Hvorfor vil vi ha rett

Dette spørsmålet dumper ned i hodet mitt rett som det er

Jeg er jo en engasjert person

Ofte involverer jeg meg i diskusjoner

Jeg blir til tider veldig ivrig med  å fortelle hva jeg tror og mener

Det blir som en drivkraft inni meg

Jeg durer avgåre, adrenalinet stiger og jeg blir revet med

 

 

Jeg lurer på hvorfor

Hvorfor er det så viktig å fortelle hele verden hva jeg synes og tror

Det er jo egentlig helt ubetydelig

Kan ikke andre mennesker få mene og tro hva de vil for meg

Jeg har jo ikke noe med det

Så hvofor blander jeg meg inn

 

 

Handler det om å bli sett

Har vi et ønske om at andre skal følge oss

Føler vi det godt inni oss hvis andre tror på det vi sier

Og motsatt

Hvis andre ikke tror på oss, de mener noe helt annet

Hva hvis vi faktisk tar feil

Får vi da en dårlig selvfølelse

Et trøkk i trynet

Føler vi da at vi ikke betyr så mye, at vi er mindre verdifull

Hvilke følelser inntar kroppen vår

Spennende tema

Det finnes ikke noe fasitsvar

Vi er alle preget av situasjoner og opplevelser under oppvekst

Noe erfart og noe lært

Hva er egentlig drivkraften vår når vi går ut og misjonerer for en sak

En ubetydelig sak eller en viktig sak

Ivrig legger vi frem våre argumenter

Vi vil så gjerne belære, vil vi ikke

 

 

Hva hvis vi så tar feil i det vi prøver å lære bort

Eller vi er i en situasjon vi har feilbedømt

At vi ikke har sett hverken oss selv eller virkeligheten sånn som den er

Klarer vi å innrømme det

Det kan også sitte langt inne

Vi kan til og med sette på oss skylapper og ikke ville se at vi tar feil

Hjernen vår lurer oss for at vi skal føle oss vel

Vi liker nemlig ikke følelsen av å ta feil

Vi liker ikke å bli lurt eller at vi har trodd på noe som ikke stemmer

Er det en alvorlig situasjon så er det jo forståelig

Men vi liker ikke å ta feil nrå det gjelder mindre ting heller

Gjør vi vel

I dag