Her var det vi satt når forrige blogginnlegg avsluttet. Det er dette som er ferie, ja ikke akkurat øl, men å sitte og se på folket og kjenne på atmosfæren.
I likhet med mange restauranter vi passerte, var også denne veldig koselig Men så måtte ølen ut igjen, og da kom medaljens bakside frem. Her er rommet man passerer på vei til toalettet.
Legg merke til discokulen midt i rommet. Jeg går ut fra at om sommeren når det er mange mennesker ute, da er det sikkert disco her.:)
Da starter vi på veien tilbake til hotellet og jeg lurer jo på hvem som bruker å sitte her og kose seg.
Se på den blåfargen da. Slitt er det, men likevel så vakkert, skal tro hvofor hjernen vår blir så fascinert? Kanskje den tar inn mer av historien bak døren, enn vi er klar over.
Vi tenker å gå stranden tilbake og må finne en vei ned dit.
I mangel på hage, kan man likevel lage seg en miniversjon.
Disse husene så vi mange av. De var kjempefine
Sesongen er over, og det må ryddes opp. Hva med å ha en handlevogn tilgjengelig til du må på butikken. Det er jo praktisk.
Nå ser vi jo stranden. Ganske så stille her. Her ropte de at de hadde god mat, på norsk.
Det var så fint på stranden. Bølgene var store og ikke noe er jo som å høre bølgene slå. Ja, det er også en av de tingene som mitt hode liker, av en aller annen grunn. Egentlig vil jeg jo ha fint vær og ingen bølger, så vi kan sole oss og bade.
Ganske så folketomt. Jeg ble sliten av å gå stranda, ble tungt i sanden og vinden, så jeg tok turen opp i gaten igjen.
Det var mye av denne fargerike, vakre steinen på mange hus
Her skulle Rauma Energi vært en tur.
Noen vet å gjøre det koselig
En liten kaktus, for stor for min vinduskarm.
Eller en bitteliten gummiplante. Tja, litt for stor den også kanskje
En kveld gikk vi tilbake til stranden for å finne et spisested. Vi hadde all inclusive, men det er jo fint å spise andre steder enn på hotellet også. All inclusive er likevel ganske så praktisk når man er 12 personer, og maten var bra men drinkene var elendige. Dessuten er det ok å støtte de lokale restaurantene også. I og med at det er så lite folk, skjønner man jo at det ikke blir mye inntekt.
Det var ganske så idyllisk.
Og ledige bord var det ikke vanskelig å finne,nesten ikke mennesker å se.
Typisk gresk
Forrett. Ntapas, bestående av rusk, et gresk brød, som var som toast, men luftigere, knasende sprø. Tomater, oliven, gresk ost,(ikke feta, men husker ikke navnet), olivenolje, hvitløk og litt grønt. Var utrolig friskt og godt. Jeg prøvde meg på en versjon når jeg kom hjem, men den mislyktes, så jeg kommer tilbake når jeg har fått det til.
Kleftiko, typisk gresk rett, som du finner overalt. Lammekjøtt, tomater, paprika, løk, fetaost, inn i ovnen. Bestandig nydelig, selv om hver restaurant har sin egen versjon. Spiste mye Kleftiko når vi var på Rhodos.
http://lillasjel.blogg.no/1336816634_rhodos.html Dessert droppet vi. De greske dessertene er veldig søte. Ikke kom de og spurte om vi ønsket dessert heller så det er ikke sikkert de hadde det i det hele tatt.
Åh det er så kaldt Jeg hutrer Jeg dupper tærne i havet Jeg hyler Jeg er en liten pyse Men jeg gir meg ikke
Jeg kjenner det kalde slår mot beina Jeg gisper Likevel tar jeg et steg til Kaldt, kaldt vann Et steg til Jeg vakler Greier jeg eller gir jeg meg Jeg liker ikke Brrr, kaldt, kaldt, kaldt
Så tar jeg mot til meg Jeg trekker pusten og overgir meg Overgir meg til det kalde Det kalde vannet omslutter kroppen Plutselig er det ikke så kaldt lenger Jeg fryder meg Nye følelser tar bolig i meg Følelser av mestring Følelsen av frihet Jeg dupper opp og ned i takt med bølgene Vannet river meg ikke overende noe mer Jeg er blitt en del av det Hvordan har det skjedd
Jo, jeg har overgitt meg Istedetfor å stritte imot Latt meg flyte med Det er da jeg er mest fri Når jeg flyter i vannet Det er en berusende følelse Følelsen av frihet Av og til må vi bare overgi oss Vi kan ikke hele tiden stritte imot Da vil bølgene ta oss Bryte oss ned Jeg elsker å bade i havet Jeg gleder meg til jeg skal til varmere strøk igjen I dag
ps, Nei, ikke i dag, i dag er det for kaldt for meg, jeg er en pyse
Vi gleder oss over at så mange ble med på feiringen.
De to første dagene var overskyet og det blåste, så vi dro på litt sighseeing.
Det var 1,5 km å gå fra Atlantica Creta Paradise til Plantania.
Sånne strå var det overalt og de var så nydelige.
Typisk supermarket. 6 stk på 300 meter.
Angrer litt på at jeg ikke kjøpte keramikkskåler, men var litt bekymret for vekten på kofferten. På flyplassen i Chania, veide de også håndbagasjen og man kunne ha kun 20 kg, inkl håndbagasje. Vi hadde innsjekk på hotellet. Noe som var utrolig deilig og vi slapp også veiing av kofferter. Hadde jeg visst det, hadde det nok stått noen sånne på mitt kjøkken i dag.
Kafeer er det overalt og siden det var slutten på sesongen var det lite kunder. Skal tro om de har jobb på vinterstid, hvis ikke må det vel bli lite inntekt.
Ikke akkurat topp moderne avfallssortering
Forholdsvis nytt, men akk så kjedelig ferieleilighet
Vi kom oss aldri til sentrum av Platanias, altfor langt å gå for min del. Det gikk busser hvert 20. minutt da, så vi hadde muligheten, men så kom jo solen og da ble det stranda istedetfor.
Om dette er et bolighus, er jeg sannelig ikke sikker på.
Her er det nok også bord ute om sommeren, for det var kafeer i hvert et hus, enten kafe eller butikk
Så kom jeg til dette huset som straks fenget min interesse. Egentlig er det kanskje litt frekt å legge ut bilder av andres hus, men jeg var så heldig å treffe eieren.
Jeg ble så fascinert over at han hadde forskjellige bord utenfor huset, som arbeidsstasjoner. Men jeg lurer på om han har det som utstilling, som en form for kunst
Når reisefølget gikk forbi hørte de at han satt og hummmet inne i huset. Meditasjon kanskje. Når jeg kom diltende noen minutter etter, jeg er jo så opptatt av bildene mine, så kom han ut. Når han så at jeg tok bilder, pekte han på utstillingen utenfor døra der han satt. Jeg viste han dette bildet, men han var ikke fornøyd, han pekte igjen på utstillingen sin.
Jeg tok så dette bildet og da nikket han fornøyd og gikk og satte seg igjen. Det var tydelig at han var stolt av utstillingen sin og det var kjekt. Så der fikk jeg en ny venn. Jeg tror jo ikke at noe er tilfeldig så jeg takker for møtet. Jeg stakk og hodet inn og sa hei en annen gang vi gikk forbi.
Typisk gresk. Hadde kanskje behøvd et malingsstrøk
Her er og typisk Hellas. Kortreist transport.
Jeg ble imponert over hvor fint mange hadde pyntet. Høstutstilling
Og hvem fikk jeg se inne på en bar, joda her er Thomas og Harald 🙂
Mange hadde lagt stor flid i å få til fine utstillinger til sine restauranter. Det er nok kamp om kundene. Særlig på denne tiden, når det er lite turister.
Er det sitroner skal tro, eller er det lime, i veikanten.
Disse fine husene så vi mange av.
En pust i bakken, ja faktisk ble det flere, og hva er vel koseligere enn å sitte på uterestaurant og se på menneskene i gata. Mythos, gresk øl er godt. Til og meg jeg som nesten aldri drikker øl, måtte ha en flaske denne dagen.
