Nå skal jeg snart ut på en reise
I eget land
En følelsesladet reise, vil det nok bli
Jeg skal til min mors barndomsrike
Alta i Finnmark på søskenbarntreff
Min mor vokste opp på Skognes, en bitteliten gård
Ikke så langt fra Øksfjord
Man måtte ro til naboen
De livnærte seg på det gården kunne gi dem
I tillegg hadde de jo fisket
Bestefar jobbet også i veivesenet
Bestemor og bestefar fikk 12 barn
10 vokste opp
Min mor var yngst
Min mor hadde ingen gode minner fra sin oppvekst
Det var mange vonde opplevelser, som satte dype spor
Under krigen ble de evakuert
Noen av hennes søsken kom hit til Romsdalen
Etter krigen reiste derfor min mor hit, for her var det arbeid å få
Hun møtte min far og de fikk tre barn sammen
Jeg er yngst
Etterhvert ble alle hennes traumer, tunge å bære
Hun gjemte dem inni seg
Når man går sånn og gjemmer, forandres historien
Vi endrer og fortrenger, for å kunne klare hverdagen
Hun valgte derfor bort familien
Det var jo også store avstander
Hun ble enke 42 år gammel
Økonomien tillot ikke mange turer opp nord
Derfor har jeg hatt veldig liten kontakt med mine slektninger
Jeg møtte min bestemor to ganger, som 10 og 13 åring
Mange av søskenbarna mine har jeg aldri truffet
Vi er over 30 søskenbarn
Jeg er den yngste
Det blir spennende å se hvor mange som kommer
Det året jeg fylte 50 år, 2010, valgte jeg å dra nordover
Tiden var moden for å opprette kontakt
Det var en følelsesladet tur
Jeg ble mottatt med åpne armer og en stor hjertevarme
Jeg følte jeg hadde kommet hjem
Selv om vi nesten ikke hadde møttes , kjente jeg dem likevel
Jeg følte meg trygg sammen med dem
De gir meg den rette familietilhørigheten
Sånn så det ut når huset stod der. Det var ikke i 2014, bildet er bare lagt inn på pc da 🙂
Noen av dem har jeg truffelt flere ganger
Noen har jeg kun snakket med på facebook, men andre har jeg aldri snakket med
Facebook er en flott arena for å møtes
Det var der jeg først fikk opprettet kontakten
Når jeg var på Gran Canaria i vinter, møtte jeg enda to til av mine søskenbarn, som jeg aldri hadde møtt
Men mange har jeg igjen til gode å møte
Noen av dem har jeg nok truffet som barn, men jeg husker det ikke
Jeg gleder meg derfor veldig mye
Jeg kjenner jeg blir rørt ved tanken
Så rørt at jeg får en tåre i øyekroken
Dette er jo også en del av meg og min historie
Jeg håper inderlig vi også får komme til min mors hjemgård
Det er ikke noe gård der lenger, kun husmurer
Det er blitt bygd en liten hytte der
Man må ha båt for å komme seg dit
Det er heller ikke enkelt å komme seg i land der
Men jeg krysser fingrene og ber pent om at det ordner seg
Så nå kjenner jeg sommerfuglene i magen
Det nærmer seg
I dag
Tenk å bo der vintertid og kun komme dit med båt. Ungene gikk på internatskole, så de bodde på skolen.