Jeg har på en måte min egen lille verden
Den rommer ordene
Den rommer energien, opplevelsene med det åndelige
Det er en verden som er annerledes
Annerledes enn resten av mitt liv
En verden der jeg er den jeg er ment til å være
På det ærligste, på det dypeste
Der det jeg når i min kilde, får komme frem
I denne lille verden er jeg en annen
Jeg er ikke den jeg er blant venner
Jeg er ikke den jeg er sammen med mine nærmeste
Jeg har et annet språk
Jeg tenker annerledes
Jeg føler annerledes
De kjenner ikke den meg jeg er i denne lille boblen
Så hvem av dem er meg
Det er nok begge
Jeg er nok den de mener de kjenner
Men jeg er så mye mer enn det
Jeg rommer så mye mer
Hvem kan så kjenne meg slik jeg egentlig er
Ja, hvem kan det
Jeg har ikke kommet dit selv heller
Jeg ser at jeg er i to verdenen
Jeg ser at jeg snakker ulike språk
Hvor vil jeg så være
Hvem vil jeg være
Jeg vil jo være meg
Jeg er alt på en gang
Jeg er alle mine tanker, alle mine følelser, alle mine ord
Jeg er også den jeg er utenom boblen min
Tenk hvor mye vi kan romme vi mennesker
Når vi bare tillater det å komme frem
Har du lyttet til din kilde
Har du funnet alle skattene som er gjemt langt inne i deg selv
Tør du å vise de frem
Det er en rikdom der inne
Du har tilgang på en kilde som er så stor
En visdom du bærer på fra tiden bak tiden
Den kan du finne hvis du ønsker det
Det er ganske så fint, skal jeg si deg
I dag
Jeg er alt og jeg rommer alt og desto mer jeg er i kontakt med stillheten i meg, desto mer er jeg tilstede på en annen måte i hverdagen med venner og familie. Av og til er egoet mitt redd for at jeg skal oppfattes som anderledes og kjedelig, men det tror jeg egentlig ikke. Vakkert beskrevet i dag som ellers. Du er god med ord
Påskeklem til deg fra meg
Er man seg selv så slipper man å være redd for å bli avslørt
lulltove: <3 takk og god påske og klem til deg og
morsmiddag: helt klart, men det rare er at jeg er meg selv på så ulike måter
Og nå kommer jeg inn i din lille verden direkte fra landet for å ønske god langfredag <3
frodith: Hehe, God påske
har ikke fått vært hos deg i dag, her går det unna:)
Ja vi mennesker er sammensatte og har mange ulike sider og egenskaper.men man kan lett “stivne i et mønster”for det er det enkleste..men ikke sikkert det beste alltid…:))
Fine ord du skriver …Kos deg videre i påsken :))).
annebe: takk
kos deg du og 
Det er så merkelig med disse ordene dine for det er akkurat som at det er jeg som kunne ha skrevet dem. Håper du har hatt en fin dag
Klem fra meg som snart er hjemme fra Harrytur <3
Jeg kjenner av og til på at min styrke er å være sterk for andre. Det er lett.
Å være sterk for seg selv er ne helt annet.
Alikevell har jeg lært med årene at det går det også.
Man lærer av noe inne i seg som strekker seg opp og ut. Jeg lar det komme.
Ser sårhet hos andre og strekker meg ut, og lar min sårhet vises? Er det lærdom?
Åse Helen:
Det er nok sånn med de ordene som kommer fra hjertet, for det treffer alle de som er nært sitt eget hjerte, kanskje ? Det gleder meg ihvertfall 
Klem og er litt misnunnelig, kunne tenkt meg en Harrytur igjen jeg også. Synes det er kjekt av og til som en avkobling fra det vante 
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Alt vi erfarer, er lærdom. Vi lærer og vi lærer bort og det aller rareste er at vi skaper selv, med det vi sender ut. Synker jeg i energi, drar jeg straks innpå meg mer av det samme, så det å jobbe med seg selv er viktig men samtidig ikke være fordømmende eller ha dårlig samvittighet
Kjærlighet til seg selv er nok et nøkkelord 
Har man det, sender man ut kjærlighet og da har det en tendens til å komme tilbake fra de forunderligste plasser. Sender man ut kjærlighet til de som man ser sårhet hos, er man med på å gi positivitet til sårheten. Viktig å ikke synke ned på samme lave energi så man får mer sårhet istedet 