Jeg sitter under pleddet på balkongen og funderer litt.

Været er fint men det er en isende kald vind.

Jeg er blitt så hekta på å sitte ute at jeg lar meg ikke stoppe av hverken vind eller kulde.

Det er så deilig med den friske luften.

Veldig mange går Romsdalseggen for tiden.

Da går de fjellstrekningen på toppen fora meg, fra Isfjorden til Åndalsnes.

Ikke vet jeg om jeg noen gang får gjort det.

Hvis ikke er jeg ihvertfall så heldig at jeg får sitte ute i den fine naturen vi har her i Romsdalen.

 

I kveld skal jeg ha grillfest for gode venner.

Det er blitt en liten tradisjon.

To år på rad har regnet øst ned rundt oss, men i dag skinner solen og det er meldt over tjue grader til kvelden.

Jeg skal straks inn og begynne forberedelsene.

Jeg skulle ha vasket gulvene mine også, men det tar vi som det kommer.

Her er de som kommer på besøk vant til at det er ikke alltid strøkent.

Det er faktisk veldig sjelden prikkfritt hus hos meg.

Men gode venner bryr seg ikke om slikt.

De har med seg ingredienser til velkomststdrink, de har med dessert og en grønn salat.

Når vi møtes, samarbeider vi.

Vertskapet bestemmer menyen og legger frem ønsker for hva gjestene skal ta med.

Noen ganger gjør vi det enkelt, andre ganger mer omfattende.

Er vel ikke det fint?

Alle gjør som de føler for, har tid og ork til.

Men det viktigste er at vi samles.

 

Jeg skal lage pakker med scampi og marinere laks, 

Jeg skal prøve noe nytt jeg fant på Coop Mega sine sider.

Fylle kyllingfileter med mozzarella, soltørket tomat, hvitløk, basilikum og persille.

Jeg skal marinere nakkekoteletter.

Det blir assorterte pølser på grillen og ovnsbakte poteter med kryddersmør.

Kanskje skulle jeg hatt en focaccia også, men jeg tror ikke jeg har gjær.

Maten koser jeg meg med å stelle i stand.

Gubben får dekke bord og gjøre klart på balkongen.

Formen min er ganske bra, bare jeg passer på å gjøre litt i gangen, går det kjempefint.

 

Moralen i historien i dag får være at samarbeid er fantastisk.

La deg ikke stoppe av at du ikke får til alt du ønsker.

Litt er så mye mer enn ingenting.

Tro ikke at  alt må være så perfekt for da får du ikke gjort noe som   helst.

Be noen du kjenner på en kaffekopp i all enkelhet eller ta med noen og gå en tur ut.

Eller gå på kafé og se på menneskene.

Det viktigste er du gjør noe du har lyst til og gjerne sammen med dine medmennesker.

Vi er ikke skapt til å være alene hele tiden.

Vi må møtes vi mennesker, være sosiale.

Rammen rundt, tar vi som det passer oss.

Ikke vet jeg om gulvene blir vasket

I dag 

http://lillasjel.blogg.no/1408693477_22082014.html

 

Fra tidligere grillfest med regnvær.