Hvor går jeg hen nå
Det er som om jeg endrer takt
Endrer til min egen rytme
Det som før føltes annerledes blir enda mer annerledes
Tankene endres
Ordene slynger seg rundt meg som en slyngplante
Rundt og rundt
Ord og bilder
Hvem er det de tilhører
Hvorfor daler disse menneskene ned hos meg
Hva vil de meg
Det er som jeg drømmer i våken tilstand
Mer og mer trekker jeg meg inn i meg selv
Mye føles falskt, uekte, inget nærvær
Fasader
Jeg søker innenfor
Innenfor skallet
Det er der kimen er, ektheten, sjelen
Det som før interesserte, blir nå kjedelig
Det gir ingen substans
Det flyter forbi som flyktige skyer
Jeg ser dem i det de passerer
Orker ikke reflektere over dem, tar dem ikke inn
Hvor går veien min nå
Hvem er jeg
Jeg er en annen, men likevel meg
Eller er jeg på å vei til å bli meg
Men på en merkelig måte, føles det som om sjelen min danser
Selv når jeg gråter over min utilstrekkelighet, smiler den
Det blir bra, kviskrer den til meg
Vær ikke redd, lille venn, det blir bra
Du må bare tillate
Flyt med og tillat endringene som kommer
Det er ikke alt du vil forstå
Det gjør ikke noe
Flyt med, lille venn, flyt med
Ha tillit
I dag
Gjenkjennende <3
Marianne S Øverland: <3 Ja, det tror jeg nok
Jeg tror vi ALDRI blir helt ferdige med å bli OSS, og heldigvis for det… Selv om vi har en kjerne, så tror jeg vi stadig bli noe mer, noe nytt og noe enda mer OSS etterhvert
Men av og til er det også en utfordring denne endringen
frodith:
En evig utvikling må til. En evig dans… Hvis ikke så stopper vi opp, og da tenker jeg faktisk på høst hvor alt går i dvale eller dør.. Så lenge bevegelsen er der.. Ja da er det håp..
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det er nok veien vi må gå