Hva er det med dette livet
Hva er det med disse dagene vi får utlevert
Hva gjør vi med dem
Livet kan være vidunderlig vakkert , men også ekstremt sårt og vondt og vanskelig
Vi kommer til denne verden naken og hjelpesløs
Vi er i starten avhengig av hjelp fra de som er rundt oss
Noen blir født til gull og grønne skoger
Andre må lære raskt å kjempe for sin eksistens
I barneårene er vi prisgitt de som har gitt oss liv og som er med på å forme oss
Ikke har vi mulighet til å velge
Vi må bare avfinne oss med det vi har
Årene går og vi vokser til
Sakte, men sikkert får vi medbestemmelsesrett i eget liv
Ihvertfall vi som er privilegert så vi har basisbehovene dekket
Ikke alt kan vi bestemme
Som ung tror man ofte man vet alt
Man vet hva som er riktig og hva som er galt
Vi er ofte utålmodige og vil ikke vente
Ofte tror vi nok at hvis vi bare gjør de riktige tingene, vil alt ordne seg
Verden ser litt svart-hvit ut, rett eller galt og selv sitter vi på sannheten
Ingen andre skal fortelle oss noe annet
Årene går
Vi har gått bakker ned og bakker opp
Vi har snublet og falt, og vi har reist oss igjen
Vi har ledd og vi har grått
Vi begynner å bli litt slitne av alt vi har opplevd
Av å hele tiden strekke oss etter det umulige
Det umulige som egentlig har navnet det perfekte liv
Vi kommer til et punkt der vi begynner å forstå
Det heter vel at vi modnes som mennesker
Vi ønsker å få mer ut av livet vårt
Det går opp for oss at vi vil ikke være her for bestandig
Vi ønsker å være mer tilstede i det vi har
Vi orker ikke streve lenger etter perfeksjon
Endelig forstår vi at det er ikke der lykken ligger
Vi begynner å åpne øynene og se
Vi ser at lykken ligger i gleden
Den ligger i de små øyeblikkene i hverdagen
Den ligger i kjærligheten til de som står oss nær
Lykken har ligget der og ventet på oss
Den har vært rett foran nesen vår hele tiden
Vi har bare vært for opptatt med å jage det umulige
Så opptatt at vi ikke har sett den i travelheten vår
Endelig kan vi nyte livet
Vi ser hva vi selv kan skape av gode øyeblikk
Og hvordan vi selv kan påvirke våre relasjoner til de vi omgås
Nå er vi kommet til et steg i livet der rynkene gjerne lager linjer i ansiktet, magen henger litt og for de av oss med pupper, er de ikke så struttende og spretne lenger, de henger litt de også
Men nå ser vi jo at det spiller ikke noen rolle
Det er ikke glansbildet som skaper det gode liv
Livet blir nemlig hva vi gjør det til
Hver dag vi får, blanke ark vi kan fylle
Endelig forstår vi at livet er en skole
At alt vi har opplevd er en del av pensum
Så er det opp til oss selv å være flink med våre studier
Studiet som kommer i mange semester, hvor mange vet vi ikke
Ingen vet hvor mange studiepoeng man må ha før man kan forlate livets universitet
Det eneste vi vet er at vi må utnytte hver en dag vi går i livets skole
Gjør ditt aller beste med det du har og det du er
Livet er verdifullt
I dag
<3
Ja livet er hver ensete dag, og mange av oss venter på at vi skal bli rik, bli pensjonist, lykkelig eller finne den perfekte partneren. Vel jeg har lært meg til å nyte denne dagen om jeg er alene eller med andre, man kan ikke vente på at andre eller andre ting skal gjøre livet vårt bra. Vi må som du sier “leve i nuet”. God helg <3
morsmiddag: Ja, vi må det <3 God helg til deg <3
<3 karidansen:
Ja, man må gripe dagen, hver eneste en av dem 🙂
Veldig fine og sanne ord. Livet kan virkelig sammenlignes med en skole ja…
Jeg synes enda det ikke er noe greit å avfinne seg med naturens naturlige look for 50-åringer, selv om jeg ikke gjør noe drastisk ut av det….
Men på innsiden kjenner jeg en egen ro, og det synes jeg er godt.
Hver tid har sin sjarm, synes jeg…
Ja, det er ofte litt tricky det der med alderstrinn 🙂 maiken:
Ja, vi må prøve det 🙂 frodith:
Ja det gjelder å nyte mens man kan.
Jepp 🙂 Siv Svanem:
❤❤
<3 AtheasVerden: