TØR DU Å ÅPNE HJERTET DITT IGJEN

På veien gjennom livet møter vi utfordringer

Noen går igjennom mange tøffe tak

Andre slipper billigere unna

Dette vet man ikke i det man slår opp øynene for første gang

Vi skal lære og vi skal erfare

Gjennom disse læringene, utvikler vi oss som menneske

 

Det vi går igjennom som barn setter spor

Det vi opplever som voksen, kan vi bearbeide bevisst

Som barn gjemmer vi det i kroppen som sår

Vonde opplevelser, sorg og smerte

Det legger seg til rette inni oss

Gjemmer seg så vi ikke får tak i det

Det kommer ofte ut helt usynlig gjennom vår adferd

Det ligger der og gnager i årevis

Godt gjemt inni oss

 

Når mye blir for vondt for oss, da lukker vi hjertet vårt

Vi vil ikke stole mer på noen

Intuitivt tror vi at de vil svikte oss

Vi er redde for å knytte til oss mennesker

Vi vil ikke miste noen flere

Vi vil ikke ha noe mer smerte og tror at lukker vi alt inne, går alt bra

Bare så synd at det ikke er tilfelle

 

Denne verkebyllen inni oss

Den som ligger der og ulmer men som vi ikke ser

Den sparker ben under livet vårt

Den gjør oss redde for å leve

Frykten sitter der som en stein i magen vår

Den vil ikke vite av gleden og kjærligheten, håpet og nytelsen

Vi blir syke eller ulykkelige

 

På ett eller annet tidspunkt må vi igjen bestemme oss

Vi må bestemme oss for å ta livet tilbake

Vi må finne motet vi trenger til igjen å åpne hjertet vårt

Åpne hjertet ut mot verden

Tørre å vise oss frem, tørre å stole på livet

Ja, vi kan bli såret igjen

Vi kan miste de vi er glad i

Men hvis ikke vi åpner opp, ja da mister vi oss selv

 

Da mister vi selve livet

Vi vil være i live, men vi lever ikke fullt ut

Vi må ta steget

Vi må finne motet

Vi må stole på at vi finner fotfestet uansett hva som skjer

Greier vi det

Tør vi

Klarer vi å finne det motet som skal til for å åpne opp igjen hjertet vårt

La sårene få luft, la de få gro

Det er det viktigste vi kan gjøre for egen helbred

For at vi skal bli hel igjen

 

Kjære venn, åpne ditt hjerte

Åpne det forsiktig på gløtt

Sakte , men sikkert, i akkurat det tempoet du kjenner er riktig for deg

La lyset komme inn

La kjærligheten komme inn

La livet komme til deg med glede

Kjenn hvordan entusiasmen og følelsen av velvære flytter inn

Kjenn hvordan du blir deg selv igjen

I dag

 

 

4 kommentarer

    1. karenmarenmette: Takk :)Ja, det var der min åndelige reise begynte, Med en bok som heter Slipp kjærligheten inn. Jeg skjønte at jeg hadde stengt av alt som barn, jeg var redd morgendagen etter å ha mistet min far brått som 11 åring

    2. Den boka har jeg faktisk. Tror jeg skal lese den igjen. Jeg har litt problemer med å slippe mennesker inn på meg. Jeg er redd for å bli skuffet og miste de som venner. Jeg vet kanskje hva det kommer av. Muligens et vennskap fra barneskolen som jeg mistet. Det var skikkelig tøft den gangen å miste ei venninne til en annen. Vi var tre venninner og jeg orket ikke sloss for vennskapet. Den ene var ganske sterk i sine meninger ,så jeg ga opp hele venninna. Vi har aldri fått prata om det i ettertid. Føler jeg blei brukt som venninne en annen gang da jeg var blitt voksen. Har flere jeg kan prate med om livet i dag. Ofte sitter jeg og hører på andre når de prater om følelser.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg