En av kunstnerne jeg samarbeider med på Lillasjelsiden min på facebook, er Martha Sofie Simonsen
Hun skrev en dag dette:
“Det er mange kunstnere som maler hus, og det ser ut som vi elsker hus… Hus med sjel, fargerike hus, falleferdige hus, brygger osv….. Begynner vi å bli lei disse husmotivene, eller vil de alltid være like populære….? Og i tilfelle…hvorfor…?”
Med en gang mitt høysensitive hode får sånn spørsmål, så begynner det å jobbe
Hus ja, hva er det med disse husene
Vi blir ikke mette av å se på de
Ja, selvfølgelig ikke alle mennesker da, men vi er mange
Jeg samarbeider med 4 kunstnere på Lillasjelsiden min på facebook, og alle maler de blant annet hus
Det er hvite hus, hus med alle farger, det er flotte hus, romantiske hus, falleferdige hus, hus fra Sunnmøre, Nord-Norge, Sør-Norge, det store utland, Italia, for ikke å snakke om Hellas
De hvite og blå husene i Hellas får oss jo til å nesten dåne av begeistring
Blikket dveler med bilde av disse husene, skuldrene senker seg, man finner ro
Indre ro
Hvorfor det
Hvofor gir bilde av et hus meg indre ro
Er det tryggheten
Tryggheten et hus gir, er jo en av de grunnleggende behovene vi har
Hva maler de i land der de ikke har hus
Stråhytter i jungelen, skur i slummen
Hva med malende konger og dronninger, maler de slott
Nei, nå tuller jeg
Ja, litt men det er noe med det
Vi faller ikke til ro ved å se på bildet av et telt
Ja, da det i så fall være omgivelsene rundt teltet som begeistrer oss
Evas akvareller: Eva-Christin Hillestad
Men jeg tror ikke at det egentlig har noe med selve huset som hus å gjøre
Tak over hodet liksom
Vi kan jo like godt falle i staver over hvor vakkert et bilde er som har bilde av et hus som er så forfallent at det nesten faller fra hverandre
Det er vel ikke noe grunnleggende behov
Det må være noe annet
Et hus må være et symbol for noe sjelen vår ønsker seg
Symbolikken i det et hus betyr for oss
Et hus er jo praktisk sett beskyttende
Vi er tryggere inne i et hus enn utenfor, ja stort sett ihvertfall
Jeg tror heller det har noe med oss selv å gjøre
Hvem vi er
At huset er et symbol for oss selv
Ønsket om ro, trygghet, indre fred inne i oss selv
Hva med fargen, hvorfor er de hvite husene i Hellas, så vakre
Står de for renhet, enkelhet, fred i sinnet
Hva med fargene, gjenspeiler de kroppen vår, chakraene, hvilke farger vi har behov for å tilføre
Facebook: Akvarellmaler Hanna Jakobsen
Det slo meg en gang at jeg pusser opp hus i takt med at jeg pusser opp meg selv innvendig
Ja, den historien kom nå dalende ned igjen, det hadde jeg glemt
Jeg har nemlig bestandig hatet å pusse opp, jeg liker ikke tomme rom med ekko i
Det har med flytting å gjøre, som barn og ungdom flyttet vi 3 ganger på 8 år
Vi flyttet ikke sted, men vi flyttet til nye leiligheter
Og jeg hatet det like mye hver gang
Likevel drømte jeg gang på gang at jeg hadde arvet et gammelt hus fullt av stasj
Og det rare var at i drømmen elsket jeg å pusse opp det huset, jeg planla farger og tapeter
Alle skuffer og skap var fulle av ting som skulle uforskes
Evas akvareller: Eva-Christin Hillestad
Huset i drømmen var min egen kropp, mitt eget sinn
Det sies jo at alle drømmer handler om oss selv, hva vi skal bearbeide, uansett hvem du drømmer om
Drømmer du om en navngitt person, har som regel denne ingen annen rolle i drømmen enn å være et symbol for noe
I takt med at jeg tok de store takene med å endre tankeganger, fra negativ til en smule mer positiv og begynte å gi meg selv det jeg ønsket fra andre, som gode tilbakemeldinger og oppmerksomhet, pusset vi opp de store tungeoppussingsobjektene som kjøkken og bad
Jeg har aldri likt å pusse opp og jeg har heller ikke likt meg selv, det er selvfølgelig en sammenheng her
Merkelig nok da, så tar jeg fatt på begge de oppgavene samtidig
Ferdig med de rommene og mer positiv og glad, og tilfreds med både meg og livet og huset
Nå er de mest arbeidskrevende rommene ferdig og vi går i gang med de neste
Eller vi, det er vel han jeg bor sammen med som tar seg av rommene i huset
Jeg tar meg av rommene inni meg selv
Nå er det bare enkle rom igjen, ikke så mye arbeid, bare litt sånn småtteri, som soverom og gang, så er både jeg og huset på plass der vi skal
Facebook: Akvarellmaler Hanna Jakobsen
Ja, ferdig blir vi vel ikke
Så er det vaskerommet og så er det soverommene i kjelleren , og så er det…………..
Nei, det haster ikke
Ja, og sånn er det nok med oss selv også
Vi endrer oss hele tiden, men vi må få ta det som det kommer
Man kan ikke stresse med det, mange biter skal falle på plass
Men det er nok der fasinasjonen over husene kommer inn
Et hus symboliserer den roen og freden vi ønsker oss inni oss selv
Det å finne ut hvem vi er bak fasaden
Livet er en spennende reise der vi selv står fritt i å male huset vårt med de fargene vi ønsker
Nyt bildene
I dag
Ja, vi blir vel aldri helt ferdig med å pusse opp oss selv heller..
Det er alltid NOE arbeid som skal fortsettes på i det minste..flikkes litt
Og godt er det. Kjedelig hvis hele huset var FERDIG allerede nå, var det ikke?;-)
For meg betyr et hus trygghet. Et vern for kropp og sjel. Som vanlig – et vakkert innlegg
torhild elisabeth granli: Ja, det er jeg enig i, trygghet. Det var derfor tryggheten min forsvant hver gang vi skulle flytte. Og takk for gode ord:)
frodith: Jo gørrkjedelig,hehe Og etter å ha bodd her i over 28 år, så er det litt av hvert som trengs en oppussing i huset også:)
Har faktisk filosofert litt over hus- bilder den siste tiden. Tenkt at det er rart at jeg synes stygge, skakke og falleferdige hus på lerret er vakre. Er det sånn jeg er? Stygg, skakk og falleferdig? Og så elsker jeg de rene enkle linjene i greske hvite hus og krystallklart blått hav. Er det det jeg lengter etter? Enkle rene linjer i et enkelt og ukomplisert liv og et hav som betyr så uendelig mye for meg? Nå helte du ihvertfall bensin på bålet
lulltove: Hehe, du må tolke riktig nå da:) Hvordan ser du på deg selv, er du glad i deg selv? Av og til har vi et syn på oss selv som ikke bestandig hører med til virkeligheten så ja, kanskje kom dette for å minne deg på å jobbe med ditt egenverd <3
Fantastisk flotte bildet:) Og interessante tanker, det får meg til å tenke….. også;)
Jeg elsker å pusse opp! Har bodd i samme huset nær 30 år, et hus vi bygde selv, men her er en evig runddans med oppussing. Jeg elsker forandringen oppussingen gir:)
Meg selv derimot hadde jeg forsømt lenge, men siste årene har jeg brukt mer tid på min egen oppussing også;) Først det fysiske, før jeg måtte innrømme at det meste henger sammen;);)
Ha en fin søndagskveld:)
Livsrom: Jeg elsker ikke å pusse opp enda jeg har en mann som er så flink at han gjør alt, men nå er vi ferdig med å gjøre om barnerommene. Det ene er blitt til et større healingrom og det andre er blitt en walk in closet, nå er det entreeen vi skal begynne på. Til våren blir det vaskerommet, jo da, det blir nå:)