Innlegget i går og det i dag er øvelser fra min side. Jeg går inn i transe og venter så på at ordene skal komme og leser dem inn på telefonen min, når de daler ned. Derfor aner jeg heller ikke hva som kommer, men det er riktig så spennende. Hvor de kommer fra, vet jeg ikke.
http://lillasjel.blogg.no/1472723961_01092016.html
Du forunderlige verden
Anders og Mona kom gående langs stien
Forundret iaktok de det de så
Det var som om alle fargene var borte
Det var som om alt var blitt grått
Hvor ble fargene av, undret de
Hvor ble alle fargene av
Kanskje vinden har tatt dem, sier Anders
Kanskje de er bak skyene
De kan ikke være borte, hvisker Mona
De kan bare ikke være borte
Vi må ut og lete
Vi må finne de
De begynte å gå
De gikk oppover langs elven
Alt var grått og trist
Det var ingen sol
Mona tørket en tåre i øyekroken
Vi kan da ikke være uten farger, gråt hun
Vi kan ikke det
Det går bare ikke
De lette overalt
Oppe i trærne og under steinene
Det var bare grått, grått i grått
Alt føltes så uvirkelig
Tenk hvis det skal være sånn til evig tid, gråt Mona
Da blir alt så trist
Jeg savner alle fargene
Det røde gir meg energi
Det orange bringer med seg livslysten
Det blå er kjølig og beroligende, det lindrer
Det grønne er kjærlighetens farge, den gleder meg
Forteller meg at livet er verd å leve
Og det gule, det gule som strålene fra sola
De varmer meg opp, gir meg liv
De er så vakre alle fargene
Så hvor er det blitt av dem, skal tro
De må ha gjemt seg
De har nok tatt en hviledag
En dag for å vise oss hvordan en verden uten farger ser ut
Slik at vi skal omfavne dem med glede når de er tilbake
Ikke ta dem som en selvfølge
De er mer som noen mirakler
De gir liv til alt vi ser
Og med ett var de tilbake
Plutselig var de der igjen
Det var som om de våknet opp fra en vond drøm
Og alt var tilbake
Der det skulle være
Trærne, blomstene, elva, sola
Alt hadde fått fargene sine tilbake
Det var et mirakel
Nå gråt Mona av glede
De er tilbake, sa hun, fargene
Hun danset rundt av pur glede
Lykkelig over å se dem
Det er så mange mirakler rundt oss
Vi tenker iikke over de
Men kanskje skulle vi av og til stoppe opp litt
Være takknemlig over alle de små ting som omgir oss
Slik som fargene
Kjenn hvor godt de gjør deg
I dag
De er to ting som hadde gjort meg skikkelig trist om ble borte, de ene er farger og det andre er smaksansene. God helg 🙂
Ja det har du rett i ??morsmiddag:
Jeg håper aldri fargene forsvinner. Tenk hva farger gjør med oss. Tror verden ville blitt litt kjedeligere i svart/hvitt 🙂
Ja det hadde vært trist både for synet men også for energiene fargene har 🙂 margarites:
Dette var en nydelig tekst Mariann, en historie, fortelling, et eventyr med ord verdt å tenke over 🙂 Helt annerledes og unikt <3
Anne: Ja, det var litt annerledes og ikke noe jeg egentlig kunne tenkt meg at jeg skulle skrive 🙂