fornærmet over å bli nevnt i dette innlegget 

Men han har jo ikke gjort noe galt stakkars han

Han ble bare en liten lenkei min impulsive verden

Når jeg hørte at han sa navnet sitt, da lo jeg

Jeg sa til mannen min at han er jo mannen til Martha Sofie

…………….Tror jeg. Jo, det var vel det han hette han mannen hennes, var det ikke det da

Det sukkes fra sidekameraten min: Hvordan skal da jeg vite det

Jeg pjatrer videre om at jo,han heter Are og jeg er sikker på at han var flykaptein i Sas

Overbegeistret blir jeg, hopper nesten i flystolen

Det er jo nesten som å få hilse på Martha Sofie det

 

Vet dere hva jeg gjør

Jeg skriver en lapp

Hilse til fruen, Martha Sofie fra Mariann (Lillasjel)

Så fantaserer jeg om hvordan hun tar imot lappen

Hun slår hendene begeistret sammen og blir så glad

Jeg spør flyvertinnen om hun kan levere beskjeden og det kan hun

 

 

Når jeg så kommer på bakken og får på telefonen, sjekker jeg facebook

Og finner ut at Martha Sofies utkårede slett ikke er Are Wilhelmsen

Han jobber heller ikke som flykaptein i Sas

Jeg skriver til henne og forteller om lappen og vi ler godt begge to

Typisk meg å være så impulsiv

 

Men det er ikke slutt med det skjønner dere

Så sitter vi nå på flyet og skal til Heathrow

Og vi hører i høytaleren: Dette er kaptein Are Wilhelmsen

Herlighet, går det an

Jeg tror jeg lo meg i hjel

Vi flyr da ikke så mye med Sas og så møter vi på han igjen

I det jeg skal gå av flyet ser jeg at døra til cockpiten står oppe

Det er ingen som kommer bak meg akkurat da

Igjen slår impulsiviteten min til

Jeg durer frem og sier Are Wilhelmsen

Jeg spør om han fikk en kryptisk beskjed inn i cabinen for noen måneder siden

Nei, han hadde ikke fått noe beskjed

Jeg fortalte da historien og han lo godt han også

Og jeg ler hver gang jeg tenker på det

 

Jeg oppnådde ihvertfall å gi meg selv en god latter

Jeg sprudlet litt impulsivt akkurat som jeg bruker å gjøre

Men moralen i historien er kanskje en annen også

Vær aldri helt skråsikker på at du har rett

Det kan nemlig hende at hjernen din lurer deg uten at du er klar over det

I dag

14 kommentarer
    1. Hehe…Det var en koselig historie. Og jeg synes det er så herlig når folk er så impulsive. Skulle ønske jeg kunne være det selv også. Jeg kan være impulsiv i hva jeg har lyst å gjøre her og nå. Men ikke overfor mennesker på den måten som du beskriver her 😀
      I alle fall var det flere som fikk seg en god latter. Og en god latter forlenger livet sies det. Så da har jo du virkelig bidratt godt her 😀

    2. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, håper det. Det beskriver meg egentlig ganske godt, både påståelig, tror jeg har rett og vet ting og så har jeg surret fælt og at jeg er så impulsiv og sier og gjør mye rart:) Jeg bare er sånn 🙂

    3. Det var en artig og koselig historie 🙂 Tror de fleste hadde hatt godt av å være litt impulsiv i blant, ikke planlegge alt 🙂

    4. Artig:)….jeg er nok litt motsatt at jeg tenker alt for mye..og er jeg ikke sikker lar jeg heller være…men da blir det jo ingen slike morsomme historier heller..hehe..Så burde nok prøve å være litt mer spontan av og til ..iallefall på slike “ufarlige”ting :)) Håper du har noen fine sommerdager :))

    5. Artig med sånne impulsive påfunn! Uansett om han hadde fått beskjeden, så hadde det jo ikke skjedd noe galt sjøl om det viste seg at han var “feil” person! 😉

    6. Nei helt sant men jeg lo jo sånn når jeg skjønte det var feil person og så for meg hvordan han kødde seg i hodet og ikke skjønte bæra,hihi og derfor tenkte jeg nå at hadde det vært meg så ville jeg ønsket å få mysteriet løst, hehe ,karidansen:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg