Å lille venn
Jeg ser du gråter
Store dråper nedover ditt kinn
De renser deg de tårene, skal du vite
De renser bort sorgen din
De lindrer din smerte
Du har valgt å bære så mye
Ikke bare ditt eget, men også for de du har kjær
Ubetinget kjærlighet
Hjertet ditt smertes
Tiden er nå kommet til å gi slipp
Klippe trådene
Som fugl føniks steg ut av asken, skal gudinnen i deg, tre frem
Sakte, men sikkert skal du ta tilbake kraften din
For kraft har du mye av
Du har bare ikke helt forstått det enda
Visdom bærer du i ditt hjerte
Stor visdom
En dag vil du se tilbake
Du vil takke for lærdommen som er blitt gitt deg
Ta nå imot det som blir gitt deg
Sakte, men sikkert skal Hjertet ditt nå bli helt igjen
Pusles sammen bit for bit
Hver bit til riktig tid
Akkurat i det øyeblikk du er klar for det
Vær klar over det, lille venn, høyt elsket du er
Gråt dine tårer med stolthet
Hvis du kjenner etter, vil du føle oss rundt deg
Med ømhet og inderlig kjærlighet stryker vi de bort
Tåre for tåre
I dag
For et fint dikt.:)
Kjempe flott skrevet <3
Jeg fikk et bilde av et smykke jeg hadde en gang. Et i gull. En engels passer på et lite barn som sover.
Det kom nå når jeg leste teksten din.
Kommer mye fram når jeg leser dine ord.:)
Maren Helgemo: Takk
Jeanette Myren: Takk <3
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Er så glad for det du skriver her, for ofte er jeg i tvil som sikkert alle andre. Har jeg mer å skrive om, blir det for mye om igjen det samme, ikke alt er jeg like fornøyd med,osv. Men så tenker jeg at følger jeg hjertet er det noen jeg når, inklusiv meg selv, så det gir meg drivkraft til å fortsette. Ofte vet jeg heller ikke hva jeg skal skrive, men så dukker ordene opp, slik som på denne. <3
Tvilen kjenner vi nok alle på mye, men innleggene dine tror jeg når mange. Jeg finner i alle fall mye som passer inn i mitt liv i tekstene dine. Det er masse å lære uten tvil. Flotte tekster og bilder som passer sammen.
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: tusen takk
vakkert skrevet <3 Du rører stadig noe i meg <3
passion4lifeandtravel: Tusen takk <3
Så nydelig sagt!
Margrethe Bjåstad: Takk