Jeg er så håpløs når det gjelder interiør og oppussing.

Helt håpløs rett og slett.

Å skulle plukke ut farger og gulv og tak, osv, det er så vanskelig.

Vi har de siste årene pusset opp bad, vaskerom, ganger, healingrom og lagd garderobe.

Ikke en eneste interiørblogg herfra, så denne blir den første.

Det kan være jeg slår til og viser når stuen er ferdig også, når alle møbler er på plass.

Her er tapet kommet på. Tv skal flyttes så den skal henge på den korte veggen der alt rotet står.

Den ser slik ut.

 

Heldigvis er gubben en kløpper i å gjøre alt.

Men jeg føler jo at jeg er veldig lite til hjelp, så noe lite må jeg gjøre.

Derfor har jeg i dag gitt meg i kast med å male vinduskarmer.

Men jeg tror nesten gubben hadde foretrukket å gjøre det alene.

ps.Vi har forresten vært gift i  36 år i dag, så slik feirer vi bryllupsdagen.

Oppussing og rester til middag, romantikk nok for oss.

Jeg maser og spør om alt mulig, for jeg er så usikker.

Og stønner og bærer meg for at jeg får vondt i knær og armer.

Jeg er rett og slett ikke noe flink til sånne ting.

Men nå er første strøket påkommet.

Gubben malte øverst og jeg nederst slik at jeg slapp å stå å vagle i en gardintrapp.

 

Taket er ferdig. Tv skal bort og tvbordet solgte vi, så dette er et midlertidig mens vi venter på et nytt. På kortveggen til venstre skal det stå et skap, i samme stil som spisebordet og det blir nye stoler i tre, hvit eik med grå trekk. Spisestuen blir der tv står nå.

Gulv har vi ikke plukket ut enda, det som er nå er belegget vi hadde på når vi bygde. Vi har hatt eikeparkett etter det, valnøttfarge. Det blir parkett nå også men har ikke bestemt meg for farge enda.

Vi tror det blir sånne stoler, men skal prøve de først. Det blir ikke svart skinn, for vi har katter og de har en tendens til å skrape på skinn, derfor valgte vi mørk grått stoff.

Sofaen er ny men skal stå der den stod før. Spisestuen stod der tven skal nå.

 

Men er det ikke rart dette hvor tuslete vi blir når det er noe vi ikke kan.

Jeg har jo ingen vansker med å sette meg ned og rense et hus for energier.

Eller gi videre budskap fra åndeverden eller noen som har gått ut av tiden.

Det er jo mye mer krevende enn å male en vinduskarm.

Men da kaster jeg det uti det uten å vite om jeg får det til.

Jeg skriver og publiserer og snakker med fremmede.

Jeg kan også stå på en scene i revy når jeg har nok energi til det.

Da storkoser jeg meg og gruer meg ikke noe.

Men å ta en malekost og male noen vinduskarmer, ja det er en stor greie.

Haha, vi er rare vi mennesker.

Ihvertfall er jeg det.

I dag

Aller mest spent er jeg på tapeten som skal være der spisestuen er. Blir den for urolig, for suppesøt?  Fargene i den passet bare så innmari godt til både bord og sofa og stolputer på spisestuestolene. Det var som om fargene kom mer til liv når de ble plassert sammen med tapeten. Vi har ikke spisebord på kjøkkenet så vi bruker spisestuen til alle måltid-