Psyken vår styrer veldig mye
Mye mer enn vi er klar over.
For mange av oss som har vært opp og ned av kjelleren mange ganger, kan den spenne bein under oss.
Vi blir redde.
Dette er det mange som ikke forstår, som ikke har kjent på det.
De tror kanskje at så snart man er i bedre form, ja da er det full fart.
Men det er da vi er redde, av og til veldig redd.
Noen får angst eller panikkangst, tilsynelatende uten grunn.
Men det er en grunn.
Det er kroppens forsvarsmekanisme.
Den er i alarmberedskap.
Mange av de som har det sånn er heller ikke dette bevisst.
For noen kan dette være veldig uforstående.
Du er jo frisk, hvorfor kan du ikke gjøre mer.
Det er vanskelig å forklare at du er redd, livredd for å falle igjen.
Det er som du har en indre stoppekloss som holder deg igjen.
Den kan tale denne klossen.
Den roper vær forsiktig, vær forsiktig, vær forsiktig.
Til tider roper den høyt, veldig høyt.
Noen ganger overdøver den den lille stemmen din som kviskrer at jeg tror jeg kan gjøre mer nå.
Kroppen er så vant tl at det skjærer seg at den nekter å overgi seg.
Man er rett og slett mentalt sliten av oppturer og nedturer som hele tiden skifter på.
For meg har det vært energimangel, for andre kan det være smerter eller alvorlig sykdom.
Det kan også være sorg, etter å ha mistet noen eller ved samlivsbrudd, men også hvis man har vært alvorlig syk.
Det er mange som ikke tenker over det med sorg ved sykdom.
Sorg og redsel og smerter og den store psykiske påkjenningen det er å ha en alvorlig diagnose.
Alt man føler man har mistet av livet man kunne ha hatt.
Det er ikke bare å knipse i fingrene og si at tjo hei, jeg er frisk, nå går livet videre dere.
For noen så går det fint en stund og så siger det innpå.
Som regel trenger man en tid til å endres tilbake til frisklivet igjen.
Når man så ikke vet om man blir helt frisk, er det en utfordring det å skulle tro og ha tillit.
Mange går jo også med uforutsigbarheten det er at sykdommen lurer seg innpå deg igjen.
Man blir rett og slett redd inni seg.
Ofte er dette ubevisst og slår ut på andre ting, man blir plutselig redd for ting man aldri har vært redd før.
Man transformerer redselen på et vis, for å få den ut.
Å forklare at en er syk, kan være en utfordring i seg selv.
Mange har vondt for å forstå det de selv ikke har følt på kroppen.
Å skulle forklare at en henger etter, når en ikke er syk lenger, ja hvem vil forstå det.
Utenom de som har vært i den situasjonen.
Å tenke positivt er et utmerket verktøy.
Samtidig skal man ikke tenke så positivt at man fortrenger.
Man må bli bevisst og man må anerkjenne at sånn har jeg det akkurat nå.
Jeg er ikke meg selv enda, trygg og glad og klar for alle utfordringer.
Og det rare er at noen dager kan man være sånn, for så neste dag å ikke ønske eller orke å gjøre noe.
Psyken svinger i bølgedaler, noen dager er vi sterke, andre dager klarer vi det ikke.
Det kan være minner som kroppen reagerer på.
Man er redd før selskaper, før oppgaver man vet man må utføre og ikke vet om kroppen spiller på lag.
Tøffe dager både før og etter prøvetaking eller legebesøk.
Ofte kan det av en eller annen årsak være tøft i dagene etterpå.
Man lagrer mye spenning i kroppen og reagerer ved å falle sammen når det er over.
Så det å slite psykisk er ikke bare å sitte å gråte og være deprimert.
Det er ikke bare angst og det å få panikk.
Man kan være godt humør og føle man har det bra.
Men det mentale spenner likevel bein under en, ved å bremse en.
Og for all del, ikke alle må ha det sånn.
Det er de som går tilbake til hverdagen og er i full fart og takler det fint.
Men jeg kjenner utrolig mange som ikke kommer dit.
De begynner på jobb, de er såkalt friske, de prøver og de prøver og vil så gjerne.
Men så vil ikke kroppen spille på lag med dem.
Så vær klar over alle dere som har det sånn eller vet om noen som har det sånn.
Vær tålmodig og ta livet med ro og anerkjenn at sånn er det akkurat nå.
La kroppen få den roen den trenger og stress den ikke opp.
Å skulle presse den når den er i denne tilstanden, er slett ikke noe lur ide.
Da er det bedre å sakte, men sikkert øke tempoet, i et tempo kroppen godkjenner.
Og for all del, få ikke dårlig samvittighet.
Dette er ikke noe du har valgt selv.
Du er ikke lat eller udugelig eller verdiløs.
Det er bare kroppen din som jobber for å få deg frisk igjen.
LIkedan som du ønsker forståelse for din situasjon, ønsker kroppen din seg din forståelse.
Gi deg selv ro og samle gleder i hverdagen.
Å gi seg selv gleder er en fantastisk medisin.
Det å glede seg setter i gang gode, healende prosesser i kroppen.
Da kan du ha god samvittighet for hver ting du gleder deg over.
Prøv så godt du kan å unngå stress.
Kroppen er mentalt stresset fra før, så tilfør ikke mer.
Tenk på hva som er aller viktigst for deg og la resten vente.
Og gå ikke rundt og hig etter forståelse.
Mange greier ikke å forstå, likedan som vi ikke forstår dem.
Forstå deg selv, det er det viktigste og det kan jo være vanskelig nok i seg selv.
Det er du som må sette grenser og passe på deg selv.
Så anerkjenn det du føler og tillat det, sånn er det bare akkurat nå.
Solen skinner over skyene og etterhvert vil skyene løse seg opp og solens stråler vil nå deg.
Senk skuldrene dine og la kroppen din få det den har behov for.
Lytt godt til hva den forteller deg.
Sier den at du skal lene deg tilbake og ikke presse deg i dag, så gjør nettopp det.
I dag
Jeg blir glad for alle som liker siden min:
www.facebook.com/Lillasjel
Jeg er ikke så redd nå lenger, men jeg har kjent på det , da jeg var yngre , så jeg vet hva det er .. Men heldigvis er ikke det et problem lenger 🙂
Ja, det er bra 🙂 Jeg er nok litt redd for å bli for sliten jeg 🙂 frodith:
Her var det mange sannheter 😳 men får ikke noe forståelse om at det er sånn ….. Nå har du det vel bra Heidi ??
Jeg har en kategori på bloggen som heter bli frisk prosjekt, der skriver jeg en del. Jeg er veldig opp og ned i krefter, blir fort sliten og har skrevet mye om det. Det er derfor jeg også lett kan skrive om det, for jeg har følt mye av det på kroppen 🙂 Heidi: