Nina George, Den lille bistroen i Bretagne
Dette er en kosebok, en skikkelig feelgood, Herlig fortalt og jeg koste meg fra første til siste side, ja litt dramatisk i starten da, men det går nå bra.
Om Marianne som er så ulykkelig og kaster seg i elva, men blir reddet. Hun protesterer iherdig og er sint fordi en uteligger dro henne opp når hun hadde bestemt seg for at dette var slutten. Hun rømmer fra sykehuset til det lille tettstedet Kerdruc i Bretagne.
Det var litt rart å se at de bruker Mariann, for det jo mitt navn og ikke mye brukt.
Sitat:
Mariann var et sirlig, rødt skip som lå og gynget litt bortglemt ute i kanten- seilene hang slapt ned.
Oversettelsen var litt merkelig for det brukes både Marianne, Mariann og Mary- Anne. Jeg vet ikke om det er for å skille mellom utalene eller ei. Likedan var det utrolig mye som stod på fransk og ikke alle ord var oversatt. Marianne er tysk men måtte lære seg fransk, så kanskje derfor er alle de franske ordene der og i de fleste linjene, kommer oversettelsen etterpå, men i starten var det litt slitsomt.
Men som sagt jeg storkoste meg med å lese om den lille bistroen i Bretagne og alle de herlige menneskene der. Og jeg har faktisk den første boken hennes på norsk i hylla. Den hette Den lille bokhandelen i Paris, men nå heter den av en eller annen grunn, Det litterære apotek. Jeg har sett noen har likt den og noen ikke likt den, men nå gleder jeg meg til å lese den. Det må bli en feriebok i år.
Anbefales til de som liker underholdningsbøker.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.
Marianne er godt voksen og vil ut av sitt kjærlighetsløse ekteskap. På en tur til Paris kaster hun seg i Seinen, men blir berget av en forbipasserende. Mens hun er på sykehuset og forsøker å komme til hektene, får hun se et maleri av en idyllisk havneby. Dette blir inspirasjonen som gjør at hun bestemmer seg for å legge ut på et siste eventyr.
Vel fremme i Bretagne blir hun venn med et knippe fargerike personer som møtes på en bistro ved vannkanten. Omgitt av deilig mat, musikk og latter, oppdager Marianne en ny side ved seg selv; lidenskapelig, bekymringsløs og sterk – helt til fortiden innhenter henne.
