Av og til blir jeg frustrert.
Jeg må innrømme det.
Det er så mange som har så innmari mye imot en blogg.
Det bunner ut i at de vet rett og slett ikke hva det er.
Veldig mange tror at alle som blogger tjener masse penger.
Vi som blogger vet jo at det er så innmari feil.
Vi blogger fordi vi liker å skrive.
Jeg har hatt lønn en gang siden jeg begynte i 2012, en gang på 5,5 år.
Da fikk jeg 3500,-
Og jeg blogger hver eneste dag, året rundt.
I tillegg får jeg nå nye bøker, for å anmelde de, for ellers er det bare gamle bøker jeg har råd til å kjøpe.
Jeg skriver mye om hvordan det er å ha lavt stoffskifte.
Hvordan det er å ikke greie vanlig jobb.
Jeg skriver mye som mange kjenner seg igjen i og finner trøst i.
Men jeg får ikke dele det jeg skriver i gruppene for de som har lavt stoffskifte.
Hvorfor ikke, jo fordi noen har bestemt seg for at blogg er noe fysj og æsj.
De vil derfor ikke inn og lese det en gang.
Jeg kan klippe ut teksten og lime den inn.
Det vil jeg ikke.
Du spør deg kanskje hvorfor.
Blant annet fordi ordene handler om mitt liv og mine følelser.
Det er mine ord.
Jeg vil ikke at de skal vandre på Facebook og deles uten at det står at det er mine.
Da minskes de i verdi for meg.
I tillegg er det det estetiske, med fargene og bildene.
Jeg legger gjerne med linker til andre ting som kan være fint å lese.
Hva er annerledes med å lese en blogg enn det å bla i en avis eller ukeblad.
Det finnes de som klager så innmari når de ser en blogglink mens de i neste omgang klikker seg inn på dumme undersøkelser der de godtar at disse selger alle opplysninger på siden deres, tom vennelister.
Ja, for det er Ok visstnok.
Nei, jeg forstår det ikke.
Nå fikk jeg beskjed om st bokblogger ikke var ønsket i en bokgruppe.
Hæ?
En gruppe for de som liker å lese men igjen, da må det klippes Og limes
Hvorfor i all verden, skal jeg gjøre det.
Har jeg månedens bokblogg med 4-8 bøker, skal jeg da klippe ut og lime inn i kommentarfeltet.
En av grunnene til at de ikke ønsker bokblogger er at mange av oss, får nå bøker gratis for å anmelde dem.
Istedet for å glede seg over å lese disse forhåndsomtalene så irriterer de seg over av vi får dem gratis.
De tror også at vi ikke er ærlige, at vi roser bøker vi ikke liker, for å få dem gratis.
Avisene får også bøker og anmelder de.
Ofte gjenspeiler disse anmeldelsene at de ikke har lest dem, men disse anmeldelsene er visst Ok.
Selv om avisene får betalt i form av de som abbonerer, men ikke bloggerne.
Det er ikke aktuelt for meg, bare å skrive en tittel og lime inn et bilde av boken.
Kanskje vil jeg ha med andre bøker vedkommende har skrevet.
Slik som når jeg blogget Svarthuset, hadde jeg med bilder fra havsulejakten og klipp fra Hebridene.
Når jeg skrev om Barna på toget, hadde jeg med autentiske bilder.
Jeg vil ha mer enn kun god bok, dårlig bok.
Og det aller dummeste er at de som ikke liker blogg, kan bare scrolle videre.
De er da ikke tvungent til å lese.
Men Istedet må de irritere seg og klage.
Og de klager så mye at til slutt blir det forbud.
Det er et tap for alle som liker å lese, men det spiller visst ingen rolle.
Men jeg blogger jo videre.
Det er jo ikke på grunn av disse gruppene jeg skriver.
Jeg skriver fordi det gir meg glede.
Og heldigvis har jeg mange som liker det jeg gjør.
Jeg setter pris på hver en tilbakemelding og hver en som leser.
Selv om jeg ikke får betalt.
Takk for at jeg fikk skrive ut litt frustrasjon.
I dag
