Camron Wright, En lykkens dag
For meg var det en lykkens dag, å få lese denne boken. Det var den vakreste leseopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Jeg har lest mange sterke bøker i år, men denne er både sterk og trist og god og full av håp, på samme tid. Jeg smilte og jeg gråt om hverandre.
Det er ingen feelgood dette, bare så det er sagt. Det handler om en familie som bor på Stung Meanchey, den største søppelfyllingen i Kambodsja. Den er nå stengt av myndighetene som har anlagt en ny søppelfylling, men der er det forbudt å bo.
Vi følger delvis en virkelig historie, men også ispedd forfatterens historie om læreren Sopeap.
Sønnen til Camron Wright har lagd en dokumentarfilm om de som bodde på søppelfyllinga og boken er derfor delvis om de samme personene. Vi får også se bilder av de i boken, noe jeg syntes var veldig koselig.
Her er siden til sønnens film, River of Victory
Vi får også høre deler av Sopeaps opplevelser under revolusjonen. Jeg leste I skyggen av Banyantreet, Vaddey Rattner og anbefaler også den på det varmeste. Rattner forteller sin historie fra revolusjonen og det er rett og slett grusomt å lese, men også den boken er svært vakkert skrevet, selv om det også er svært vondt å lese den.
Her er da jeg leste den:
http://lillasjel.blogg.no/1428661997_bker_lest_april_2015.html
Sitat fra En lykkens dag:
Folk går bare til de stedene der de først har vært i fantasien, sier hun, som om hun nettopp har delt universets hemmelighet. Kanskje undervisningen kan hjelpe deg på den måten. men du må først se det, føle det og så tro på det. når du gjør det, kan du bli overasket over hvor det fører deg.
Sitat:
Ord gir våre innerste følelser en stemme. ord har både startet og stanset kriger. Ord har bygget og tapt formuer. Ord har spart og tatt liv. Ord har vunnet og tapt store kongedømmer. Selv Buddha sa: Hvert eneste ord vi uttaler, burde velges med omhu, for folk ønsker å høre dem og bli påvirket av dem på godt og vondt.
…………..
Ord er som tauverk, sier hun endelig. Vi bruker dem til å trekke oss opp med, men hvis vi ikke er forsiktige, kan de binde oss fast , noen ganger av våre egne handlinger.
Sitat:
Sopeap har sagt at litteratur har makt til å forandre folks liv, hode og hjerte.
Det eneste som forundrer meg litt er bildet utenpå boken, det passer liksom ikke i det hele tatt med handlingen
Her sitter jeg så litt bedrøvet men lykkelig likevel. Lykkelig fordi jeg er så heldig at jeg elsker å lese og får sånne skatter i hendene, og bedrøvet fordi nå får jeg ikke følge Sang Ly videre.
Hva i all verden skal jeg lese etter dette. Men heldigvis har jeg mye å velge mellom, så noe blir det nok utover kvelden.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.
Her kan du lese litt mer om boken
http://www.forlagsliv.no/underholdning/2018/01/02/en-lykkens-dag/
https://www.cappelendamm.no/_en-lykkens-dag-camron-wright-9788202548544
For Ki Lim og Sang Ly er hver dag en kamp for å overleve. De bor på Stung Meanchey, den største kommunale søppelfyllingen i Kambodsja, og livnærer seg ved å plukke søppel som kan selges videre.
Som om ikke livet var vanskelig nok, må de også bekymre seg for sitt kronisk syke barn, Nisay, og utgiftene til dyr medisin som ikke virker.
Når det ser som mørkest ut, oppdager Sang Ly at den gretne kvinnen som kommer og krever inn husleia har en stor hemmelighet. Hemmeligheten setter i gang en bølge av hendelser som vil endre livet til alle som blir truffet av den.
En lykkens dag er en fortelling om håp, om én kvinnes kamp for å redde sønnen og en annen kvinnes mulighet til forsoning.
Her er familien vi følger i boken, Ki Lim og Sang Ly og lille Nisay, som er så syk
