Som jeg har sagt utallige ganger så bruker jeg bloggen som egenutvikling
Dette er viktig for meg å poengtere
Hvorfor
Jo, fordi du skal vite at fordi om noe er riktig for meg, kan det være feil for deg
I det siste har temaet vært bergogdalbanen av følelser som har vært i høst
Det viser seg at mange av oss går gjennom mye av det samme
For min del har det løsnet nå
Jeg har mer fred med meg selv igjen
Jeg får beskjeder selv inne i hodet mitt
Fra min indre visdom eller fra en annen plass
Det er vanskelig å vite hvor det kommer fra
Men vi mennesker er rare
Vi stoler ikke bestandig på oss selv
Da er det fint å få bekreftelser fra andre
Da føles det mer virkelig
Det er derfor fint å kunne lytte til hva andre har å fortelle deg
Samtidig må du kjenne på hvor riktig det er for deg selv
Men så er det en felle å gå i
Vi gir gode råd og hjelper hverandre
Samtidig må vi huske at det er bare gode råd
Det er ikke noe vi kan lære andre
De må finne lærdommen selv
Dette er ofte vanskelig å huske og å leve etter
Jeg blir ofte veldig engasjert
Jeg hiver meg ut i debatter
Jeg irriterer meg, jeg blir lei meg, jeg blir oppgitt
Det er da noe skjer med oss
Da har vi plutselig fått et behov for å prakke på noen andre det vi mener
Plutselig tror vi at det vi mener er det helt riktige for alle
Vi går i egofellen
Etter et tidligere innlegg fikk jeg noen fine ord fra Marianne Sandvik Øverland
Hun sa: Hva ville kjærligheten valgt?
Det var noen aldeles herlige ord
Hva ville kjærligheten valgt
Hvis vi er sur på noen, irritert eller lei oss
Hva hvis vi da stiller oss dette spørsmålet
Hva ville kjærligheten valgt
Da vil noe skje i hodet vårt
Vi vil kunne snu på tankene våre
Det er nemlig i eget hode det meste sitter
Vi er medskapere til det som skjer rundt oss
Hemmeligheten er å finne fred med oss selv
Hvis vi er glad i oss selv, da har vi ikke behov for å fremheve vår rett
Vi er ikke avhengig av anerkjennelse fra andre
Da kan vi la andre få gå den veien de ønsker
Det er ikke noe vi har noe med
Det er en vanskelig balansegang dette
Vi mennesker er jo en bunt av følelser
Satt sammen med en hjerne som analyserer
Tilsammen danner dette den personen vi er
Den vi gjerne vil være
Jeg vil gjerne ha fred inni meg
I dag
Jeg tar også i dag med ordene fra Bente Pettersen som hun skrev når jeg sukket over læringen og lurte på om det ikke snart var nok dumper å falle ned i :
“Tja, det spørs hvor mye du trenger å lære. Så lenge du kjenner du reagerer på andre, og ser ned på deg selv eller andre, så lenge du ikke er fornøyd med livets utfordringer, så lenge du har frykt eller behov for å kontrollere eller fremmheve dine meninger.. Så lenge du ikke kjenner at du er fullt å helt i kjærlighet til alt…….. Så vil det fortsette… ” http://www.bentepettersen.com/
JA, viktig å la andre finne sin vei, og vi vår egen. Man kan vel trenge litt anerkjennelse for den man er, selv om man har aldri så mye fred med seg selv. Alle trenger litt oppmerksomhet på det man er, at det er bra
Men det viktigste er hvordan man selv har det med seg selv <3:-)
frodith: Ja, når man har fred inni seg så trenger man ikke noe fra andre, det faller liksom bort:)
Så godt å lese før natta
På tur til å glemme å elske meg selv igjen ( selv om jeg ikke var helt der enda, men det er målet) for jeg skjønner etterhvert at er nøkkel til å gi helt slipp på det trekker en nede. Å bli herre over egne øyeblikk av lykke uavhengig av andres anerkjennelse. Takk for ordene og tankene
<3 Ikke strev med å være helt der hele tiden, bare gled deg over de øyeblikkene du får til , helt i mål kommer vi aldri. Vi er mennesker vettu, ikke roboter. :) Magnhild Sandstad: