Lillasjel

Jeg har et bitte lite rom

Der er det så fint å være

Ja, det er kanskje ikke så lite heller

Ikke når jeg tenker meg om

Det rommer nemlig så veldig mye

Det lille rommet er i mitt hjerte

 

Jeg bruker å gå inn i det rommet

Jeg lukker mine øyne og ser det for meg

Så tar jeg inn de bildene som kommer

I dag er rommet helt gult når jeg kommer inn

Alt er gult, skinnende gult

Jeg går ned den lille trappen min

Der jeg bruker å sitte

Jeg blir så overasket

Det sitter en og venter på meg i dag

En pike

Litt større enn meg selv

Når jeg går inn i mitt hjerte, er jeg nemlig en liten pike

Hvorfor vet jeg ikke

Det er som om jeg legger fra meg min voksne fornuftige verden

Jeg trår inn i en annen verden, en mer åpen verden

En verden fylt av nysgjerrigheten og undringen til et barn

 

Men det var den piken

Hun har mørkt, langt hår

Jeg kjenner henne ikke, men hun føles kjent, så  kanskje har jeg en liten anelse

Hun sier hei, jeg har ventet på deg

Jeg setter meg ned sammen med henne

Det føles så naturlig at vi skal sitte der sammen, hun og jeg

Plutselig er det gule borte

Vi ser utover verden

Vi ser fjellene, sjøene, solen, trærne, husene og alle menneskene

Det er som om vi sitter høyt der oppe og skuer ned på verden

 

Vi sitter sånn litt i taushet

Kjenner likevel at det er godt å være sammen

Begge sitter med hendene rundt knærne, som piker ofte gjør

Skal vi leke, spør hun

Vet ikke svarer jeg, jeg vet ikke om jeg vil leke akkurat nå

Jeg har bare lyst til å sitte her litt

Så da sitter vi der

Sammen

Det er ganske så fint

Det er et godt felleskap

Det er visst noe vi skal dele

Der inne, langt inne i mitt hjerte, har vi noe felles, hun og jeg

Vi har ikke ordene riktig enda

Kanskje får vi de ikke

Man akkurat der og da, betyr det ikke så mye

Det eneste som betyr noe er at vi vet

I dag

 

 

Jeg møter en del unge jenter

Unge jenter som har hele livet foran seg

De er så vakre

Det lyser av dem

Det er nesten så jeg blir misunnelig

Jeg tenker på alle muligheter de har

Tenk å starte letingen etter hvem de er så tidlig i livet

 

Det er bare det at noen av dem er så ulykkelige

Vanskelighetene tårner seg opp foran dem

Det er ikke så enkelt å se klart

Det er nå engang sånn at vi ikke ser bak neste sving

Men jeg ser lyset skinne i dem

Jeg hører de snakke

Reflektert og voksent reflekter de over livet

Over det som de møter i hverdagen

Om forholdet sitt til foreldre, kjæreester og livet i seg selv

 

Jeg føler meg ydmyk

Takknemlig over at de vil dele

Jeg er på lærdommens vei

Jeg ser at de har mye å lære meg

Mye også jeg kan reflektere over

Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe dem

At jeg kunne åpne dem opp, så de fikk se styrken de har inni seg

At de kan se alt det vakre de bærer på

At de kan se at sjelen deres vokser seg sterk og solid

At de engang vil være der når noen trenger en hånd å holde i

Da vil de vite hvordan det føles

De kan bruke sine erfaringer

De kan la lyset sitt skinne

 

De må gå veien selv

Jeg kan vandre et stykke ved deres side

La dem vite at jeg er der

Men det er så lite

Jeg føler meg så utilstrekkelig

Men jeg vet

Jeg vet at de må finne det selv

De må lete med lys og lykter etter veien

Om den føles aldri så mørk og smal og svingete

Sakte, men sikkert må de krongle seg frem

Så håper jeg for deres skyld at veien blir bredere

At den blir lysere og lettere og full av glede

Det ønsker jeg dem av hele mitt stolte hjerte

I dag

Kroppen vår er ganske så merkelig

Av og til setter den opp veisperringer i underbevisstheten din

Dette er det veldig mange som ikke er klar over

Samtidig er det viktig å lytte til kroppens budskap

Den er også ganske så vis

Det er bare det at noen ganger går den seg rett og slett fast

Den er så opptatt av å passe på oss, at den overdriver

Den blir som en gammel bekymrret bestemor

Å avsløre den er litt av en utfordring

Vi må finne volumknappen og få skrudd opp litt i takt med at helsen blir bedre

Hvis ikke blir vi stående på stedet hvil

 

Jeg er nå mye friskere enn jeg har vært de siste årene

Jeg greier mye mer enn før

Jeg må derfor øke aktivitetsnivået

Jeg må tørre å gjøre mer

Men det er ikke så enkelt å få til

Kroppen min passer nemlig veldig godt på meg

Den jobben har den jo hatt nå i noen år

Den skal passe på at jeg ikke gjør for mye

Det har den nemlig dårlig erfaring med

Den vet at gjør jeg for mye, da går jeg en tur ned i kjelleren

Dit vil den ikke flere ganger

Den er derfor veldig opptatt med å fortelle meg at jeg trenger hvile

Den innser ikke at jeg ikke trenger like mye hvile, som jeg gjorde før

 

 

Det rare er at aktivitetsnivået er blitt presset opp av seg selv

Barnevaktoppdrag, besøk, selskaper, arbeid, det hagler inn

Ja, kanskje ikke så mye for alle andre, men for en som synes et oppdrag i uken er mer enn nok, så er det mye

Mens kroppen protesterer høylytt og roper om å hvile

Sakte, men sikkert ser jeg derfor at jeg greier så mye mer

Jeg kan ikke høre på kroppens rop hele tiden

Den må lære noe nytt

Den må rett og slett lære at skal jeg bli frisk, må jeg være mer aktiv

For nå er kroppen friskere

 

Det er en ganske så tricky sak dette

Vi har så lett for å lure oss selv

Noen ganger gjør vi for lite

Andre ganger for mye

Gjør vi for mye, for mange ganger, setter kroppen bremsen på

Vær derfor obs på at du prøver av og til å slippe bremsen litt opp

Vær obs på veisperringene som kroppen har satt opp

Kanskje tiden er inne til nå å forsere noen av dem

Vær likevel årvåken og passer de i forsiktig tempo

Øk farten veldig forsiktig

God tur videre

I dag

 

Hva skjer når vi blir utbrent

Nå kan jeg ikke snakke ut fra meg selv, for jeg har ikke vært der

Ja, jeg har manglet energi

Vært kraftløs og tom, men ikke utbrent

Så dettte er kun mine tanker

Men de kom etter det innlegget jeg hadde før en dag

http://lillasjel.blogg.no/1428830577_12042015.html

 

Er det de som har store forventninger til seg selv som møter veggen

De som strever og strever etter å være perfekt

Skuffer de seg selv så mange ganger, at til slutt greier de ikke mer

Ja, jeg bare spør

Jeg har ikke svarene

Skjer det at de som tar livet med ro, blir utbrent

Skjer det i fattige land der de ikke eier flisa i veggen

Er det her i vesten at dette blir mer og mer utbrent

 

Jeg har en mistanke om at de kan være høysensitive

Høysensitive har store følelser

De er opptatt av å være flink, å yte, for enhver pris

Alle skal være fornøyd

Alt skal være riktig

Er det den stadige higen etter dette, som sender de dypest ned i kjelleren

Eller er det andres krav

Andres krav, er til syvende og sist våre valg det også

Hva vi velger å respondere på

Spør deg selv, hvor store krav stiler du til deg selv

Hvilken følelse får du når du ikke lykkes i det du foretar deg

Tenk litt over det

Gi deg selv rom til å være deg selv, uten at du må være perfekt

Kanskje akkurat passe kan være nok

Det er kun du selv som kan snu

I dag

 

Det første jeg sier når jeg får et medmenneske i healingstolen er:

Her er det du som er sjefen

Du bestemmer alt

Vil du snakke, så snakker du

Vil du tie, så tier du

Vil du sove, så sover du

Hvis du vil snakke, er det opp til deg hva du snakker om

Av og til stiller jeg spørsmål, og da kan du velge om du vil svare eller la være

Jeg forteller også at jeg styrer ingenting

Jeg åpner opp for healingenergiene

Jeg forteller at hvor de går og hvordan de virker, kan ikke jeg påvirke

Kanskje vil det være til god hjelp, kanskje ikke hjelp i det hele tatt

Oftest går jeg i en lett transe

Da sitter jeg med lukkede øyne og konsentrerer meg om energiene

Kjenner på de liksom

Lytter om jeg får beskjeder

Ofte gir nemlig kroppen som sitter der fra seg informasjon

Dette tror jeg ikke den hadde gjort, hvis det ikke hadde vært viktig

Den gir ikke fra seg informasjon hivs den i stolen ikke ønsker det

Dette styrer vi selv

Ingen trenger å være redd for å bli “avlyttet”

Det er ikke sånn at jeg vet hva noen tenker

Hvis jeg føler at det er riktig, kan jeg derfor spørre

Har du vært vitne til en brann når du var barn

Har du vært i en alvorlig bilulykke

Jeg er svært forsiktig for jeg vil ikke presse noen

Samtidig tror jeg nok at kroppen forteller dette fordi den opplevelsen har satt seg i sinnet

Som en lten energipropp som har fått vokst seg større

Den trenger derfor å gå

Det gjør den ved å få kommer frem

Ofte skal det ikke mer til

Er det mer alvorlig, bør de oppsøke faglig ekspertise

De som kommer til meg og sliter psykisk, får bestandig det rådet

Jeg gir meg ikke ut for å være noe psykolog

Healing er ingen tryllemiddel

Det er kun et hjelpemiddel

Skal man bli frisk må man ofte gjøre en innsats på ulike områder

Man må hjelpe til selv ved å gjøre de endringer som skal til

Ofte er det mange ting som trenger å komme på plass

Det er sjelden nok kun å få healing og så blir man frisk som en fisk

Som regel er det en hjelp på veien

Hvis man ikke ønsker det, da hjelper det sjelden

Man får små biter og så setter man det sammen som et puslespill

Ved å samarbeide er det lettere å få bildet helt

Når kroppen samarbeider og gir fra seg sånne biter, da er det veldig fint

Så må man sammen lytte og pusle

Likevel er det slett ikke sikkert at man blir helt frisk

Men det som er målet, er å få det best mulig i den tiden man har på jorden

Livet er som et puslespill

Eller som Forest Gump sa det, a box of chocolat

Hver bit er ulik, med ulike smaker

Noen er gode, noen ikke, og vi vet ikke hvordan vi smaker før vi tør å prøve dem

Sammen danner de en konfekteske, vårt liv

Takk for at jeg får være en liten bit i ditt puslespill

I dag

#healing #husrens #energi #fjernhealing #åndelig #spirituell

To små føtter tripper rundt meg

Og jeg tenker

To små føtter, to store føtter, fire føtter, seks føtter, åtte føtter

Sammen danner vi verden

Alle levende vesener

Vi lever sammen i et mangfold

Det er så fint

 

Toleranse, medmenneskelighet og varme

Måtte det vokse og gro

At vi sammen kan endre verden til å bli bedre

Jobbe sammen mot et felles mål

Forstå at vi da må endre oss selv

Vi må endre vår måte vi tenker om andre

Vi må tenke mer med kjærlighet fremfor fordømmelse

Fremsnakke fremfor baksnakke

Det ligger mye energi bak hver en tanke vi sender ut

Vi må derfor lære oss å tenke de rette tankene

La tankene våre endre måten vi er på

Da vil vi få det så mye bedre med oss selv

Samtidig vil også de rundt oss få det bedre

 

Ta deg i det neste gang du vil klage over noe

Analyser det litt om det er noe å klage på

Eller har du det egentlig godt, så det du tenkte å sukke over, var det en bagatell

Er det noe viktig, da må du aksjonere, sette grenser

Hvis ikke la det gå

Erstatt det med det som er bra

Vi har nemlig en tendens til  å få det vi tenker på

 

Tankene har mye mer kraft enn det vi er klar over

Velg de derfor med omhu som om du prøver klær i butikken

Se om de passer

Se i speilet om de tar seg godt ut på deg

Se til at du er penest mulig

Ikke bare utenpå, men innenpå også

I dag

 

Da er farveldagen over

Vi har sagt farvel til en vi var veldig glad i

En annerledes dag

En dag fylt med vemod, savn, sorg, men også masse kjærlighet og varme

Disse dagene kommer om vi vil eler ei

Vi rår ikke med dem

Det er større krefter som er i sving

 

Denne gang var det et fredelig farvel

Heldigvis

Det er ikke døden vi frykter mest

Det er sorgen og savnet etter de vi har kjær

Det er da vi må ha fokus på minnene

Vi må ha fokus på det vi har fått, ikke det vi har mistet

Vi må gjemme dypt inne i hjertene våre alt det som godt var

 

 

Det mennesket som nå ikke er her mer

Det gav meg så mye  kjærlighet

Stod opp og forsvarte meg når jeg fikk kritikk

Godtok med kjærlighet våre ulikheter

Så meg som den jeg var inni meg

Kanskje før jeg så det selv

Vi hadde en nærhet som vokste seg sterkere med årene

 

 

Det rare er at når jeg nå sitter her med savnet, er noe annerledes

Minnene er her istedet

Jeg ser for meg det som har vært

Nå er hun plutselig blitt ung igjen

I minnene er det full aktivitet

Den kroppen som var sliten, er borte

Sjelen er tilbake der den skal være

Hjemme

Tilbake i kjærlighet der vi skal være

Farvel og takk for alle gode minner

I dag

 

Dette er en annerledes dag

En helt annnerledes dag

Det er noen sånne i livet vårt

Det er dager som er full av følelser

Vemod, kjærlighet, sorg og smerte, alt på en gang

Vi styrer ikke disse dagene

De bare kommer

 

Vi bør ikke fortrenge noe disse dagene

Å holde inne er ikke noe lurt

Å legge følelser på lager er ikke noe alternativ

Vi vil ikke at det såre skal vokse seg stort inni oss

Det vi kan legge på lager er gleden

Gleden over det som har vært

Gleden over det som er blitt gitt oss av det gode

Gode minner som gjemmes i hjertet

 

Vi mennesker søker ofte de store bragdene i livet

De som skal gjøre oss berømte, sette spor etter oss

På sånne dager ser vi at man trenger ikke være berømt for å sette spor

Man kan bare være seg selv

Det vil si hvis man er fylt av godhet og kjærlighet

En indre varme og fred som de rundt deg suger til seg

Som gjør at de føler seg vel i ditt selskap

Det er nemlig det fineste av alt

Jeg er så takknemlig for at jeg har fått oppleve det

Dette er en annerledes dag

I dag

 

Hvem er det som sitter inni meg

Denne prater hele tiden

Forteller meg alt hva jeg skal gjøre

Og ikke gjøre

Den forteller meg hva andre gjør også, og hva andre tenker

Og vettu, den lyver

Det er ikke sant alt den forteller meg

Noen ganger blir jeg lurt

Det er derfor en liten luring som sitter inni meg

Men som oftest er denne ganske så lur

Ja, lur som smart altså

Men det hender altså at den er en luring, som lurer meg

Da går jeg fem på og sitter der med skjegget i postkassen

Da blir jeg litt furten og irritert

Jeg liker ikke å bli lurt

Det lønner seg å lære denne å kjenne

Kjenne riktig så godt

Da klarer man bedre å forstå når man holder på å bli lurt

For som oftest er denne ganske så vis

Av og til blir du forundret over alt den vet

Hvor tar den det fra liksom, der inne i mørket

Har den tilgang til noe slags oppslagsverk der da

Og informasjon som er tilpasset akkurat meg

Som en søkemotor

Google frøken i arbeid

Langt inne i meg

Av og til vet denne bedre enn meg hva som er best

Det er ikke bestandig jeg har så lyst til å høre etter

Men jeg får mer og mer respekt, det kjenner jeg

Jeg oppdager at stort sett er det lurt å lytte

Det kommer noen veldig gode råd, både når det gjelder smått og stort

Men jeg er jo et aldeles, så innmari stort følelsesmenneske

Disse følelsene er av og til så store, at de putter bomull i ørene mine

Da hører jeg jo ikke stemmen som forteller meg fornuftige ting

Da begir jeg meg ut på en reise gjennom tårer og snørr og annet grums

Men så kviskrer den til meg igjen da, om og om igjen,helt til jeg lytter

Da faller jeg igjen til ro

 

Den forteller meg at jeg må stå i min egen kraft

Jeg må være meg selv, både på godt og ondt

Og da er det ikke mye ondt, det skal jeg forteller dere

Den forteller meg at det er bra nok det

Det er bra nok å være lille meg, selv når jeg vakler litt og er usikker

Jeg gjør så godt jeg kan, og det er visstnok godt nok det

Den sier også at det er derfor jeg er her

Her på jorden altså

Jeg er her for å være meg ,den ekte meg

Det tror jeg at jeg skal klare

I dag

Kom nå lille venn

Vi skal ut å gå

Ut å gå, hvor skal vi hen da

Vi skal ut å plukke blomster

Plukke blomster, hvorfor det

Bare fordi vi skal se hvor vakre de er

Vi skal lære å være tilstede i nuet

Det må man når man plukker blomster

 

Ser du, lille venn, hvor vakre de er

De finnes i alle størrelser, i alle farger og fasonger

Er de vel ikke fine

Jo, de er veldig fine

Mer som noen mirakler faktisk

Små, vakre mirakler

Men vi må ta oss tid til å se dem

Nyte dem, glede oss over dem

Du skjønner det , lille venn

 

Sånn som vi beundrer blomstene, skal du og beundre dine medmennesker

De er også mirakler

Hver eneste en av dem

Noen har fått litt hard medfart

De skal du stelle ekstra godt med, ta godt vare på

De har ikke hatt så gode vekstvilkår

Andre ser du , de breier seg ut, de tar litt stor plass

Bare la de få lov til det

Noen har behov for å vise seg litt mer frem

De behøver den oppmerksomheten vi gir dem for å trives

Og der borte der du noen små unnseelige, nesten usynlige

Gjør plass til dem også

De har så lett for å komme bort i mengden

Men se hvor vakre de er når de bare får den plass de fortjener

 

Ikke se ned på noen, lille venn

Beundre dem alle for de egenskapene de har

Vi er ikke alle skapt i samme form

Hverken blomster eller mennesker

Det må vi bestandig huske på

Ta godt vare på de, både de du liker godt og de du tar litt avstand fra

Det er lov til å beundre på avstand også, for det er noen som stikker litt

Mist likevel ikke respekten for deres egenart

Vi trenger dem alle

Alle har noe å lære oss på hvert sitt vis

Lærdom som føles godt og lærdom som svir litt

Noen har torner, vet du, så de er det greit å passe seg litt for

De har det for de trenger å beskytte seg

Alle er de der av en årsak, enten du tror det eller ei

Så trå varsomt, ta vare på dem så godt du kan

I dag