Tillit

Fint ord, men ofte så vanskelig.

Å ha tillit til at alt ordner seg.

Det er mye lettere å gruble på alt som kan gå galt, er det vel ikke.

Men det har ingen hensikt.

Å gruble på det som kan gå galt, funker ikke.

Å stikke hodet i sanden, er også bortkastet.

Man må finne balansen mellom det å være realistisk og det å ha tillit.

Se for seg de gode løsningene men ta tak i det man må ordne opp i.

 

Jeg har hatt legetime i dag, pr telefon.

Jeg er jo i gang med å prøve å trappe ned stoffskiftemedisinene mine.

Kroppen min er ikke noe dårligere, enn før jeg begynte nedtrapping.

Prøvene er så godt som de samme som sist.

Jeg skal derfor fortsette, sakte, men sikkert.

Lytte til kroppen og ikke stresse.

Jeg spurte han  om hva som da var feil med kroppen min hvis det ikke var stoffskiftet.

 

Han sa at det kunne man ikke vite helt sikkert.

Kanskje hadde immunforsvaret mitt kollapset etter dusinvis med infeksjoner, helt fra jeg var 3 mnd gammel.

Jeg har ikke tall på hvor mange glass antibiotika jeg har spist.

Når jeg nærmet meg 40, sa kroppen at nå orker jeg ikke mer, nå går jeg til streik.

Kronisk utmattelse

Da ville stoffskiftemedisinene jeg fikk i 98, bedre situasjonen en liten stund.

I tillegg har jeg insulinresistens, det har jeg hatt i årevis.

Jeg har til nå unngått diabetes, men nå hadde blodsukkeret gått litt mer opp, så nå er jeg i faresonen igjen.

Det så så bra ut tidligere i sommer.

 

Så var det tilbake til det med tillit

Jeg må ha tillit til at alt går helt fint.

Jeg må bare overgi meg til det som er akkurat nå.

Gjøre det beste ut av situasjonen.

Trene 1 minutt full styrke er fint.

Da øker energilageret, men kroppen når ikke å sette inn alarmberedskapen.

Ellers passe meg for stress.

Han sa at alt jeg greide av styrke uten å utmatte kroppen, var gull verd.

 

Selv om jeg fortsatt ikke har et fnugg fysisk energi, føler jeg meg bittelitt bedre.

Jeg synes jeg henter meg lettere inn igjen.

Selv om jeg blir dødssliten, får jeg ikke frostrier og influensasymptomer.

Jeg kan sove og være noenlunde uthvilt igjen, når jeg står opp.

Hvis jeg bare ikke stresser meg i gang.

Jeg får lene meg tilbake og stole på at jeg er på riktig vei.

Neste uke går jeg ned to hakk til på medisindosen.

Jeg må plukke alt jeg har av tillit opp fra sekken.

Se for meg de gode løsningene og lytte til kroppen.

I dag