Noen ganger føler jeg for å gråte
Og ikke bestandig vet jeg hvorfor
Jeg føler bare for å åpne ventilene
Jeg er mentalt sliten uten at det tilsynelatende er noen grunn bak
Alt kan føles bra i mine omgivelser
Jeg har ingen store bekymringer av noe slag
Jeg er privilegert på så mange måter
Lever i kjærlighet og velstand
Likevel renner tårene
Ikke så mange, ikke i store strømmer, noen få drypp nedover kinnet
Det er som om det indre ikke stemmer med det utenpå
Men slik er det nå en gang
Vårt indre har mye mer å forholde seg til, enn vi tenker over
Der ligger fortiden vår vel bevart
Alle minner, alle opplevelser, all gleder, men også alle skuffelser og tap
Noen ganger kan vårt indre fange opp noe den føler ser sårt
Noe den har jobbet med lenge
Det kan være et setning, en lukt, en sang, ett eller annet vekker disse minnene opp
Men det er i det ubevisste
I vår hjerne ser vi ikke dette bevisst
Vi bare kjenner disse tårene som trenger seg på
De vil bare ut i lyset
Slik er det når man er følsom
I dag
Det er så sant så. Man kan vel egentlig prise seg lykkelig over at alt som ligger skjult, i dvale, glemt, halvglemt – langt der inne i undebevisstheten – ikke plutselig bestemmer seg for å ”rase ut” på samme tid, Da skulle det blitt baluba og rock`n roll på en og samme tid 🙂 Tårer gjør sjelden vondt i seg selv 🙂 God helg
Nei, tårer kan være fin renselse. God tårefri helg 🙂 dedicat:
Kjenner til det..klumpen i magen som kan komme helt ut av “det blå”..og da kan det å gråte kjennes litt fint også :)) God helg til deg <3
🙂 God helg 🙂 annebe: