Lillasjel

 

Av og til trenger man råd fra andre

Jeg gjør ihvertfall det

Som oftest kommer de av seg selv

Som om noen vet akkurat hvor jeg står fast

Jeg har jo min bestemte tanke om healing

Nemlig at jeg ikke er den som healer, jeg er bare kanalen

Energiene går bare igjennom meg

Jeg kan ikke styre hvor de går eller hvordan de skal virke

I så fall ville alle blitt friske

Jeg har ingen tryllestav

 

Men så er det ofte at jeg får beskjeder

Noen ganger om opplevelser personen har har hatt

Andre ganger fra de som står denne nær

Da lever jeg i den tro at jeg hadde ikke fått disse, hvis det ikke var viktig

Jeg så for meg et bilde i går kveld når jeg tenkte på denne teksten

Det har en tendens til å bli hår i sluket på dusjen

Hvis man ikke rensker opp i den, vil håret etterhvert floke seg

Sånn tror jeg det er med følelsesrester etter opplevelser også

Kroppen henger fast ved dem akkurat som hårene i dusjen

Årene går og minnet etter opplevelsene blir til en knute

Den bør fjernes så energiene får gå fritt

Opplevelsen i seg selv kan man ikke fjerne. men man kan gi kroppen beskjed om at det er over

 

 

Når jeg hadde en healing i går, fikk jeg noe informasjon

Jeg overbringte beskjedene og sa at jeg vet ikke om det hører deg til

Likevel sa jeg det jeg hadde sett

Jeg klagde litt over at jeg lett feiltolket

Fikk jeg mor, tenkte jeg at moren var gått bort, men det kunne jo og være andre som ble kalt mor

Hvis jeg ser noen er vitne til noe, er det ikke sikkert jeg trenger å vite hva det er

Da kom det gode rådet

En fin setning som jeg kan bruke

“Kan du ikke bare fortelle hva du ser ”

Eureka, så enkelt

Det er ikke opp til meg å vite hvem det er eller hva situasjonen handlet om

Det er opp til den som tar imot

Jeg skal jo bare formidle

Jeg skal ikke finne historien bak eller løse noe mysterie

Bare si det akkurat som det er

Det var rådet sitt det

Kanskje det var egentlig jeg som skulle betalt for møtet

Tusen takk

I dag

 

Hva ville du sett hvis du åpnet meg opp

Du ville nok sett kjærligheten flomme

Den fyller meg opp

Noen ganger så det nesten brister

Av lykke, omsorg, glede og godhet

Det vil nok bare renne og renne som en stri elv

Fosse over, umulig å stoppe

 

Du vil og se litt sorg og savn

Noe er igjen der enda

Noe av det jeg aldri har fått

Noe av det jeg har fått smake på, for så å miste

Det er et lite rom inne meg der savnet er lagret

Jeg tror det er lyseblått

Hvis du kan se det der inne

 

Det er nok også noe sinne der inne

Sinne over alt det vonde

Sinne over alle de som volder andre vondt

Det smerter meg

Jeg kan ikke forstå hva det skal være godt for

Når man volder andre vondt, får man og mer vondt selv

Det sinnet er i en rød boks, der borte i hjørnet

Jeg prøver å fylle opp med kjærlighet rundt

Som om jeg håper å mildne ondskapen med min kjærlighet

Fra den utømmelige kilden inni meg

 

 

Jeg rommer så mye

Det er ser du vel

Alle farger er der, alle følelser, de er ganske så store og mange

Alle tankene

Kan du se de

Millioner av dem

Heldivis er de fleste gode å ta med

Men det er og noen mørke grå bekymringstanker der

Jeg prøver så godt jeg kan å lyse opp den boksen, for jeg har ikke bruk for den

 

Du verden hvor sammensatt jeg er

Sammensatt av fysisk materie, sjel og ånd og hjerne

Alt skal fungere sammen

Ganske så fascinerende

Hvert et menneske, som et mirakel

I dag

 

 

 

Jeg hadde et litt tussete innlegg i går

Om meg og den intetanende flykaptein

http://lillasjel.blogg.no/1437416204_jeg_og_flykapteinen_m.html

 

 

Flere tanker har falt ned i hodet etter at jeg skrev innlegget i går kveld

Vi ser verden ut fra oss selv

Det er jo ganske så logisk men og ganske så forklarende

Det gir en mer forståelse for hvordan folk gjør som de gjør

Vi ser det i trafikken der vi uffer oss over hvordan andre kjører

At de ikke kan trafikkreglene, at de ikke blinker , at de kjører for nære

Hvorfor gjør de det

Jo, selvsagt for de ser det ikke sånn som oss

 

 

Angående i går

Med min personlighet ble jeg overlykkelig inni meg når jeg trodde det var Martha Sofies mann

Jeg kjenner tilhørigheten

En annen, slik som han som er ved min side, tenker helt annerledes

Han ville ikke tenkt tanken en gang

Jeg skrev lappen fordi jeg selv ville ønsket å få en sånn beskjed

Derfor tror jeg at alle andre også ønsker det

Når det så viser seg å være feil, tenker jeg og ut fra meg selv

Hvis jeg hadde fått en sånn beskjed levert så ville jeg jo ha undret meg

Jeg hadde fundert på hvem det var og hvorfor

En annen hadde kanskje bare krøllet den sammen og kastet den

Når jeg så fikk sjansen til å forklare situasjonen, gjorde jeg det

Hvorfor

Hvorfor ikke bare la det være

Nei, jeg handlet slik jeg selv ville ønsket at det skulle være

Jeg ville ønsket at noen gav meg en forklaring, så jeg slapp å undres mer

 

 

Sånn er vi i hverdagen

Vi handler ut fra hvordan vi selv ønsker det skal være

Ja, hva da med de som er slemme og ufyselig mot hverandre

Da må de ha en annen verden inni seg selv

En verden jeg ikke ser eller har tilgang til, for hos meg finnes det fred

Da vil de handle ut fra den verdenen og det gode vil ikke slippe til

Du verden hvor sammensatt vi mennesker er

Hvor fascinerende er det vel ikke å se hvor forskjellig vi er og hvordan vi handler

Hvilken forståelse vi har for verden rundt oss

 

Det er vel derfor hver og en av oss er så viktig

Vi har alle en rolle vi skal spille for at bildet skal bli helt

Vi utfyller hverandre

Sammen skaper vi balanse

……….Tror jeg

I dag

https://www.facebook.com/Akvareller?fref=photo

På facebook Martha Sofies bilder

 

Jeg fikk så lyst til å fortelle dere en tullete historie

En litt morsom,synes jeg, historie om hvor tullete jeg kan være

Denne historien beskriver meg egentlig veldig godt

Impulsiv og litt smågal til tider

Glad i de mennesker jeg knytter til meg

Enten jeg har møtt dem real life eller ei

 

Martha Sofie Simonsen var en av de første jeg begynte å samarbeide med på Lillasjel

Det var stort når jeg fikk bruke hennes bilder

En ny verden åpnet seg for meg

En ny lærdom med å sette tekst på bilder

Først andres ord, og så kom mine egne snikende

 

Jeg har henne som facebookvenn og visste at hun hadde giftet seg

I fjor høst satt jeg på flyet til Torrevieja

Flykapteinen tar ordet og presenterer seg

Han heter Are Wilhelmsen

Håper han ikke blir fornærmet over å bli nevnt i dette innlegget 

Men han har jo ikke gjort noe galt stakkars han

Han ble bare en liten lenkei min impulsive verden

Når jeg hørte at han sa navnet sitt, da lo jeg

Jeg sa til mannen min at han er jo mannen til Martha Sofie

…………….Tror jeg. Jo, det var vel det han hette han mannen hennes, var det ikke det da

Det sukkes fra sidekameraten min: Hvordan skal da jeg vite det

Jeg pjatrer videre om at jo,han heter Are og jeg er sikker på at han var flykaptein i Sas

Overbegeistret blir jeg, hopper nesten i flystolen

Det er jo nesten som å få hilse på Martha Sofie det

 

Vet dere hva jeg gjør

Jeg skriver en lapp

Hilse til fruen, Martha Sofie fra Mariann (Lillasjel)

Så fantaserer jeg om hvordan hun tar imot lappen

Hun slår hendene begeistret sammen og blir så glad

Jeg spør flyvertinnen om hun kan levere beskjeden og det kan hun

 

 

Når jeg så kommer på bakken og får på telefonen, sjekker jeg facebook

Og finner ut at Martha Sofies utkårede slett ikke er Are Wilhelmsen

Han jobber heller ikke som flykaptein i Sas

Jeg skriver til henne og forteller om lappen og vi ler godt begge to

Typisk meg å være så impulsiv

 

Men det er ikke slutt med det skjønner dere

Så sitter vi nå på flyet og skal til Heathrow

Og vi hører i høytaleren: Dette er kaptein Are Wilhelmsen

Herlighet, går det an

Jeg tror jeg lo meg i hjel

Vi flyr da ikke så mye med Sas og så møter vi på han igjen

I det jeg skal gå av flyet ser jeg at døra til cockpiten står oppe

Det er ingen som kommer bak meg akkurat da

Igjen slår impulsiviteten min til

Jeg durer frem og sier Are Wilhelmsen

Jeg spør om han fikk en kryptisk beskjed inn i cabinen for noen måneder siden

Nei, han hadde ikke fått noe beskjed

Jeg fortalte da historien og han lo godt han også

Og jeg ler hver gang jeg tenker på det

 

Jeg oppnådde ihvertfall å gi meg selv en god latter

Jeg sprudlet litt impulsivt akkurat som jeg bruker å gjøre

Men moralen i historien er kanskje en annen også

Vær aldri helt skråsikker på at du har rett

Det kan nemlig hende at hjernen din lurer deg uten at du er klar over det

I dag

Jeg opplever at mange nå tar kontakt for å få hjelp med energier

Noen føler at det er noe rundt dem, de ikke kan sette ord på

Som om det er mennesker der, men de ser dem ikke

Det kan være at de føler at noen står over skulderen deres

De hører folk som går i trapper eller at dører slår, som om noen kommer

Det er rett og slett fordi de er blitt åpnere

Dette skjer nemlig veldig ofte uten av i er klar over det

Ofte er det våre nære og kjære som vil si at de er der

At de passer på oss og gjerne vil ha kontakt

Da bestemmer vi selv om vi ønsker kontakt eller ei

Mange føler jo trøst i å snakke med de som har gått bort

Føl litt på hvem du tror det er og snakk med dem, som om de var her

Hvis du ønsker det

Hvis ikke, ber du om fred, setter grenser

Sier fra tydelig at du ikke ønsker nærvær

Er det andre, sterkere energier du får inn, be om hjelp hvis det føles riktig

Men vær ikke redd

Frykten er ikke noe vi vil ha

 

Mange suger lettere til seg av andres energier uten å være klar over det

De blir irriterert eller sliten uten helt å forstå hvorfor

Da er det lurt å tenke litt over hvem du har vært sammen med

Hvis noen har det vondt, kan det være det man har fått inn

At mye av det man selv kjenner på, ikke har noe med en selv å gjøre i det hele tatt

Mennesker i omsorgsyrker er ekstra utsatt siden de er  mye i nærkontakt med andre mennesker

 

Mange er engstelige for det som skjer med dem

Jeg føler veldig sterkt at vi skal ikke være redd

Det er ikke noe å være redd for

Enkle kjøreregler

Vi setter grense for oss selv

Vi sier inni oss at vi vil kun ha vårt eget

Vi ber kroppen rense oss for andres energier

Rense auraen vår så den skinner i rent, hvitt lys

Hvis man er sliten og gjør dette, vil det ofte føles mye lettere etterpå

 

En fin øvelse er og å sende gode tanker ut i verden

Se for seg kjærlighet og lys

Blåse det ut i verden som om man blåser såpebobler

Større og større bobler forsvinner opp i atmosfæren

Da fokuserer man på det gode og ved det gjør man ting lettere for seg selv

Og for de som er i sin nærhet

Vær bevisst en av de det er godt å være sammen med

I dag

Når vi er i Hellas og har tilgang til kjøkken spiser vi mye Halloumi. Det er en gresk grillost. Egentlig kommer den vel fra Kypros.

http://no.wikipedia.org/wiki/Halloumi

Den har enn litt sånn tyggegummiaktig konsistens og den smelter ikke så lett som annen ost og er derfor egnet til steking eller grilling.

Jeg skjærer den i skiver og steker den sammen med tomat og rødløk. Når jeg er i Hellas har jeg jo også tilgang til de nydelige grønnsakene de har der nede og det gir jo smaken en ekstra dimensjon som jeg ikke får her hjemme. Har jeg fersk basilikum bruker jeg også litt av det, eller basilikumolje.

Skinke er godt til, her flybåren fra Napoli

Jeg elsker varme stekte tomater

På en skive norsk hjemmelagd grovbrød, smaker dette fortreffelig en søndag morgen eller til lunsj eller som en kveldsrett, ja hele dagen om det så måtte være.

 

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon

Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av

Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat

Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har

Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden

Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

 

Det er hjertet ditt som er knust min kjære
Det ligger der i tusen biter
Knust av sorg og anger, hat til deg selv og dine handlinger
Disse bitene har du prøvd å fortrenge
Du vil ikke vite av dem
Du håper på at de kanskje forsvinner
Det gjør de ikke
Deretter har du lukket hjertet ditt
Sydd det igjen med like mange sting
Lukket og låst for de gode følelsene
Lukket og låst for kjærligheten til deg selv

Du må plukke opp igjen bitene
En for en
Noen er mikroskopiske små
Andre er digre som fjell
Hver bit må du blåse den vonde smerten ut av
Akseptere at det har vært en gang
Deretter tilgi og så putte biten på plass
Sakte men sikkert vil ditt hjerte heales
Du vil bli hel igjen

Du har nesten ikke smakt på følelsen av å være hel
Avmakten og selvhatet har vært for stor
Nå er tiden inne
Nå skal kjærligheten til deg selv få spire og gro
En bitteliten spire
Den må vernes og passes på
Som den mest dyrebare skatt i verden
Når du får alle bitene på plass, ja da skal du åpne hjertet ditt
På vidt gap i trygghet om at du er verd å bli elsket
Som den vakreste rose på jord
Slipper du dine torner på bakken
Åpne hjertet ditt
Elsk deg selv og alt du er
Både det som godt er og det som sårt er
Du dyrebare skatt på jorden
Nå har tiden kommet til å elske livet
Og deg selv
I dag

 

Lilleasjel har fått en ny samarbeidspartner

Hun heter Hilde Amdal Arnesen

Der finner henne på hennes hjemmeside og her på facebook.

Av og til trenger jeg nye bilder for inspirasjon så jeg er glad for dette samarbeidet.

Det er også fint med variasjon

Her er noen av de bildene jeg foreløbig har brukt fra henne

https://www.facebook.com/hildesgallerino?fref=ts

http://hildes-galleri.myshopify.com/collections/all

 

 

Jeg leter

Jeg leter etter det vakreste av det vakreste

Jeg leter etter lyset i sjelen

Det finnes ikke noe vakrere

Sjelen bærer kjærligheten

Kjærligheten til livet

Kjærligheten til menneskene

Hva kan vel være vakrere

 

Et bittelite lysglimt når det er mørkt

Et bittelite smil når alt føles tungt

Smilet er en bærer av vårt indre lys

Har du tenkt på det

Har du tenkt på at du lyser når du smiler

Har du tenkt på den virkningen det har på de du møter

 

Jeg leter etter lyset i sjelen

Det finnes ikke noe vakrere

I dag

Jeg har noe som kun er min

Det er sjelen min

Den kan ingen andre eie

Det er min oppgave å verne den

Blir jeg sjelløs, da er jeg ingenting lenger

Hva gjør jeg da på jorden

 

Sjelen min har kun et ønske

Det er fred

Fred i sinnet mitt

En velgjørende fred som fyller kroppen min

Det innnebærer og at jeg føler fred ved tunge avgjørelser

Jeg vet at jeg har tatt det rette valget

Alt er nemlig ikke bare solskinn og glede

Det vet vi vel, vi som har vandrer her en stund

Derfor er det ekstra viktig å finne fred med det som skjer

Fred må vi og finne med det som har skjedd

Det andre har påført oss av smerte

Vi må være villig til å la det gå

 

Frykten banket på døren

Troen åpnet

Det var ingen der

I dag