Jeg elsker å være her for deg
Jeg elsker å være på samme vei
Jeg elsker at vi kan dele
Det at vi kan lære sammen, det er så velsignet vakkert
I dag tviler du
I morgen tviler jeg
Vi er der for hverandre
Vi løfter hverandre opp
Og frem
Omsorg og ubetinget kjærlighet
Sammen skaper vi livet
Sammen skaper vi verden
Ofte er jeg så annerledes
Jeg observerer de rundt meg og føler meg som en fremmed fugl
Men så møter jeg deg
Noen ganger i ordene, noen ganger øyne til øyne
Nære samtaler
Plutselig får alt mening
Alt faller på plass
Jeg er jo meg
Jeg er jo den jeg skal være
Noen ganger finner jeg fugler som synger de samme toner
De som er på samme frekvens
Men vi kan ikke være sammen hele tiden
Vi må synge sangen vår ,så også andre får høre den
Gjenkjennelsens sang
Den som skal lokke oss hjem
Hjem i oss selv
Den spirituelle, den åndelige delen av oss
Den lyse, vakre sjelen som har kommet vandrende med lyset under armen
Vi har gjemt det lyset så lenge
En evighet føles det som
Men nå er tiden inne
Sammen brer vi lyset utover verden
Vi ser hvordan mørket må vike
Det lyse vil smyge seg over og under
En etter en blir som fortryllet
Et nett vi spinner fra sjel til sjel
Et nett av ubetinget kjærlighet
I de øyeblikkene er jeg ingen fremmed fugl
Da erkjenner jeg at jeg er en del av et stort lysende englekor
Vi er mange og sammen sprer vi våre toner utover verden
I dag
Ja det er fint å finne et menneske som tenker likt noen ganger. En man kan være seg selv sammen med. Ikke ofte det skjer.
Men forutsetningen for at det i det hele tatt skal skje er at man er seg selv 100% hele tiden. Og ikke faker. Da kan det skje det som du beskriver.
Sverre: Åh, det var fine ord
Ja, kanskje er det sånn det er . Nå er jeg meg selv og derfor dukker disse opplevelsene opp. Takk 
Kanskje bruker jeg ordene dine senere 
Bare hyggelig! Fine ord du også da.
Det er godt med noe gjenkjennelse innimellom, men jeg er glad i anderledesheten og så. Jeg liker at noen synger som meg, men herlig når noen skjærer ut i en høy c helt plutselig .-)
frodith: Ja, men det fine er at man kan faktisk ha gjenkjennelsen selv om man synger med ulike toner også, når man har funnet tonen sammen. Da tillater man nemlig at andre synger sin tone
Jeg elsker de vennene jeg har som jeg vet jeg kan si hva jeg vil til, og likedan de med meg, og vi kan være enige og vi kan være uenige og så kan vi samtale om det, uten at den ene tenker at en skal overtale den andre til å mene det samme:)
Sverre: Takk
Du skriver så fint Mariann. Godt å kunne være seg selv og likevel føle samhørighet og tillit
morsmiddag: Takk:)
veldig vakket og fine kommentarer, jeg e meg og det er deilig <3
Vinterbarn: takk:)