I dag gikk jeg mine 5 km så fort at hjernen protesterte høylytt.
Den ropte til kroppen at nå måtte den ta det med ro, men kroppen bare lo.
Nå kan du ha det så godt sa den, er det ikke dette du har bedt om kanskje?
Jo men nå går du så fort at jeg får ikke tid til å tenke på hva jeg skal blogge om.
Haha, du får skrive at jeg går fra deg da.
Ja, jeg får vel det da
Jeg får vel skrive om den dagen da kroppen gikk så fort at hjernen ikke hang med.
Nå begynner virkelig kroppen å fungere og det føles aldeles herlig ut.
Sist tirsdag når jeg sleit meg rundt km for km, så sa stemmen inni meg at nå er det tyngste over Mariann.
Det skal bli lettere for deg nå.
Det har det blitt.
Forrige uke var den beste jeg har hatt siden november:)
Når jeg startet denne bloggen, sa jeg at jeg ikke skulle være personlig.
Den skulle ikke omhandle meg, og hva jeg gjør på.
Jeg ser at det er vanskelig å unngå.
For at man skal kunne skrive ærlig om ting, og fra hjertet, må man ha smakt på følelsene.
Det er vanskelig å skrive om slit, hvis man aldri har slitt med noe.
Det er vanskelig å skrive om en kropp som er tom for krefter, hvis man aldri har vært utslitt.
Det er vanskelig å skrive om noe som helst, hvis man ikke har smakt på det.
Derfor blir det og personlig til tider.
Jeg nærmer meg nå streken for et normalt stoffskifte.
Jeg har snart gjort det umulige mulig.
Jeg vet at jeg har mange andre ting å ta tak i når jeg har kommet i mål med denne utfordringen.
Det er mange tanker som skal snus.
I dag vil jeg derfor skrive litt om vekt.
Jeg har 35 kg for tung ryggsekk å bære på.
Jeg er vant til at å gå ned i vekt er umulig.
Jeg har hatt lavt stoffskifte,da har man lav forbrenning.
I tillegg får man rørt seg mindre, for man tåler ofte mindre før man er utslitt.
Dette gjelder ikke alle, mange fungerer helt utmerket.
Med et stoffskifte som fungerer,har du stressmestring
Erstatter du det kjemisk ,mister du den biten, og mange får høye stresshormoner.
Høyt stressnivå øker insulinproduksjonen.
Høy insulin lager fett. Legger du på deg fra magen og opp, og det er vanskellg å gå ned i vekt uansett hva du gjør, så få sjekket fastende insulin. Ikke bare blodsukkeret som legen vanligvis gjør. Langtidsblodsukkeret mitt er bra.
Sånn er rundgangen, og den medfører at selv om man er flink med trim og kosthold så godt man bare greier, går man ikke ned i vekt.
Man legger på seg.
Etter 4 uker på rehabilitering med trim 2-3 ganger pr dag, 6 måltider for dag,sunn mat med lite fett og sukker gikk de fleste ned mellom 3-5 kg,jeg gikk opp 3 kg.
Jeg er derfor så vant til at jeg ikke går ned at hjernen tror det er umulig.
Hele kroppen min roper til meg at det er umulig.
Nå blir stoffskiftet i orden, stresshormonene er allerede ok, insulinen skal ned og jeg skal ned i vekt.
Nå må jeg overbevise hjernen om at den kan gå ned i vekt.’
Alle tanker om at det er umulig må snus.
Jeg må se for meg at det går an
Jeg er frisk,slank og energisk er en positiv setning som må gå om og om igjen i hodet mitt til jeg når målet mitt.
Jo, det er nok av utfordringer å ta tak i, nok av tanker vi har i hodet som forkludrer det hele så vi ikke får til det vi vil.
Jeg har to vonde kne som skal tenkes frisk. Det skal jeg få til
Jeg vil ha et ryddig hus men hvordan forventer jeg at jeg skal få til det når jeg hele tiden sier at jeg ikke liker husarbeid og ikke er noe flink til det heller?:)
Det siste kommer vi tilbake til.
Så sterk er ikke tankens kraft enda:)
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20304002)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>