Jeg ser det at jeg i bloggene mine ofte er inne i en hjerte periode
Mange blir drittlei
De sier at dette er ikke virkeligheten
Dette med å skulle kjenne kjærlighet til fremmede mennesker
Det er tull og vas
Alle disse høytflyvende ordene som å få sjelen til danse, se lyset i øynene på folk, se hvor vakre folk er, osv
Bullshit
Våkne opp fra den boblen du er i og kjenn på hvordan livet egentlig er
Her er det irriterende medmennesker og idioter og ingen høytflyvende ord og vendinger
Jeg gidder ikke å lese alt dette tullpratet
Hvem tror du at du er
Jeg har full forståelse for at mange ser det sånn
Jeg har vært der
Jeg har tenkt de tankene
Jeg er et følelsesmenneske og guri malla hvor mange ganger jeg har vært lei meg i løpet av 58 år
Det har vært noen bøtter med tårer ja
Det føles som om jeg snakker to språk
Jeg har et hjemme, blant venner og i lokalsamfunnet språk
Et helt vanlig Mariann språk
Etter at jeg åpnet opp for energiene i større grad ,så sanser jeg på en annen måte andre mennesker
Det kan ikke forklares med vanlige ord, jeg har ikke vanlige ord som dekker den opplevelsen
Det er som om det trer inn enn annen person, en som ikke er meg, og jeg får et annet språk
Men det merkelige er jo at det føles som om denne personen nesten er mer meg enn den andre
Denne nye personen gjør meg så glad inni meg
Jeg blir så rolig og nesten salig og jeg skjønner hvor vanskelig det må være å forstå
Denne skravlebøtta som prater i ett sett og i munnen på andre og virrer avgårde
Hun blir helt rolig og kan sitte stille sammen med et annet menneske i en time uten å si en ord
Hvis mine barn eller mann hadde hørt meg prate sammen med disse sjelene, da hadde de lurt på hva som har skjedd med meg
Jeg snakker et annet språk
Jeg må innrømme at det er rart og jeg skjønner at folk synes det blir unaturlig
Særlig her på landet hvor jeg bor, midt i den Romsdalske traustheten
Man snakker ikke et slikt språk her om å åpne hjerter og se lyset i sjelen osv
Det er hippier i lilla skjærf og kjorteler som snakker sånn
Ikke en pratskjor av en kjerring fra Isfjorden
Svaret på hvordan det blir sånn er likevel ganske enkelt men likevel så vanskelig
Jeg holder på å finne ut hvem jeg virkelig er inni meg
Hvis jeg ser bort fra kropp og hus og all staffasje
Ja, jeg vet at det og høres tåpelig ut men det er faktisk sånn
Og det gir meg en sinnsyk glede inni meg som vanlige ord ikke dekker
Gro Helen Tørum sier det så bra i boken “Sjaman på høye hæler”. Sitat fra boken:
“For meg skulle det ta mer enn 40 år på å forstå mine evner og min livsoppgave. Først da frykten ble borte, fant jeg balansen i livet mitt. Nå handler min lengsel om ønsket om å bli mer av det jeg er, for jeg vet at jeg har alt jeg trenger i meg og at alt blir skapt av meg selv. Før var jeg ulykkelig og tolket alt rundt meg ut fra det, nå er det omvendt. Selv om jeg fortsatt kan ha det vondt og vanskelig, er grunnstemningen i meg lykke. Hjertet mitt stråler, fordi jeg har det så godt inn i meg”
Det var kanskje sånn det startet med meg
Jeg la bort frykten min
Jeg bestemte meg for alle de ting jeg bekymret meg for men ikke hadde noen påvrkning på, de måtte gå
Jeg lå våken hele natten, magen var en stor klump, fordi sønnene var på veien med bil etter en festhelg på Vålerbanen
Jeg tenkte at alle bekymringer i verden vil ikke påvirke den bilturen, det er mye bedre om jeg sover og faktisk er uthvilt hvis de skulle ha bruk for meg
I ettertid har jeg jo lært at oftest får vi det vi fokuserer på
Jeg begynte derfor heller å takke for at alt gikk så bra hver gang og at de kom vel hjem
Jeg sov som en stein og knuten i magen ble borte
Sånn har jeg arbeidet meg igjennom alle bekymringer
Selvfølgelig får man ikke bukt med alt, og noe er jo reele bekymringer om vanskelige situasjoner som er virkelighet, men troen på at alt går godt er utrolig viktig
En annen endring jeg gjorde var å gi meg selv det jeg søkte fra andre
Jeg søkte anerkjennelse, jeg søkte det å bli sett
Det gjør jeg kanskje enda, i og med at jeg liker både å stå på scenen i lokalrevyen og det å skrive i full offentlighet
Nå er det likevel en annen drivkraft
Jeg er ikke avhengig av andres meninger eller hvordan de ser på meg
Jeg ser at jeg gjør det mest for min egen del, for å gjøre meg selv glad
Jeg har lært meg å sette pris på meg selv akkurat som den jeg er
Jeg ser mine svake sider, mine teite sider, men jeg ser og mine sterke sider og gode sider
Jeg ser at jeg er et komplett menneske på alle vis
Jeg dømmer ikke meg selv lenger ut fra hva andre mener
Det gjør at jeg føler jeg har det innmari godt
Men kanskje det aller viktigste var at jeg åpnet hjertet mitt
Jeg fant den lille redde jenta som satt inni meg
Hun satt under kjøkkenbordet hjemme og følte seg bare dum og ingen forstod henne
Hun ble ikke hørt samme hvor mye hun pratet
De trodde ikke på henne, hun var så annerledes og guri malla så imposliten og irriterende hun kunne være
Jeg snakket med denne jenta
Jeg fortalte henne at hei, nå skal du få bestemme selv
Ingen skal få stoppe deg, det skal jeg sørge for
Jeg skal passe på deg, du skal få være fri, du skal få være akkurat den sprudlende, glade jenta du er inni deg og du skal få komme med alle ordene du har inne i deg
Nå skal du få hoppe og sprette og danse og være fri
Vi har så mye inni oss vi har lagret på, helt ubevisst sitter det et lite barn inni oss og er vettaskremt
Jeg ser det så ofte i healinger, da kommer denne frem , gjerne sitter og gjemmer seg eller tør ikke å snakke
Ofte i fosterstilling eller med beina rundt knærne som beskyttelse
Snakk med dette barnet inni deg
Fortell det at nå er det du som er sjef
Det trenger ikke være redd lenger
Det kan få lov til å komme frem med alle sine ressurser
Friheten til å leve for fullt venter
Det er slutt på å måtte gjemme seg
Kom frem lille venn
I dag
<3
Sterkt å lese! Ærlig og modig. <3Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er på ett vis også "To personer" (Minst). Jeg er blitt mye mindre avhengig av andres anerkjennelse, og jeg tåler i mye større utstrekning å bli avvist.
Ja, jeg synes du er både modig og tøff og tør å være deg 🙂 savner å le sammen med deg 🙂 karidansen:
<3 Eva:
Håper vi får til et treff igjen en gang! 😀
Alt blir når det skal og vi møtes igjen 🙂 karidansen: