I dag ble jeg inspirert av bildene til Hanna Jakobsen
Liker du puslespill
Det gjør jeg
Det å pusle sammen biter og se at det blir en helhet i det
En historie
Det er litt fint
Det er sånn livet er
Det er et puslespill
Ja vi har ikke en gang et bilde å se etter når vi begynner
Ikke får vi utdelt alle bitene heller
Vi får til og med feil biter av og til
Det er for at vi skal lære oss å se hva som ikke skal være med i vår historie
Det er ikke enkelt å luke bort disse bitene som ikke passer
De er jo der for en hensikt, nemlig å lære oss noe
Det er nemlig mange måter å lære på
Det er ofte vi må møte det motsatte av det vi ønsker oss, for at vi skal lære av det
Vi ser ofte ikke det som ligger rett foran nesen vår
Når vi opplever det ved hjelp av ubehag, eller at vi blir lei oss, ja da får det vår oppmerksomhet
Vi mennesker er sånn
Det vante sklir bare forbi oss
Vi griper ikke tak i det
Det må uforutsette ting til, for at vi skal skjønne
Ser vi ikke det ofte
Vi vet jo hvordan ting skal gjøres eller ikke gjøres
Vi leser om det og nikker gjenkjennende, men gjør vi noe med det
Av og til kanskje
Eller vi prøver en stund og så blir det borte igjen i hverdagens mas
Vi må hekte oss på igjen
Det er da vi trenger disse bitene som kommer dalende ned foran oss
Tegn kan man kalle det
Det er en bok du skal lese, en venn du skal møte, et program du skal se
Små tegn som leder deg rett vei
Når du er inne på denne veien og du har fått noen nye biter i puslespillet ditt, ja da flyter du avgårde
Ofte er det som om alle bitene passer på en gang
Det er en merkelig følelse
Nå skjønner du hvorfor den forrige biten var feil, den du var så sikker på skulle passe
Slik pusler vi oss fremover
Er det ikke litt fint
Vi må ha tålmodighet
Ting skjer ikke før vi finner den riktige biten
Vi må ofte vente
Vi trenger ikke å ha det så travelt
Vi må stole på at bitene dukker opp akkurat når de skal
Vi vet at de bitene som er feil, de kan vi kaste, vi må bare gjenkjenne de
Vi kommer i mål
En dag er bildet ferdig
Ditt puslespill viser din historie
Ditt liv
I dag
Jeg forstår hva du mener med innlegget ditt. Om biter som faller på plass osv. Men når de første tredve årene av livet ditt nærmest har vært et kaos av biter – da er det vanskelig å fatte at noe i det hele tatt kunne bli en helhet.
Puslespillet ble lagt hos meg også, men du verden hvor lang tid det tok.
Torhild Elisabeth Granli: Ja, ikke sant, men det er spennende også å oppleve det. De rareste bitene er de du er sikker på passer, men så skal de ikke være med. Jeg var nesten 50 jeg også før jeg begynte å sette sammen bitene:)
Jeg tror vi aldri blir HELT ferdige med bildet… det vil vel alltid komme noen nye brikker som ser ut til å passe inn 😀
Nydelige bildet! 🙂
ravn73: Ja, ikke sant de er fine ja:)
frodith: Jo, vi blir ferdige en dag:) Da er vår historie på jorden over, det er siste biten:) Så jeg håper jeg har mange biter igjen:)