I dag feirer vi at vi er i strålende humør med de litt humoriske bildene til Inger M Lefstad og tekst av meg

 

Hompetitten, hompetatten, hompetutten teia

Mjølkeruta kommer ifra Stomperud på heia

Hold deg i stolkarmen, lek du er med

Og dermed så homper vi opp og ned

Vi homper opp og ned

Vi homper opp og ned

Vi homper opp, vi homper ned

Vi homper opp, vi homper ned

 

Ja, sånn går refrenget på visa til Alf Prøysen

Sånn synes jeg livet er også, og humøret

Vi holder oss i stolkarmen og leker at vi er med

Noen ganger går det oppover

Andre ganger faller vi boms på bakken igjen

Er det ikke sånn da

Ihvertfall for de fleste av oss

Og da særlig for oss med sånne høysensitive tenkehjerner som funderer på noe hele tiden

 

 

Den ene dagen, ja noen ganger timen, kan vi være høyt der oppe i skyene

The sky is the limit liksom, nå går det til værs

I neste øyeblikk så tviler vi på det meste, inklusiv oss selv

Noen ganger lurer jeg på hvordan det er uten disse svingningene

Jeg er sikker på at mange er ganske så rolig og sindig

I motsetning til meg som hopper opp og hopper ned

Merkelige greier

Og enda en ting å fundere på for venstre hjernehalvdel

Det er jo den som analyserer hele tiden

Den høyre tar seg mer av det kreative og det koselige, nytelsen av livet

 

Jeg tror kanskje disse to hjernehalvdelene mine hopper opp og ned også

I det ene øyeblikket er den høyre i full sving

Ordene daler ned fra sky, kreativiteten blomstrer

Jeg har kontakt med både sjel og hjerte og smerte og hele pakka

Livet er virkelig en nytelse

Jeg flyter avgårde på en rosa sky

Selvtilliten er på topp og jeg blomstrer

Det er som jeg har gått rundt med et tungt lodd på hodet og noen tar det bort

Jeg føler jeg flyter avgårde på en luftsky

I neste øyeblikk så faller visst den høyre hjernehalvdelen av mjølkeruta og den venstre blir igjen alene

Den analyser og grubler og funderer og er lite fornøyd med det meste

Kreativiteten ble visst igjen i den siste dumpa vi passerte

Jeg tror den falt helt av

Jeg holder meg fast i stolkarmen og leker at jeg er med, men det kjennes slettes ikke sånn ut

I de øyeblikkene føler man seg fullstendig udugelig til det meste

Ja, hvor ble det av selvtilliten som blomstret der oppe

Falt den av også

 

 

Jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen

Vi er nok sånn de fleste av oss

Vi har perioder der vi har det godt med oss selv

Vi er i flowen, alt legger seg til rette og vi nyter livet

Vi føler vi mestrer og vi er fornøyd med oss selv

I neste øyeblikk så strever vi litt igjen og lurer på hvor flyten ble av

 

Heldigvis så vet vi inni oss at den kommer tilbake

Det er ok å smake på både det ene og det andre

Og vi kan jo være med på leken, selv om vi iblant må holde oss litt mer fast, og gjerne vil humpe litt mindre opp og ned

Det er vel dette som er å leve

Jeg vil ikke miste disse svingningene heller når jeg tenker meg om

De får meg nemlig til å nyte ekstra, den lille hompetitten der oppe

Når man suser avgårde med vind i håret og kjenner at man er til stede

Når ordene svinger seg rundt en og man tror man klarer alt her i verden

Hadde jeg satt så pris på det hvis jeg ikke hadde vært ned i dumpene, skal tro

Jeg tror ikke det

I dag