Bokomtale, Villa Magdalena av Santa Montefiore


Jeg var en av de som fikk prøvelese Villa Magdalena for Boklageret, for å skrive omtale. Jeg har ikke lest hennes to første, så jubelen var stor da jeg fikk den i hendene. Av og til liker jeg en lettlest kjærlighetshistorie. Liker bøkene til både Jojo Moyes, Kate Morton og Cathrine Webb med flere.

Vi følger historien på to steder, Devon i England og Villa Magdalena i en liten Toscansk landsby i Italia.

Vi følger Floriana som barn i Italia. Hun er fattig. Hennes mor har tatt med seg lillebroren hennes og reist sin vei. Floriana bor alene med sin alkoliserte far.

Helt fra hun sniker seg inn til Villa Magdalena, blir hun bergtatt av både eiendommen og sønnen.

I England følger vi Marina som driver et herregårdshotell. Det er hennes drøm, men hun sliter med å få endene til å møtes. Hun bor der sammen med sin mann Greg, og hans to barn fra første ekteskap, Clementine og Jake.

Disse to historiene flettes sammen etterhvert som historien skrider frem.

Dette høres ut som en praktfull feelgoodroman, men for meg ble det en regelrett skuffelse. Jeg ser at mange elsker boken og slik er det med bøker. Vi leser den med utgangspunkt i eget hode og personlighet og for meg ble dette for lettvint.

Vi starter i Devon, sommeren 2016. Allerede da stusser jeg. Jeg har ikke kommet til sommeren 2016 enda og det er ikke en bok som skal handle om fremtiden. Nå vet ikke jeg om dette er endret i andre utgaver enn disse prøveeksemplarene.

I Italia starter vi i 1973, når Floriana er 10 år, men i neste øyeblikk er vi i 1971 og frøkenen er blitt 16 år. Hmmm, hvordan kan det gå til.

Historien blir desverre altfor banal for meg. I Italia føles det for meg, som om de lever med klasseskillene på 1800 tallet, ikke i 1970 årene. Historien blir for enkel og inneholder alt for mange klisjeer fra gamle kjærlighetsromaner vi kjøpte på kiosken for mange år siden.

Historien i England blir det samme. Altfor lettvint og klisjeaktig. Det står dårlig til med hotellets økonomi. Vi får inntrykk av at det er lite gjester der, men det virker som om de ansatte er mange, for de har til og med egen vinkelner. Bagateller kanskje, men i mitt hode er det mange sånne detaljer som ikke rimer med virkeligheten. Også historien som Gentlemanstyven Baffles. Det blir for lettvint, for dumt. Har ingen reell funksjon, utenom å fylle sider med ord.

Forfatteren skriver selv i forordet at hun og mannen diskuterte seg frem til handlingen en kveld og natt på kjøkkenet hjemme og akkurat sånn føles denne historien for meg. Beklager, men dette var ikke boken for meg, men er glad veldig mange andre liker den.

For meg kunne dette vært en god historie, men for meg virker det som et hastverksarbeid. Må få ut boken innen en viss dato liksom. Hadde hun latt historien modnes inni seg og gitt seg tid, kunne det blitt så mye, mye bedre.

Men det var i mitt hode. God lesing.

 

www.facebook.com/Lillasjel Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

6 kommentarer

Eva

04.04.2016 kl.13:35

Jeg tyr til kioskromaner en gang i blant. Det er jo det disse kalles på en måte. Da er alt veldig lettvint, og veldig fantastisk, og ikke så ofte realitetsbasert. Det er jo en flukt det også. Og selvsagt en smakssak. Jeg kan ikke lese for mange kioskromaner etterhverandre. Det holder med en, og deretter må jeg lese noen ordentlige bøker, før jeg igjen kan gå inn på noe som er litt mer enkelt skrevet :)

Den ser jo veldig fin ut på omslaget denne boken, men jeg ville også reagert veldig på sommeren 2016. Jeg er ikke noen stor tilhenger av fremtidsromaner. Og skal historien hoppe i tid, bør det likevel være en rød tråd som forbinder tidene sammen :)

Så da blir ikke dette en bok som fort finner veien til meg ;)

Har så mange kjekke bøker jeg skal lese nå...så spennende tider :)

Mariann Sæther Tokle

04.04.2016 kl.13:50

Jeg liker også den type bøker og veldig mange liker denne boken, men den føles som et hastverksarbeid for meg. Nå skal jeg begynne på Cathrine webb. En sang fra fortiden. Må ha en pause før jeg tar fatt på krimsjangeren igjen :) Eva:

margarites

04.04.2016 kl.17:19

Sånn ut i fra forsiden, så er dette en bok jeg kunne lest. Rart det der hvordan forsiden avgjør og ikke det som står bakpå. Jeg har lest noen bøker som ikke var kommet i butikk når jeg leste, og da hender det at forsiden blir annerledes. Det høres litt rart ut og begynne på en tid som ligger i fremtiden, og boken bør fenge ganske tidlig for meg. Må jeg lese 100-150 sider før jeg føler at jeg er med, så blir det ofte til at jeg legger boken bort og velger en annen.

Mariann Sæther Tokle

04.04.2016 kl.18:20

Ja den så veldig fristende ut :) Den var lettlest da :) Og andre liker den jo, så det kan jo være bare mitt hode. Inne på boklagerets side ser man omtaler og 95 % er positiv men det kan jo og hende at noen ikke vil være negativ fordi vi fikk boken gratis, men for meg er det viktig å være ærlig. :) margarites:

Maria

06.04.2016 kl.17:15

Hei!

Jeg leste denne boken da den kom ut i 2011 (engelsk versjon) og må si at jeg ikke kjenner meg igjen. Rart at den norske oversetteren har valgt å sette historien frem i tid. Det var heller ikke tull med årstallene som jeg husker. Viktig å huske på at oversettelsen har mye å si, og at det ikke alltid er forfatterens som gjør feil. Til alle som vurderer denne boka, anbefaler jeg virkelig den engelske versjonen! Den er kjempefin og jeg satt igjen med en varm følelse da jeg la den fra meg. Ha en fin dag videre :-)

Mariann Sæther Tokle

06.04.2016 kl.17:55

Ja, det var også en annen som fortalte dette. Merkelig. Fint at du likte den :) Alle de andre omtalene var jo fine også så det var nok bare jeg som ikke likte den så godt. Men når man blir bedt om å skrive omtale om boken på norsk, må man jo også forholde seg til den norske versjonen :) Maria:

Skriv en ny kommentar

Mariann Sæther Tokle

Mariann Sæther Tokle

55, Rauma

Ja, hvem er jeg? Evig ung gudinne fra Isfjorden, født i Romsdalen, mellom de høye fjell. Jeg er innmari nysgjerrig på livet og elsker å lære. Jeg blander meg inn i alle samtaler, prater i munnen på deg, er kritisk og belærende, men har et hjerte av gull og mener bare godt med det jeg gjør. Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, og healing, meditasjon og tankens kraft er temaer som opptar meg mye.Jeg er ingen lege eller psykolog og det jeg deler er kun fra eget hjerte. Alt jeg skriver, skriver jeg egentlig til meg selv, men hvis andre også kan ha glede av det, er jeg takknemlig for det. Jeg tror aldri at jeg vet noe bedre enn noen annen og alle må følge sitt hjerte og hva de mener er riktig. Elsker å møte mennesker, enten det er et tilfeldig møte på et fly eller gode venner over et glass vin. Favoritthobbyer ellers er å lese bøker, spille pcspill og reise. Er og ivrig forkjemper for heimelagd mat. Jeg prøver å få med link til bilder og tekster som ikke er mine egne og jeg spør også om tillatelse før jeg deler. Har jeg delt noe jeg ikke bør dele, tar jeg takknemlig imot tips om det. Lillasjel på facebook: http://www.facebook.com/Lillasjel

Kategorier

Arkiv

hits