Det er ikke alt jeg skriver som jeg skriver til meg selv.  Av og til når jeg har menneskemøter kommer det ord også til dem. Likevel er ordene universelle, de treffer oss alle. Denne kategorien som jeg har kalt lille venn, er mye fra disse møtene. Disse møtene sjel til sjel, der noen tør å vise seg frem på sitt såreste, betyr mye for meg. Det å bli vist den tilliten rører meg langt inn i hjertet. Det treffer en kilde i meg som er så dyp og som derfor gir meg ordene. Takk til alle de som tør å være så modig.

Du må ha tro,lille venn

Du må ha tro på at du klarer

Du er sterkere enn du tror

Du må bare finne kraften din

Den er inni deg

Du har bare stengt den inne så altfor lenge

Men nå har tiden kommet, lille du

Nå har du fått dine blanke ark og helt nye fargestifter

Ta nå en av de i hendene dine

Tegne din første, aller første krusedull

Se så på den og le

Le så høyt du bare klarer

Latter har en helbredende effekt

Den frigjør gode hormoner i kroppen din

Gir deg velvære

Du klarer dettte, lille venn

Du klarer det skjønner du

Det ser bare så svart ut akkurat nå

Men lyset ditt brenner inni deg

En bitteliten flamme

Den skal du ta godt vare på

Verne om den som det var det kjæreste du eier

Så vil den flammen få vokse seg størrre

Sakte men sikkert

Etterhvert kan du krype ut av hulen din

La oss få se deg

Du er verdifull skjønner du

Det er bare du som ikke helt har forstått det

Du har et hjerte som banker der inne

Det gjør det av en årsak

Du tilhører her på jorden

Du har oppgaver du skal utføre

Du må bare komme til krefter først

Sakte men sikkert må du krype ut av skallet ditt

Da kan du forvandle deg selv til den vakreste sommerfugl

Du må bare ville det

Du må ønske det av hele ditt hjerte

I dag