Du verden hvor jeg leter
Jeg leter desperat
Hvor er dere blitt av
Ordene mine
De poetiske ordene som faller ned i hodet mitt
De er der ikke for tiden
Jeg savner dem så
Jeg vet hvorfor de er forsvunnet
Jeg stresser og kaver med ting
Grubler og funderer
Da har jeg ikke kontakt med meg selv
Jeg har ikke kontakt med kilden inni meg
Det er jeg selv som sperrer veien
Jeg har gjort det før
Jeg gjør det nok igjen
Fyker opp i luften, mister bakkekontakt
Ro deg ned igjen nå, lille venn
Ro deg ned
Stress ned, du trenger ikke mase sånn
Livet er her
Rett foran nesen din
Du får ikke gjort mer om du stresser med det
Fall til ro
I deg selv
Nyt dagene dine
I dag
8 kommentarer
Har det sånn innimellom jeg også, skriving går ikke like lett alltid. Men kommer det et ord bare…så kan jeg gå å sutte på det en stund, og plutselig så kommer det noe fint. Når tiden er inne. Men i mellomtiden koser jeg meg med bilder og annet her inne
Så fint. Jeg er også der nå, syns det er vanskelig å skrive, og stresser litt med det, mange bekymringer. Men har jo bare dette øyeblikket, og akkurat nå er det jo ikke så mye å bekymre seg over.
Anne Linn: Ja, det er sånn innimellom
Det er dette å la være å tenke og ha tro på at alt ordner seg , ikke bestandlig like enkelt 
frodith: Ja, jeg girer meg litt opp av og til. Tror det har litt sammenheng med at stoffskiftet blir litt høyere, da er det som om jeg går på et annet gir, er ikke nedpå liksom. Men det hjelper å skrive det, føler det falt litt på plass da:)
Skrivekløen kommer og går. Det er ikke alltid ordene kommer like lett…. Du har nevnt at du har travlere dager enn du har vært vant til på lang tid, og da er det vel ikke så rart at overskuddet til å skrive blir litt mindre en periode.
karidansen: Ja, jeg blir litt på et ekstra gir, mister bakkekontakt, men har meditert en del nå, det hjelper :9
Av og til passer det bare ikke å skrive. Det har jeg opplevd. Og av og til har jeg mye å skrive om, men får det ikke til. Det skjedde nylig. Innlegget ble litt rotete, men jeg valgte å legge det ut likevel.
Alt til sin tid. Og tiden, den kommer
Eva: Jeg elsker når ordene daler ned men jeg skjønner at når jeg flyr høyt der oppe så stenger jeg for de. Jeg har ikke meditert på en stund, men nå er jeg i gang igjen og da lander jeg igjen. Er litt avhengig av det for å roe kroppen og gi den energi