Jeg hadde et menneskemøte

Jeg får opp en episode fra vedkommendes barndom

Alvorlige hendelser i familien gjør piken usynlig

Fra det ene øyeblikket til det andre, er livet snudd opp ned

Ingen ser henne lenger

Hun tar på seg flinkpike- kjolen sin

I alt hun gjør, fokuserer hun på å være best

Ubevisst gjør hun alt hun kan for at de skal se henne igjen

Opplevelser som barn tar vi oftest med oss inn i voksenlivet

Piken er blitt stor

Flinkpike- kjolen vokser med henne

Idrett, jobb, hus og hjem og barn

Lite tenker hun på seg seg selv

Bestandig alle andre først

Pliktoppfyllende, ærekjær

Ingen skal få noe å utsette på henne

Får hun komplimenter, preller de av

Hun tror ikke på de, for hun føler seg fortsatt usynlig

Også i jobbsammenheng, føler hun de ikke ser henne

Andre går først, uansett hvor pliktoppfyllende hun er

Det er på tide å snakke med den lille piken

Nå er tiden inne til at vi skal se henne

Hun er ikke bare to år inni oss, men år for år vokser både hun og  flinkpike- kjolen

Vi tar henne på fanget

Vi ber henne om unnskyldning for vår uvitenhet

Det skjedde så mye, vi greide ikke med alt

Hun var så snill at hun ble usynlig for oss

Hun stilte ikke krav, derfor ble hun glemt

Vi lar henne fortelle

Alt hun ønsker å si oss

Barn, tenåring, voksen

Vi ser hvordan hun vokser i armene våre

Fra å være en liten pike, til å bli en vakker selvstendig kvinne

Nå er det på tide hun tør å vise seg frem

Når man har vært usynlig så lenge, kan det være litt skummelt å bli synlig

Men vær ikke redd, du lille pike

Vi ser hvor vakker du er

Vi ser hvor flink du er

Tillat deg nå å senke kravene litt til deg selv

Du må ikke være verdensmester for å være bra nok

Av og til er akkurat passe, mer enn nok

Forundringen din vil bli stor når du oppdager at da endres også de rundt deg

Nå vil de se deg

I dag