Mange som har begrensninger mangler grensesetting
De håper på å møte forståelse hos andre mennesker
De vil at andre skal ta hensyn
Ja, selvfølgelig kan vi ønske det
Sånn er det ikke bestandig
Ikke kan vi forvente at folk skal forstå
Ikke kan vi forvente at noen tar hensyn til oss
Ja, klart det er deilig når det skjer
Men til syvende og sist er det vi selv som må sette de grensene
Det kan være sårende ord
De kan vi velge å kaste
Kaste de i ovnen, arkivert under andres ord
Ikke noe som har med oss å gjøre
Lære vår egen styrke å kjenne
Tro på oss selv
Ikke enkelt, men det er mulig å lære
I andre tilfeller, lære oss å gå
Trekke oss unna
Selv er jeg veldig var for musikk i festlig lag
Noe som de fleste andre synes hører med
Musikk og prat samtidig, skaper støy i mitt hode
Det fører til at jeg blir til tider veldig sliten
Det blir kaos i hodet og det trekker energien ut av meg
Utelukker man musikken, kan jeg ofte holde ut en time til to lenger enn med musikk
Jeg må sette grenser for meg selv
Derfor trekker jeg meg og drar hjem
Hjem til stillheten
Det er mitt valg
Ikke lag noe revolusjon, men kjenn litt etter hvor grensene dine går
Er det noe vi gjør, vi kjenner inni oss vi ikke greier stort lenger
Da er det kanskje på tide å si stopp
Sånn må vi ofte ta valg
Noen ganger må vi velge bort personer
Personer som er mestere i å dra deg ned i energi
Man kan ikke hele tiden strekke strikken for langt
Da ryker den
For min del innebærer det influensaverk i kroppen, og utmattelse
Etter at jeg ble flinkere med grensesetting, klarer jeg å stoppe dette oftere
Grensesetting er et must for meg
I dag
