Noen dager er energiene ekstra sterke

Det er nesten så de lammer meg

Jeg kjenner tyngden i kroppen 

Det er nesten som å være oppe i fly

Når flyet skal lette, trykkes du ned i setet

En behagelig ro fyller kroppen min

Jeg kan tillate meg å kjenne på den

For meg er det ikke noe som haster

Jeg lar de gode energiene jobbe med kroppen min

Jeg er så takknemlig

Jeg har det så inderlig godt her jeg sitter

Tankene flyr avgårde

Det er som de har vinger

 

Jeg tenker på de som ikke har det så godt

De som strever for å ha tak over hodet og mat i magen

Her sitter jeg i overfloden min

Digert hus i tre etasjer, varmt og godt

Fulle frysere og kjøleskap, nok mat til å mette veldig mange sultne mager

Jeg tenker på de som er undertrykt

De som ikke har lov til å si det de føler

Som blir fengslet for å ha klikket liker på et Facebookinnlegg

Som blir torturert og drept for sine ord og sin kreativitet 

For alle de som lever i krigsområder

Som ser at de menneskene de er glad i, drepes foran øynene deres

Uskyldige mennesker uten råderett over sine liv

Jeg tenker på alle de som deltar i krigen

De som er hjernevasket til ondskap

De som vokser opp uten kjærlighet, uten tilhørighet 

De som blir jaget fra hjemmene sine

Men også på de som jager dem

De er også offer på et vis

 

Jeg tenker på hvor lett det er å dømme her jeg sitter i godstolen med pleddet mitt

Her jeg sitter og nyter min tilværelse i overfloden min

Hvor lett jeg setter meg til doms over de som aldri har hatt mine muligheter

Jeg har en kropp som fungerer

Jeg trenger ikke sloss med byråkratiet  for å få hjelp

Jeg tenker på alle de som må gjøre nettopp det

De som ikke får den hjelpen de har behov for,fordi ingen hører dem eller tror dem

Jeg tenker på alle de som ligger i sykesengen og kjemper for sitt liv

 

Alt ligger til rette for et godt liv for meg

Jeg vet at akkurat nå har alle mine det bra

Jeg kan glede meg til spennende reiser

For et privilegium

Så her sitter jeg da og lar tankene fly

Tankene hopper hit og dit fra de små bagateller til de store tragedier

Nettopp fordi jeg kan tillate meg det

Katten skraper på døren og vil inn

Også hun lever et liv i luksus

Dog uten at hun tenker så mye over det, i det den lar klørne gå på teppet mitt

Hun er nok en av de som tar det med den største selvfølgelighet

Men det er slett ingen selvfølge at vi kan ha et godt, bekymringsløst liv

Det er et stort privilegium

Og midt oppi alt sitter jeg og tror jeg vet hvordan det er å gå i andres sko

Jeg uttaler meg på andres vegne som om jeg var en dommer i høyesterett

At jeg kan være så innmari dum

I dag