Temaet de siste par ukene har vært hvordan vi påvirker hverandre.

http://lillasjel.blogg.no/1508324763_vr_drpen_som_skaper_ringer_i_vannet.html

http://lillasjel.blogg.no/1508248801_alt_du_gjr_er_viktig.html

Hvilke spor setter vi igjen etter oss

Hvilke reaksjoner skaper vi i hos andre.

Hvordan påvirker vi andres hverdag og hvilke ringvirkninger får det vi gjør.

Vi er jo mennesker og mennesker er ikke feilfrie.

Noen liker å tro at de er det, men det er veldig sjelden tilfelle.

I så fall,  lever de i sin egen lille illusjon.

 

I går hadde jeg et innlegg om klagekoret.

http://lillasjel.blogg.no/1508922103_hvor_snar_er_du_til__melde_deg_inn_i_klagekoret.html

Et kor jeg selv har gjesteopptredener i, fra tid til annen.

Opplevelser siste tiden med sanger fra klagekoret, har fått meg til å tenke.

En enkel sang sunget av en solist, skaper på et øyeblikk et helt kor.

Dette koret kan bli veldig høylytt og skjærende falskt.

De dukker opp overalt rundt oss.

I venneflokken, på kafe eller for ikke å snakke om facebook og andre sosiale media.

Vi kaster oss over statuser og vi skjeller og vi gneller og sier vår mening.

Hvorfor er dette så viktig for oss.

 

 

Alle kan vi møte noe eller noen vi blir irritert på.

Men spørsmålet er hvorfor må vi la andre ta del i vår irritasjon.

Hvorfor må vi la den dråpen få bre seg i store ringer.

Jo, flere som er involvert, jo bedre liksom.

Vi tenker ikke over at med det, sprer vi masse negativitet.

Hva gir oss lov til det.

Er det så viktig at alle skal vite at ekspeditøren på butikken, var sur den dagen eller at du ikke fikk hjelp hos teleoperatøren din.

Eller de som pratet for høyt på bussen eller babyen som skrek på sydenflyet når du skulle sove.

Må virkelig alle vite dette.

 

Det som skjer når vi forteller er at vi sender ut negativ energi.

Vi får også andre irritert sammen med oss.

Kanskje er det det vi søker, felleskapet.

At vi vil ha bekreftelser, sammen står vi sterkere liksom.

 

Men det er helt feil det vi gjør.

Helt feil er det.

Vi har ingen rett til å påvirke andre på den måten.

Ja, kanskje har noen irritert oss, det er helt vanlig at det skjer.

Men trenger vi da å irritere mange flere.

Er vi nødt til å danne et helt kor.

La den sure minen vår forpeste en rekke andre mennesker rundt oss.

Er det virkelig det sporet vi ønsker å sette etter oss.

Eller har vi mot til å la være.

Kan vi kaste opplevelsen over skulderen og gå videre.

Heller søke en positiv opplevelse som erstatning, så humøret vårt stiger.

Ville ikke det vært så mye bedre, både for oss selv og andre.

Få ut frustrasjonen vår, men overfør den ikke til dusinvis av andre mennesker.

De har sikkert nok med sine egne.

Noen ganger kan vi også fortelle koret at vi synes de synger falskt.

Kanskje de neste gang tenker seg om og synger litt renere toner.

Jeg tror jeg vil være mer bevisst på dette

I dag

Jeg vil avslutte med dette diktet av Geir Ålien. Han er en av de som setter spor etter seg med diktene sine og sitt samfunnsengasjement. Han er en inspirasjon for mange.

Jeg vil også si at neste gang du har lyst til å kritisere noen du møter som du ikke synes oppfører seg slik du skulle ønske. Prøv å se litt bak fasaden. før du uttaler deg. Hva vet du om hva denne personen går gjennom for tiden. Kanskje er vedkommende alvorlig syk eller har mange bekymringer. Ikke vær så snar til å dømme noens handlinger før du har prøvd å gå i deres sko.