Sorg er et stort og omfattende tema
Et veldig viktig tema
Sorgen må vi ta på alvor
Det må bearbeides
Den kan ikke skubbes under teppet og gjemmes
Før eller senere kommer den nemlig frem igjen
Guro Aarø har skrevet en bok om sin sorg
Her kan dere se klippet fra FrokostTv der hun ble intervjuet
Hun mistet sin storesøster når hun var 9 år gammel
Hun har nå skrevet en bok om dette
En nydelig fin bok der hun setter ord på alle de tankene en niåring gjør seg om døden og om savnet
Boken heter Nå lukker jeg mitt øye
http://forglemmegeiforlag.no/butikk/klikk-her/na-lukker-jeg-mitt-oye-guro-aaro-scarfi/
Jeg er så imponert over at hun husker så mye
Det sier meg at jeg selv har nok fortrengt
Skal tro hvor jeg har lagret minnene hen
Jeg ønsker å få dem tilbake
Jeg ønsker å huske jeg også
For jeg husker nesten ingenting av hvordan jeg hadde det som barn
Hvordan min mor og far var
Hvordan vi hadde det i vårt hjem
Jeg fylte 12 år i september det året min far døde
Han døde i juni
Han hadde vært syk en ukes tid
Ligget hjemme med høy feber
Det var en fredag han dro på sykehuset
Jeg husker at jeg så sykebilen fra skolen
Dagen etter skulle vi på sykehuset og besøke han
Det ble utsatt, for min bror skulle dit den dagen
Det ville derfor være fint om han fikk besøk flere dager
Dette var i 1972
Vi forflyttet oss ikke så lett den gangen som vi gjør i dag
Det å dra på sykehusbesøk var ikke noe enkel sak
Den natten døde han, alene uten at noen av oss var hos han
Jeg husker søskenbarnet mitt kom med dødsbudskapet
Vi hadde ikke telefon
Jeg husker også at jeg la meg i min fars seng og var hysterisk
Ingen fikk komme nær meg
Begravelsen slapp jeg, for jeg ville ikke
De ville jo gjerne skjerme meg og hadde sikkert nok med egen sorg
Jeg har og et minne om en dame som stoppet og snakket med min svigerinne
Jeg vet ikke hva hun sa, men husker at da begynte jeg å gråte
Det er alt hva jeg husker
Jeg husker ikke hvordan han var og hvordan vi hadde det sammen
2 mnd etter begravelsen flyttet vi, ikke så langt, men ny skole
Over natten var derfor min tilværelse snudd opp ned
Livet ble aldri det trygge det engang hadde vært
Min mor var opptatt av egen sorg og jeg oppdro meg selv
Ja, jeg hadde mat og klær og hus og hun var veldig glad i oss barna
Samtidig hadde hun vært gjennom traumatiske opplevelser hele livet, fra barnsben av
Nå kom nok dråpen som fikk begeret til å renne over
Egentlig var hun sterk som taklet mye, dog uten å få bearbeide noe som helst
Det preget henne veldig ettersom hun ble eldre
Det at jeg ikke fikk sørget skapte mange utfordringer i mitt liv
Både fysisk og psykisk
Det er det som er så dumt med sorg
Får du ikke jobbet deg gjennom den, vil den gjerne slå bein under deg på ett eller annet tidspunkt
Det vil prege deg hele livet
Som Guro også sier i boken sin, så går ofte sorg over til frykt
Man blir redd for morgendagen
Man blir redd for å miste flere
Man lukker hjertet sitt for da tror man at man blir sterk
Det blir man ikke, man blir syk
Det er ikke enkelt å takle et barns sorg når man er i sorg selv
Skjer det store kriser blir det sett inn fagpersonell som skal hjelpe de som er berørt
Det burde det også når det gjelder de som mister en
Det skulle vært mulig å få kyndig hjelp så man får snakket om det man har inni seg
Jeg anbefaler alle å lese Guros bok
Det er en vakker liten skildring
Jeg er så imponert over hvordan hun beskriver det hun tenkte og det hun gjorde
Ta barn i sorg på alvor
Barn er mye voksnere i sorgen enn vi skulle tro
De tar på seg et smil for å dekke over, for å skåne de som de vet har det vondt
Slik gjemmer de på egen sorg
Samtidig tar de ordene veldig bokstavelig
En sann blanding av et barns tankegang og en voksens
Nå er også sorg ulik fra menneske til menneske
Hver en av oss må finne en måte å leve ut sorgen på
Ferdig blir man kanskje aldri, men den går over til å bli gjemt lenger inne i hjertet
Det viktigste er at den ikke går over til å bli frykt
Frykt er nemlig ikke det spor bedre for kropppen vår
Den bør også bearbeides
Vi må ta vare på hver dag vi har
Vi kan ikke gruble over hva som skjer i morgen
Vi må leve livet når vi har det
I dag
En annen fin bok om sorg, er boken Sorg, som prest John Sylte har skrevet
Sterk historie du forteller i dag. Ja sorg må tas på alvor og bearbeides for både store og små. Men de små er jo vi voksne som er ansvarlig for å hjelpe dem i bearbeidelsen. Trist å høre hvordan din barndom ble, men din mor gjorde så godt hun kunne. Og så har du jo blitt et veldig klokt og fint menneske 🙂
Åse Helen: Takk for gode ord <3 Ja, det er viktig å huske at de voksne også er i sorg og ikke klarer helt å gjøre det riktige for barna. Ikke vet de helt bestandig hva som er riktig heller. Den tiden prøvde de jo å skjerme barna for døden, det skulle ikke snakkes om. Heldigvis forstår vi litt mer i dag.
for en herlig blogg du har! gleder meg til å se mer av denne 😀
cakemistress: Takk for det, velkommen skal du være 🙂
Helt sant. Sorg er ikke noe som blir borte selv om vi ikke snakker om det. Og hver og en sørger på ulikt vis, og det tar ulik tid å komme over. Sorgen etter den som går bort forsvinner ikke, men den blekner og dagene begynner å bli mer normale igjen. Men små ting kan plutselig åpne sorgen igjen og da tror jeg et er viktig å ikke holde den inne i seg. Det er lov å være lei seg også lenge etter at en man er glad i har gått bort.
margarites: Ja, alt er egentlig lov når det gjelder sorg 🙂
Sorg er forskjellig både for barn og voksne, og de må vi tillate at det er. <3
morsmiddag: Ja 🙂
Tusen takk, Mariann, for at du omtaler min historie og bok. Fint å følge bloggen din. Du skriver vakkert! <3
Guro: Takk selv for at du skrev boken. Den vil være til hjelp og trøst for mange <3