Jeg har i 2013 brukt evnene mine mer og mer.
Jeg har healingevner og jeg øver også på å møte de fra “den andre siden”
Over nytt år skal jeg registrere meg og bli enda mer aktiv
Da passer det kanskje med et tilbakeblikk på et par opplevelser jeg hadde i året som har gått.
Jeg vet at ikke alle tror at det jeg skriver kan stemme og det er helt ok for meg
Det er min tro og mine opplevelser
Historie 1:
Jeg har bestemt at 2013 skal bli det året jeg anerkjenner mine naturlige evner mer enn jeg har gjort før
Av og til har jeg fått bilder inn i hodet mitt som sier at det kan være mennesker som har gått over til den andre siden
Jeg kan ikke påstå at dette stemmer, det kan jo og være livlig fantasi, noe jeg alltid har hatt flust av
Har jeg trodd ihvertfall
Ellen, en av mine facebookvenner skriver på siden sin om datteren Tuva, 3 år
Tuva våkner om kveldene etter at hun har sovnet og er redd
Hun sier at det er en sint mann der som kjefter på henne
Hun gråter og tør ikke ligge i sengen sin lenger
Impulsiv som jeg som regel er, så skriver jeg at jeg kan prøve å få kontakt med han
Jeg er så merkelig sånn jeg, for jeg bare gjør ting uten å tenke så nøye på det
Begynner jeg å tenke på det, så blir jeg skeptisk og la være
Da kommer all tvilen i hodet mitt, hva jeg tror jeg er og hva vil folk si osv
Det rare er bare at det virker som om jeg har en drivkraft som er sterkere enn tvilen, for plutselig gjør jeg det bare likevel
Jeg forklarer Ellen at jeg har ikke gjort dette mye før og at det kan være bare tull fra min side
Hun sier kjør i vei , kjempefint hvis du kan prøve
Jeg setter meg ned foran pc-en uten noen forberedning av noe slag
Jeg lukker øynene og der er han mannen
Han er gammel,han har grå frakk og stokk
Han står oppreist og han vifter med stokken sin
Han er sint fordi ungene roter det til for han
Det er ting i veien og han liker det ikke
Jeg ser og en gammel kone i strikkejakke
Hun sitter helt rolig
Jeg får et inntrykk av at hun er egentlig gått over men hun har kommet for å hente han, og han har vært motvillig til å dra
Jeg forteller dem at noen andre bor der nå
De vil få fred hvis de bare går over
Da vil de ikke bli forstyrret lenger
Jeg ser for meg en søyle med lys
Kona reiser seg og ber mannen forstå at nå er tiden kommet
Nå må han høre på henne, hun har kommet for å hente han, det er mye bedre for de der hun er
Han blir med ganske umiddelbart for han er lei av disse ungene:)
Jeg ser for meg at portalen blir lukket igjen
Jeg ser og for meg at alle rommene blir renset og badet i lys
Om dette har noe hensikt vet jeg ikke, men jeg følger bestandig intuisjonen min og den sa jeg skulle gjøre det
Jeg ber engler og lysvesen rense huset
Jeg føler nå at mannen er borte
Neste kveld:
Tuva: mamma? I ropa å ropa på mannen, men han kommer ikke.
Mamma: vil du han skal komme da?
Tuva: nei, bare lure på hvor han er..
Mamma: mamma sa han sku gå hjem til huset sitt, for han fekk ikke være her.
Tuva: ok. God natta, ser deg i morga!
Neste morgen
Tuva: mannen vekkte meg ikke inatt,mamma
Og så glad da 🙂
Glad var jeg og
Dette er så spennende
Det er liksom skrekkblandet fryd
Hva har jeg begitt meg ut på og er det så enkelt liksom
Jeg elsker å forske og dette er et spennende tema å forske på, for jeg vet ikke helt hva jeg tror på enda
Det er en blanding av skepsis og tro på en gang
I dag
Histore 2:
På min runde i skogen står det en benk
Der slår jeg meg som oftest ned noen minutter
Jeg lukker øynene og mediterer og sender healing til de som dukker opp i hodet mitt
Jeg sitter med øynene igjen og nyter noen solstråler
Da ser jeg i hodet mitt en gammel mann
Han dukker bare plutselig opp foran meg
Jeg ser han så tydelig
Han har en grårutet hatt, lys bomullsjakke og mørk grå bukser
Han har brun stokk og brune sko
Han står foran meg, lener seg mot stokken og myser mot sola
Det var fint i skogen i dag, sier han
Ja, svarer jeg ,det var virkelig nydelig her i dag
Han sier: Jeg bruker å gå mye i skogen, men i dag er det som om jeg ikke kjenner meg helt igjen
Det føles litt merkelig, så fremmed, det er nesten så jeg føler jeg ikke har vært her før
Kanskje du er død? spør jeg, ordene kommer helt av seg selv, helt naturlig
Han svarer: Er jeg død,? ja kanskje jeg er det. Hva gjør jeg da? Hvordan skal jeg da finne veien?
Jeg kan hjelpe deg, sier jeg. Har du noen som venter deg?
Ja, kånå mi venter, hun gikk over for 20 år siden så hun venter meg helt sikkert
Jeg stusser litt over kånå, vi bruker ikke å si det her i distriktet, han snakker ikke romsdaling
Jeg sier: Jeg skal følge deg et stykke på veien, men jeg kan ikke bli med deg helt fram, for jeg må være igjen her
Ja, det hadde vært fint, svarer han, hvis du kunne følge meg et stykke, så finner jeg nok frem
Jeg tar han under armen og vi går noen skritt før han sier
Der står hun, Marta, kånå mi, ser du henne, han peker fremover
Nei, sier jeg, jeg ser henne ikke, men gå du over til henne så tar hun deg imot
Han slipper taket i meg, og rusler bortover mot der kona hans venter
I det han kommer bort til lyset, snur han seg og hilser med hånden og nikker med hodet og borte var han
Jeg sitter der på benken mn og smiler, med en tåre i øyekroken
Det var så fint det møtet
Døden er jo ikke slutten så det er ikke så rart at du folk som er åpne ser slikt. Noen ganger tror jeg at disse livene vi har her i våre kropper..er bare som et besøk..fordi vi er de samme etterpå.. bare at det er en annen form for eksistens. Fine historier og flott du deler:) Klem AM
Jeg tør aldri kaste vrak på noe! Jeg tror på deg, jeg 🙂
Veldig vakkert, og stol på at det du får opp stemmer. Det spiller ingen rolle om andre mener at det er fantasi, eller at du tror du fantaserer. Du ser jo selv at det hjelper andre og det er det som betyr noe <3 Ha en fortsatt strålende dag 🙂
Skal ikke tulle med slikt, å ha evner. Virker som du har bra med evner faktisk. Kan fortelle deg en historie selv. Om lørdag så var vi ute på mat ho s tante & onkel, hvor også mormor bodde. LAngt ute ved sjøen her nede.
Nå hadde jeg og mormor meget nær kontakt til tross for 60 års forskjell mellom oss. Og kommer stadig i drømmene mine med hjelp av ymse slag.
Men nå satt jeg der i sofa, og så stadige små glimt av mormor i sin røde julekjole som hun alltid hadde på før da hun levde. Hun skal være der hvor skjer ja. Merkelig dette assa.
Fortalte det til mora mi og hun kan fortelle at hundene til tante & onkel NEKTER å være alene hjemme i det huset, så ja…. hva skal en tru?
Nå fikk jeg tårer i øyekroken. Bare fortsett med det du gjør. Jeg må fortelle deg noe jeg har opplevd. Jeg har “sett” ei gammel kone gå å stelle litt rundt meg da jeg trodde jeg sov. Det var bare flott og trygt. Har sett mormor etter hun var død, det var beroligende.Jeg følte en mann var i rommet da jeg var på et hotell. Jeg kan beskrive ham ennå. Jeg skal tilbake til det samme hotellet i januar bare for å nevne det. Det var ikke noen deilig følelse. Jeg blei livredd og fant fram ei bok jeg hadde kjøpt med sitater fra bibelen. Jeg leste i den. Da roet jeg meg etter hvert. Ellers har jeg følt at en mann (jeg kan ikke beskrive hvordan han ser ut) har klappet/strøket meg oppå dyna. Det er ikke så all right, men jeg blei ikke redd heller. Katter har tråkket på dyna mi,men det var ingen katter der. De to siste episodene har jeg følt flere ganger. Kan du si meg litt om hvorfor jeg opplever dette ? Det meste er bare fint men ikke alltid. 🙂 Ja jeg vet jeg er sensitiv så da skal det vel være sånn.
Anne Marie: Stor klem tilbake <3
torhild elisabeth granli: Det var kjekt å høre <3
Gry Elisabeth: Tusen takk og en fin dag ønskes deg og <3
ninaoglivet: Dyrene er veldig åpne, i høst renset jeg et hus der hundene bjeffet hele tiden. De sluttet å bjeffe etter rensingen:)
Karin Wiersdalen: Ja, du er nok veldig åpen og tar inn mye. Hvis noe er ubehagelig så snakk med dem, be dem gå eller vis dem veien videre. De kommer ofte til de som har et sterkt lys og som er åpne, for å få hjelp til å gå videre eller de kan føle tilhørighet til stedet. Vær helt sikker på at du er trygg. Han som strøk deg over dyna kan være en bestefar eller noe som vil fortelle deg at han er glad i deg.
Ojoj. Jeg tror absolutt på at du har slike evner. Og historiene fasinerer meg. Vet ikke hvordan jeg skal tro på dette, men jeg vil så gjerne. I morgen, nyttårsaften, skal vi være sammen med noen gode venner. Fruen i huset ” ser” ting vi ikke ser, hun føler andres smerte og har fått varme hender. Alt dette kom til henne etter at hun var ganske syk et år. det er så utrolig fascinerende å høre henne fortelle, akkurat som å lese her hos deg, og jeg vil gjerne tro på det! Selv om jeg ikke skjønner det helt.
frustrertfrueihouston: Jeg skjønner det ikke helt jeg heller, det er derfor det er artig å forske:) Jeg begynner å forstå at det jeg tror har vært bare tanker fra min side, at jeg snakker med meg selv, faktisk ikke bare er meg selv,hehe. Jeg har beina godt plantet på bakken og er skeptisk men samtidig innmari nysgjerrig og åpen for å finne ut hva som medfører riktighet. Nå skal jeg prøve å rense et nytt hus og jeg gleder meg samtidig som jeg er spent på om jeg får det til. Stemmen inni meg sier at jeg skal slutte å lure på om jeg får det til, om jeg ikke snart skal slutte å tvile og å godta at sånn er det bare:))
Du har kommet så langt at du må jo tro på evnene dine! Må være både spennende og litt gøy og og veldig givende når ting virker og du ser resultatene, eller hører om folk som er fornøyd med det du gjør! Fortsett ditt gode arbeid!
Ang.den episoden på hotellet sa jeg faktisk : Gå vekk! Jeg var helt skjelven og redd. Det er mye mellom himmel og jord. Klem til deg
Karin Wiersdalen: Ja, det har du rett i 🙂 Men ha ikke frykt i deg, stol på at alt går helt fint:) Klem tilbake:)
frustrertfrueihouston: Ja, jeg kommer aldri til å slutte for dette er en del av det jeg er, inni meg liksom. <3