Lys og mørke er noe som hele tiden diskuteres i de spirituelle gruppene.
Mange mener at det finnes et mørke der ute i universet som styrer oss.
For meg blir det helt feil.
Slik ser jeg på det:
Vi er født til jorden med fri vilje.
Denne viljen har gitt menneskene et ønske om makt over andre.
Denne makten er blitt brukt siden det kom mennesker på jorden.
Frykt er maktens verktøy.
Man bruker frykt for å true og tukte.
Ønsket om makt har ført til mye ondskap.
I alle tider har det vært utallige kriger.
Massedrap, vold, underkuelse, ondskap og mye smerte.
Alt dette legger igjen energier.
Disse energiene brer seg rundt vår klode, som en mørk sky.
Vi mennesker føler disse energiene og lar oss påvirke.
Noen er mer åpne enn andre og tar inn mer.
Så går vi inn i de energiene som passer vårt livsmønster.
Og vi tror det har noe med oss selv å gjøre.
Men etter min mening, har det ikke det, for vi har fri vilje.
Vi kan hele tiden velge det gode og det lyse.
Vi kan derfor rense bort det som er mørkt rundt oss.
Vi kan selv jobbe med våre frykter for at disse skal forsvinne.
Vi kan rense de energiene som trekker oss ned.
Jeg tror ikke på klebeånder.
Jeg tror ikke at når man er ånd, kan man henge igjen.
Jeg tror det er energiene fra det mennesket ånden var, som henger igjen.
Den kan vi gå inn i og den kan gjøre noe med oss, fordi vi lar oss påvirke av den.
Men ber vi ånden om hjelp, kan denne komme og hjelpe oss å rense.
Ånder er ikke onde, ondskapen den er på jorden og den setter spor etter seg.
Tenk på all ondskapen som har vært på jorden.
Man meiet ned hele byer, voldtok og drap og lemlestet.
Over hele verden har dette pågått og det pågår enda.
Man kan gå inn i et rom der noen har kranglet og kjenne på at energiene der ikke er gode.
Ja, da sier det seg selv hvordan energiene er etter all ondskapen.
Og ikke bare det, men vi arver også våre forfedres historie.
Vi kan lett gå inn i deres traumer og energier også.
For meg er det en selvfølge at dette vil påvirke mange negativt.
Når vi så står overfor noe vi ønsker og vi føler vi blir stoppet.
Da kan vi velge hva vi skal tro.
Blir vi stoppet fordi noen ikke vil at vi skal gjøre dette.
Ja, det kan være sannsynlig for meg.
Men hvem vil da stoppe meg og hvorfor.
Jeg opplever ofte å bli stoppet i det jeg skal sende et bilde eller en sang når jeg skriver Lillasjelord.
Jeg prøver flere ganger og det går ikke.
Så plukker jeg ut en ny og den går rett gjennom og da vet jeg at jeg prøvde å sende en som ikke var riktig.
Jeg fikk hjelp.
Men jeg kunne sagt at det var det mørke som stoppet meg i å gjøre det rette.
Det er bare at jeg ikke tror på det, så det ville ikke falt meg inn.
Ofte blir man stoppet i det man skal gjøre noe, for tiden er ikke inne.
Vi mennesker er opptatt av tid, men universet er ikke det.
Tidsbegrepet tilhører menneskene, ikke universet eller kilden eller Gud eller hva man måtte kalle det.
Alt skjer til akkurat riktig tidspunkt.
Ofte ser jeg meg tilbake og tenker at aha, var det derfor det ikke ble sånn akkurat da.
Tiden var ikke inne for det enda.
Nå for tiden sliter jeg med smerter etter å ha trukket en visdomsjeksel.
Stanhaftige, intense smerter, natt og dag, som gjør at jeg må ta livet med ro.
Ja, da kan jeg si at det har satt seg en demon i tanna mi for å hindre meg å gjøre lysarbeid.
Det mørke vil stoppe utviklingen min og holde meg tilbake.
Eller jeg kan si at det lyse hjelper meg å frigi smerte som har sittet i meg fra barnsben.
Det har kommet flere bilder til meg fra opplevelser jeg hadde som barn.
Jeg har kunne gi slipp på disse for å sette meg selv enda mer fri.
Eller jeg kan si at smerter etter å ha trekt en vidomsjeksel ned i munnen, er helt vanlig.
Det er noe veldig mange mennesker opplever uten noen spesiell grunn.
Jeg har fri vilje, jeg kan velge hva jeg skal tro på.
Slik kan vi velge hvordan vi vil se på ting.
Vi kan være påvirket av vår oppvekst i vår tankegang.
Gamle inngrodde fryktmønster som styrer oss.
For meg har det derfor vært viktig å se innover i meg selv.
Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør.
I perioder får jeg opp episoder som jeg har glemt, som jeg da kan si at jeg velger å la gå nå.
Sakte, men sikkert er jeg blitt tryggere og friere og mer meg selv.
Det vil være tunge perioder og det vil være lettere perioder.
Store hendelser i verden, påvirker oss lett.
Da må vi være obs og forstå dette så vi ikke tror det har med oss selv å gjøre.
Jeg har fått flere eksempler de to siste årene på hvordan folk kan påvirkes av energier.
Mennesker som går inn i de energiene og hører stemmer i hodet og blir aggresiv.
De går inn i energiene etter det som har vært før, men også etter mennesker som er levende.
Da kan det være lett å tro at det er demon eller en ond ånd.
Men i og med at jeg ikke tror på det, graver jeg videre til jeg finner svarene.
Og svaret ligger i energiene, i sporene vi legger igjen etter oss, både som levende og død.
Så for meg er svaret enkelt, jeg går for lyset.
Jeg går for kjærligheten og omsorgen og det som godt er.
Det høyner frekvensen min og gjør at jeg får det bedre.
Da kan jeg jobbe med de tunge energiene folk sliter med og få hjelp til å rense de.
Hvis alle ville jobbe med lyset, kunne de tunge energiene løse seg raskere opp.
Men mange er fortsatt opptatt av det som tungt er, og da får det enda mer fokus og blir tyngre.
Det vil ikke løfte noen i frekvens.
Det tenker jeg om lys og mørke
I dag
Ps. Mens jeg snakket med en venninne om dette emnet, spurte hun om jeg visste hva hakkespetten stod for, for hun hadde sett så mange rundt seg i det siste. Jeg googlet hakkespett og kraftdyr og fikk opp denne linken: Slik jobber det gode …..tror jeg, gir oss svarene.
http://albyrose.com/kraftdyr/hakkespett.html
Hakkespetten har ett nebb som er som et spett og kan lage seg hull, åpninger hvor den måtte ønske. Den viser oss at vi har denne kraften til å lage hull i vårt eget fastgrodde mønster. Den hjelper oss å åpne opp inn til vårt eget mørke i oss selv.
Hakkespetten viser oss at vi kan nå inn til oss selv med å forene den øvre og nedre verden. Hakkespetten viser at vi må be om hjelp fra andre rundt oss. Og at vi tar i bruk energien våres for å trenge igjennom mørket i oss selv.
