Mange som har begrensninger mangler grensesetting
De håper på å møte forståelse hos andre mennesker
De vil at andre skal ta hensyn
Ja, selvfølgelig kan vi ønske det
Sånn er det ikke bestandig
Ikke kan vi forvente at folk skal forstå
Ikke kan vi forvente at noen tar hensyn til oss
Ja, klart det er deilig når det skjer
Men til syvende og sist er det vi selv som må sette de grensene
Det kan være sårende ord
De kan vi velge å kaste
Kaste de i ovnen, arkivert under andres ord
Ikke noe som har med oss å gjøre
Lære vår egen styrke å kjenne
Tro på oss selv
Ikke enkelt, men det er mulig å lære
I andre tilfeller, lære oss å gå
Trekke oss unna
Selv er jeg veldig var for musikk i festlig lag
Noe som de fleste andre synes hører med
Musikk og prat samtidig, skaper støy i mitt hode
Det fører til at jeg blir til tider veldig sliten
Det blir kaos i hodet og det trekker energien ut av meg
Utelukker man musikken, kan jeg ofte holde ut en time til to lenger enn med musikk
Jeg må sette grenser for meg selv
Derfor trekker jeg meg og drar hjem
Hjem til stillheten
Det er mitt valg
Ikke lag noe revolusjon, men kjenn litt etter hvor grensene dine går
Er det noe vi gjør, vi kjenner inni oss vi ikke greier stort lenger
Da er det kanskje på tide å si stopp
Sånn må vi ofte ta valg
Noen ganger må vi velge bort personer
Personer som er mestere i å dra deg ned i energi
Man kan ikke hele tiden strekke strikken for langt
Da ryker den
For min del innebærer det influensaverk i kroppen, og utmattelse
Etter at jeg ble flinkere med grensesetting, klarer jeg å stoppe dette oftere
Grensesetting er et must for meg
I dag
Ja, man må passe på seg selv, det er viktig. Ingen andre kan gjøre det på samme måten 🙂
Så fint:) Jeg er ikke flink til å sette grenser, det må jeg øve mer på:) Du skriver givende og gode innlegg hver gang:) Ønsker deg en fortsatt flott dag:)
birdbay: Ja, det krever øving og ikke bestandig jeg er like flink heller, men jeg er blitt flinkere 🙂 Ha en strålende dag du og 🙂
frodith: Helt sant 🙂 Og av og til går man på autopilot, man gjør ting uten å sette spørsmålstegn med hvorfor og så blir man sliten uten helt å forstå hvorfor 🙂
Ja, det gjelder å sette grenser, men ikke er det alltid lett sammen med andre!!! Ha en vakker dag videre mot det nye året!
Støy er noe av det verste jeg vet…og jeg jobber i barnehage! Det går helt greit altså, men når andre voksne setter på cd til ungene og de bare hyler og hviner, løper og hoier – da må jeg slå av musikken igjen. Da krasjer det i hodet på meg. Unger som leker eller skriker er helt ok, det hører liksom med – men all den ekstra støyen blir til tider litt i meste laget. Så grenser er viktig, og vi må kunne si i fra uten å få sure blikk i retur. Ha en herlig kveld 🙂
margarites: Ja, vi må det og blir det sure blikk får de bare være sur, det er verst for dem:)
natheless: Helt sant. Det som er verst for meg er hvis jeg ikke har fluktmuligheter. Foreksempel felles skyss hjem osv. Så langt som mulig ordner jeg meg derfor egen skyss, enten kjører selv, taxi eller noen til å hente. Å være på hotell er fint, for da kan jeg gå på rommet 🙂 Det viktiste er at man lærer seg selv å kjenne og vet når nok er nok, det er nemlig heller ikke enkelt 🙂 De grensene er usynlige.