Lillasjel

Etter Ibiza var det igjen en dag på sjøen. I dag tenkte jeg å fortelle litt om underholdningen ombord.

Det var tre store show ombord. We will rock you og The gift, som gikk i teatersalen. I tillegg gikk Spectras Cabaret i the Two70, men Two70 skal jeg komme tilbake til senere.

The spectacular Olivier Award-winning musical phenomenon WE WILL ROCK YOU, rocked over 6.5 million people in a record-breaking 12 years at London?s Dominion Theatre. Written by legendary comedian and author Ben Elton and with a score of killer Queen tunes such as Radio Ga Ga, I Want to Break Free, Bohemian Rhapsody and of course We Will Rock You…it?s the champion of all musicals!

Dette showet har gått på livescene i London og flere av de som var med er, deltok også her. Man måtte booke plass for dette showet og vi som ikke helt forstod der fikk plass klokken 14 og det passet oss dårlig. Men man kunne stille seg i kø og et kvarter før fikk vi  komme inn, men vi fikk dårlige plasser, så det lønner seg å booke billetter før man drar fra hjemme. Man betaler ikke for billettene. Det er gratis.

 

“THE GIFT” will be playing alongside We Will Rock You. An original Royal Caribbean production created exclusively for Anthem of the Seas. ?THE GIFT? is a musical journey of fantasy and illusion that begins one stormy night with the arrival of a ?Magical Gift?. A beautiful production that is sure to delight, inspire and touch the hearts of all. 

De ble ikke noe gode de bildene jeg tok under det andre showet The Gift. Her var det ikke noe problem å få plass heller, men det var et flott show. Det er så spektakulært hvordan de bruker film og rekvisitter at man kan bli blåst av banen av henrykkelse.

De kommer ned fra taket og de kommer opp fra gulvet. Det er platåer på gulvet som går opp og ned med rekvisitter og aktører.

En  stor drage kom inn på scenen flaksende med vingene

Og det toget dere ser bak der, det kom også frem etterhvert. I tillegg er det flere lag med filmlerret

Skyggescenen var også fin

Det var ulike typer show hver kveld, med ulike enternainere, både komikere og sangere, men vi var ikke på noen av de denne gangen.

 

Christopher Caress har vi sett før, tror det var på Celebrity Silhouette.  Enternainerne drar jo fra skip til skip så det kan bli noen gjensyn.  Jeg synes faktisk han var mye morsommere forrige gang enn han var nå, men det kan jo være fordi jeg så det for første gang. Men det er morsomt å se disse hypnotisørene jobbe live.

 

Dette er jo bare en smakebit av underholdningen. Det foregår noe hele tiden rundt om på skipet. Det er livemusikk i barene for enhver smak.

 

Det kommer senere et innlegg fra Two70. Et område på båten jeg falt pladask for 🙂

Disse nye lompene som ser ut som båter er kjempefine. Jeg synes også de var bedre på smak enn de vanlige lompene.

Det ble noen rester og da fant jeg på en smart ide.

Jeg fylte de båtene og puttet de i fryseren. Der ligger de og venter på en lørdagskveld vi skal ha noe lettvint.

Inn i ovnen et kvarter til tjue minutter og en god salat til, nam.

Kjøttdeig, salsa, rømme, rødløk, mais, tomat og ost

Da er vi klar for å gå inn i grottene igjen, 13.juli 2015

Den øya var kjøpt av en russer tror jeg det var, for mange titalls millioner euro, han kan få ha den for seg selv for meg. Jeg kan ta en liten hytte på land jeg.


For fint var det her

Jeg trodde han holdt på å drukne

Men han klarte seg visst uten at jeg måtte stupe uti og redde han.
DA gjør vi oss klar til å gå inn. Bildene blir litt intetsigende. Det er ikke så enkelt å se når man får se bare en liten bit. Vannet er ikke der naturlig. De fyller på vann som danner de små dammene.

Så ble vi tatt med til Eulalia. Her var det fint, men vi hadde jo altfor liten tid på egenhånd. Vi jogget på butikken og kjøpte litt Cava og så satt vi en liten stund på restaurant, det var det hele. Skulle hatt et par timer her på stranden.

Disse to var så bedårende at jeg kunne ikke bare gå forbi dem.

Her borti et sted lå verdens største diskotek. Det kostet flere hundre kroner for en drink der fortalte guiden, men han guiden sa så mye rart da, så det kan være han bare fant på det.

http://www.privilegeibiza.com/

http://reisetips.nettavisen.no/verdens-storste-nattklubb/
Vel, vi droppet diskoen og så på alle de morsomme trærne istedet, cruisedronninger som meg, har litt andre interesser enn diskoer

Hun drar hjem igjen til lugaren og vinker fornøyd til Ibiza og sier at hun kommer gjerne igjen hit.

Og så spiser hun middagen sin

Skalldyrceviche

Biff wellington

 

Jeg kjenner det renner
Det renner vann fra øynene mine
Hvor rart er ikke det
Tenk at når noe berører oss renner det salt vann fra øynene våre
Tårer kalles det
Tårer

Det er ganske så fint å ha tårer
De forteller meg noe
Ja noen ganger er de ikke gode
Men det er godt å kjenne de likevel
De renser
De vasker smerten bort fra sjelen min
Ikke bestandig de får den helt ren
Likevel lindrer de

Av og til kan det føles som det er et utømmelig hav der inne
Hvor kommer det fra, skal tro
Andre ganger renner de bare stille som en aldri så liten tuslete bekk
En liten stripe av noe vått noe
Du kjenner det drypper fra haka
Eller det stopper ved øyet
Kun en enslig tåre i øyekroken
Eller at øyet blir vått

Ja, sånn lar vi oss berøre
Hvor fantastisk er ikke det
Noen ganger av sorg og smerte
Andre ganger av glede
Eller vi kan bli berørt av det vakre vi ser og opplever
Følelser, ja for et mangfold

En bitte liten elv har rent nedover mine kinn
De rommet så mye
Glede, sorg, smerte, savn, kjærlighet, takknemlighet, forbløffelse
De rant hele veien fra den andre siden ned til lille meg her på jorden
Ydmykt sier jeg takk
I dag

 

 

I meditasjon blir vi bedt om å stå på en grønn slette
Vi ser opp på et høyt fjell
Der oppe er et tempel
Et tempel som har stått der i tusener av år
Jeg går opp til det tempelet
Det er spesialdesignet for meg
Der vet jeg at jeg vil møter akkurat det jeg har behov for

Det jeg møtte var på min måte min egen begravelse
Men like selvfølgelig visste jeg at det var jo ikke det
Hele min familie på den andre siden satt andektig og ventet på meg
Min far holdt tale
Han fortalte meg at han bestandig hadde vært hos meg
Han visste jo alt om hvor stor min sorg hadde vært når han valgte å gå
Han visste og hvordan jeg hadde fortrengt alt for å klare hverdagen
Jeg var 11 år
Hva visste vel jeg hva disse sårene skulle gjøre med kroppen min
De ble jo ikke pleiet og tatt vare på
De ble skubbet bort så ingen så dem, ikke engang meg selv
Han sa at nå var tiden inne til å la det gå
Begynne et nytt liv
Et liv der ikke alt jeg har opplevd og for ikke å snakke om, alt jeg har savnet i livet, skal påvirke tegnestiftene jeg nå bruker for morgendagen
Nå er tiden kommet til at jeg skal trygg og rolig stå frem som den jeg er ment til å være

Så kommer min mor
Hun gikk over for to år siden
Hun sier at hun forstår og mitt savn etter det jeg aldri fikk
Men det var bare sånn det måtte være for å gi meg min lærdom
Lærdom jeg nå kan ta i bruk i mitt nye liv
Hun forteller meg hvor glad hun er i oss alle
Noe hun også sa mens hun var her, men som jeg ikke helt hørte
Nå derimot, forstår jeg så mye mer
Hvordan vi velger en del ting vi skal lære på reisen vår
Hvordan ting blir vist oss
Og hvem har sagt oss at vi skal flyge som en vind over slettene
Hvem har fortalt oss at det ikke skal tordne eller være så sterke vinder at vi blir blåst over ende
Ingen har noengang fortalt oss det
Vi må bare stole på at alt går bra
Vi kan ikke grave oss ned i frykt
Frykten hindrer oss i å være frie
Vi må gripe de blanke arkene vi får med stor takknemlighet
Vi må skaffe oss det største malerskrinet vi kan finne
Så må vi fylle sidene i vår bok med det som gir vårt liv mening
Vårt liv
Ikke din nabos, eller kollega eller venn
Det er ikke deres liv du skal leve
Det er ditt
I dag

 

 

Da er jeg midt oppe i eventyret

kanskje for noen høres det ut som et mareritt

Det er spennende dager

Nervepirrende også

Prestasjonsangsten kommer ikke bare smygende, men hoppende på deg som en stor tiger

Du vil jo så gjerne få til, mestre

 

Jeg er på Arthur Findlay spiritual college

Bare navnet kan jo få en til å hoppe i stolen av skrekk

Men det er en skrekkblandet fryd for jeg elsker det jo

Men du verden hvor mange spennende oppgaver

Og mange ahaopplevelser, de står kø

Lærer spør om det er noen som ikke ser farger

Jeg blir for forvirret

Ser farger, klart jeg gjør det

Likevel rekker jeg opp hånden, litt flau

Så spør hun hvilke farge som er på utdøra mi

Og det rare er at i det øyeblikket husker jeg det ikke

Jeg vet ikke hvilken farge det er på min egen dør

Så sier hun: Se den for deg

Og vips der er den jo

Den hvite døren min

Det har irritert meg at jeg ikke har sett auraen til noen

Hvis andre kan det, kan vel jeg og

Men så viser det seg at jeg kan jo det

Det er bare at jeg ser fargene inni meg, ikke utenpå kroppen

 

Vi får så en oppgave 

Vi går sammen to og to

Vi skal se tre farger hos hverandre pluss en vi mangler

Vi skal så forklare hva de fargene betyr for oss

Plutselig er det så enkelt

Fargene kommer og jeg kan fortelle hvordan hun er ved hjelp av hva jeg føler ved de fargene

Jeg ser og den fjerde fargen, hva hun har behov for mer av

Mestring er fantastisk

Så får vi en ny oppgave jeg ikke mestrer

Jeg føler egentlig at det er ok

Men lærer sier at det er det ikke og vips så setter hun meg på en test og jeg får se at jeg kan likevel

 

Første frokost fikk jeg et godt råd

Bare vær den du er

Jeg prøver det for da blir ting enklere

Dessuten glemte jeg sminkepungen hjemme så jeg er helt uten maske

Noe som også må læres

Klar for en ny spennende dag

I dag 

 

Jeg har gitt meg selv en lovnad med bloggingen

Jeg skriver ikke på kommando

Jeg skriver ikke det jeg tror noen vil ha

Jeg skriver ikke fordi at det skal gi meg et visst antall lesere

Selv om egoet mitt til tider har lyst til å bli verdenskjent, hehe

Akkurat der holder jeg egoet mitt tilbake

Jeg forteller det at det er ikke noe mål  å strebe etter

Det gir meg ikke lykken

Det som gir meg lykken er å lære meg å lytte til hjertet mitt

Til tider kommer det nok mye som kan høres rart ut for mange

Jeg ser at ofte blir mine innlegg tolket helt annerledes enn min intensjon

Det tar jeg ikke så tungt

Det er helt ok

Det er som med kunst, at man finner det man selv vil se

Jeg går ut fra at av og til kan nok mange riste på hodet

Ja, jeg vet at noen gir meg opp av den grunn

Jeg synes at det også er helt i orden

 

 

 

Ja, av og til har jeg noen rare innlegg

Ofte kan de føles rar for meg også

Men jeg stoler på at de skal skrives

Om det så er at de er for min egen forståelse

Forståelsen kommer ofte når jeg skriver

Det er fordi jeg innerst inne har visdommen, svarene i meg

Jeg ser de bare ikke

Jeg kan ikke være noe a4 blogger

Jeg vet at for noen er det gjenkjennende ord

Selv de som rarest er

Noen, om så bare meg selv, blir truffet av de ordene

Derfor skal de ut de også

De skal ut for at jeg skal kunne fortsette å lytte til hjertet

Slutter jeg å skrive fra min innerste kilde, da kan jeg la være å skrive

Da blir det ikke meg, da blir det en autopilot

Heldigvis er ikke alle innlegg så sære

Så noe skal det være for en variert forsamling

Og slik skal det og være

Vi mennesker rommer så mangt

Vi kan ikke tilfredstille alles behov

Kun vårt eget

I dag

 

Ja da sitter jeg på toget

Forventningsfull men og med store kråker i magen

Jeg skal ut på eventyr

Arthur Findlay spritual college

Jeg skjønner at jeg skal til england når jeg allerede på toget sier thank you

Jeg lurer på hva som har ført meg hit

Hadde du fortalt meg dette for noen år siden ville du ledd

 

Jeg skal på healingkurs

Eller kanskje ikke det heller

Jeg vet nemlig hvilket kurs jeg skal ta

Det blir heller medium som tema, tror jeg

Da kan man velge aktiv eller passiv

Jeg vet ikke så mye om det enda

 

Gubben sier det blir som når harry potter skal velge hus

Det er en hatt som velger for han

Jeg tror jeg må la hjertet mitt lede meg

Angående harry potter så ler familien godt og ser for seg når jeg skal springe gjennom murveggen for å komme på perrongen

Selv fleiper jeg med at jeg vil kjøpe meg sopelime der og usynlighetskappe

 

En hel uke skal jeg være der

En hel uke med sterke energier og store opplevelser

For ikke snakk om menneskemøtene

Være i et åndelig fellesskap

Det gledes stort inni meg

I dag

 

Menneskemøtene

De er viktige for meg

Jeg tenker på hvordan vi møtes

Aldri tilfeldig

Vi føres sammen

Noen skal vi møte flyktig

Mens andre holder vi følge med på veien

Noen føler vi at vi er helt avhengig av på reisen

Vi hjelper hverandre frem

Det er som om vi kjenner hverandre fra før

Vi har avtalt å møtes for å gi hverandre hånden et stykke på veien

Vi ser de samme tingene

Vi sier de samme ordene

Den ene ser hos den andre, det man ikke ser selv

Og i full respekt

Man kan være uenig, det er fint

Det verdsetter vi for da forstår vi at vi utvikles

Jeg er så glad i disse menneskemøtene

Jeg er avhengig av dem i min utvikling

Det er ikke alle jeg kan møte i min egen stue

Jeg bor på et lite sted, det er ikke noe stort åndelig felleskap

Jeg har kun noen få jeg kan si akkurat det jeg har på hjertet til

Det er ikke alle som kan tåle mine, kanskje av og til litt sære tanker

Heller ikke min måte å være på

Det er ingen samlinger, ingen kurs, ingen meditasjonskvelder

Stort sett går man veien alene

Derfor er møtene via det skrevne ord så viktig

Man kan møtes om man ikke møtes ansikt til ansikt

Jeg setter pris på hver eneste en av mine samtalepartnere

Hver på sitt vis inspirerer de meg

Det er jeg veldig takknemlig for

I dag

Så var vi kommet til Ibiza. Her hadde vi ikke vært før, men det ble en suksess.

Solen står opp og når vi titter ut av vindu er vi på vei til Ibiza

I dag skal vi på tur igjen og vi gleder oss.





Kan ikke klage på utsikten ved frokosten i dag heller. Vi spiste stort sett frokost ute hver dag.

Er det den samme som lå ved siden av oss på Mallorca kanskje

Det er visst noen som venter på oss.

Nå kommer vi .
Vi passerer havneområdet og finner fort ut at i dag var  vi igjen uheldig med guiden.

Det var visst ikke billig å bo her i disse nye leilighetsbyggene

Men så stiger vi opp i høyden og vi lar guiden får jabbe i fred. Det er absolutt ingen som hører på han, men det ser han ikke så han holder koken.
Vi nyter utsikten, enda er det litt disig, det er tidlig på morgenen.



Nå holder disen på å å slippe taket.





Et tysk skip fra selskapet Mein Shiff  kommer inn og “parkererer” ved siden av oss.

Gatene var belagt med sånne rullesteiner og her trenger man ikke fotterapi for de var grusom å gå på. Jeg hadde crocs og jeg har jo en kropp med ganske så mange vonde refleksologipunkter under beina, så jeg stønnet og bar meg fælt.


Nå synes jo jeg det er litt moro å se litt av baksiden også 🙂

Eller takterrassen.

Og hvem er det som bruker å sitte på denne stolen. Jeg ser henne for meg jeg .

Av og til kan rette linjer også være vakkert.

Skal tro om bilen er kjøpt for å matche treet?

Dette er vill kapers

Vi beveger oss ned i lavlandet igjen

Og jeg måtte jo bare ta bilde av denne gullkjolen. Ble litt utydelig gjennom bussvindu.
I full fart gjennom byen

Og så drar vi på landet.

Det kan være mitt hus det her, eller?

Fin start på turen, og enda skal vi på mer spennende, både grottetur og vinsmaking.