Det gikk ikke akkurat på skinner å komme seg hjem fra Rhodos.

Det begynte flott med en taxi som kjørte oss fint og flott ut til flyplassen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Innsjekk og sikkerhetskontroll gikk også i en fei.

Så begynte ventingen.

Vi fikk boarde, men ble stående ute og vente på buss.

Vi ventet og ventet.

Så kom vi på flyet.

For så å vente og vente, før vi fikk klarsignal til takeoff.

Motvind og 40 minutt forsinket, skulle vi ha bagasje.

Vi ventet og ventet.

Likevel ikke så ille.

Men……

Vi hadde bestilt hotell på Park inn, nå Radisson Red, for å sove noen timer, før vi kjørte hjem, 5,5 time.

Vi tuslet bort til hotellet, gledet oss sånn til å finne senga, klokken 2.15.

Vel vel

I det vi kommer inn i lobbyen, er det kjempelang kø.

Stillestående kø.

Vi ventet og ventet og ventet.

Til slutt forstod vi problemet.

De var overbooket.

De hadde ikke ledige rom.

Og når det er overbooket, svikter datasystemet.

Flere fikk rom og kom ned igjen og fortalte at det var folk på rommet allerede.

Etterhvert ble det mye latter midt i irritasjonen om hvem som måtte dele rom.

Jeg var snar og si at husk at det er ikke de som står i resepsjonen sin skyld.

Tålmodig og rolige stod de der og strevde med å finne rom.

Noen sjekket jo ut også og de prøvde å få vasket de rommene.

Flere gjentok dette, at la oss ikke ta ut irritasjonen på de som har en tøff natt på jobb.

Stakkars folk. De er nok glad når skiftet deres er over.

Til slutt ble det vår tur.

Men det hjelper ikke når de ikke har ledige rom.

Og nå var de blitt usikker når de tildelte rom.

De begynte å sjekke rommene, for ikke å sende folk til rom som allerede var opptatt.

Vi ventet og ventet og ventet

Klokka 5 tok vi avgjørelsen at nå var det nok.

Kanseller våre rom, gi de til noen andre, vi kjører hjem.

Og så tenkte vi at nå går det som smurt.

Vel vel.

Vi prøvde å bestille taxi for å komme oss raskt til p4, der bilen stod.

Og vi ventet og vi ventet.

Flere telefonsamtaler og taxi som kjørte til feil hotell.

Så påstod de at den stod ved hovedutgangen og ventet.

Da var det merkelig vi ikke så den, for der stod vi.

Til slutt kansellerte vi den og tok fatt på veien tilbake til flyplassen.

Så var det å vente på buss.

Men så kom det en maxitaxi og hurra, den kapret vi.

Til bilen kom vi.

Slutt på venting.

Nesten.

For når vi kom til Lillehammer måtte både vi og bilen ha mat.

Der var stekeplaten ødelagt så pølsa måtte stekes.

Vi kunne jo ikke annet enn å le.

Og det skal sies, vi har ledd og ledd.

For hva annet kan vi gjøre?

Det er jo ikke vits i å gremmes for da ødelegger vi jo humøret også.

Vel, nå er vi straks hjemme.

Hadde vi sovet på Gardermoen, ville vi ikke ha startet enda.

Og vi lagrer det i “husker du da vi”-bunken

Og så ler vi og mimrer

I dag

ps. Radisson, vi vil ha en gratis natt som betaling for opplevelsen.