Dette er en fortsettelse fra i går, men kan leses frittstående. Ofte når jeg jobber med meg selv, kommer det flere innlegg etterhverandre, som i en prosess.
Nå har det noen år vært in å snakke om det å være positiv.
Men da må selvfølgelig noen si det motsatte, at nei, det er da ikke bra.
Da sukker jeg litt eller kanskje litt mer enn litt.
For bestandig er det noen som skal vri og vrenge på noe.
Hvis vi skal tenke positivt, ja da fortrenger vi det som ikke er bra.
Bullskitt sier jeg, selvfølgelig skal vi ikke gjøre det.
Det har ikke noe med positiv tenking å gjøre, å fortrenge hvordan en har det.
Man skal ikke gå rundt og innbille seg at alt er bedre enn det er.
Man skal kalle en spade for en spade, anerkjenne det som er.
Men har man en positiv grunntone, vil man klatre mye raskere opp igjen.
Jeg forstår ikke hvor jeg hadde vært i dag, hvis jeg ikke hadde lært meg å bli mer positiv.
Jeg hadde nok vært sur og grinete her jeg sitter alene hele dagen.
Jeg var full av bekymringer og nedfor og hadde det ikke bra.
Nå kan jeg sitte her og ha tunge dager, men likevel være positiv.
Ja, for i går hadde jeg en sånn irritasjonsdag med grrr og æsj.
En slik dag når den varme plata oppi i ovnen faller ned og selvfølgelig på hånda di.
Når du mister hele den digre plastboksen med kattemat så alle bitene flyr utover og blander seg med sand som kattene har sparket utover gulvet.
Sånne dager da det virker som om alt du tar i, blir til katastrofe.
Og du har ingen energi til å hanskes med det som skjer.
Og samme hvilke situasjon du møter så er du grinete og sur.
Ja, hva så, betyr det at jeg ikke er positiv.
Nei, tenk, det gjør ikke det, for jeg er det
Hadde jeg vært negativ da, så hadde jeg sittet sånn i dag også, og i morgen og dagen etter det.
Det kan hende jeg hadde utvidet perioden helt frem til ferien om hvor synd det er i meg.
Men vet dere hva jeg gjorde.
Jo, jeg gjorde noe jeg ikke har lov til.
Jeg skal jo ikke spise mye sukker og særlig ikke før jeg legger meg.
Så jeg var veldig rampete og kokte risgrøt og lagde hjemmelagd riskrem.
Så satt jeg der i min stue som mangler tapet på mesteparten av veggene og koste meg med å se to filmer.
Våre sjeler om natten
Den handlet om to naboer i godt voksen alder, en enke og en enkemann som inngår avtale om å overnatte sammen for å slippe å sove alene. Kjempekoselig film
Deretter så jeg Will Smith i The pursuit of happiness.
Den handler om en mann som ikke klarer å tjene nok til å brødfø kone og barn. Kona blir lei og drar til New York mens han strever for å få endene til å møtes. Han klarer å komme seg med på et kurs for aksjemeglere men det kurset er ulønnet så han og sønnen må ty til hospits eller sove på bussen eller på toalettet på t-banen.
Kanskje ikke akkurat rette filmen for en som er negativ fra før, for han strever fælt han pappaen der og jeg blir nesten litt stresset av han.
Men så blir jeg jo ekstra glad over å tenke over hvor godt jeg selv har det, med mine små negative bagateller.
Jeg tar derfor med meg boken min og tusler til sengs
Der fokuserer jeg tankene på de gode tingene som har skjedd i dag og gleder meg til alt det gode som venter fremover.
Slik forbereder jeg meg til neste dag.
Da er det nemlig en ny dag med blanke ark og fargestifter til
