Dag 11, Gran Canaria, Riu Vistamar

 

 

I dag er begynner jeg med belønningen etter å ha klart meg gjennom trenerens kommandoer enda en dag.

 

Første jeg måtte gjøre i dag, var å gjøre ferdig julepyntingen.

Nå har jeg bare igjen å tenne julelysene i palmene. Strømmen er jo blitt så dyr at jeg vet ikke om jeg har råd. Nå har Norge åpnet strømkabelen under sjøen til England også, tilsvarende en million kunder, så ikke rart vi må betale dyrt for den. Hvis vi klarer å få bort alt av diesel og bensin også nå, så vi blir enda mer avhengig av strøm, da blir det fint,

 

 

Dette er den andre elektriske bilen vi ser her nede. Den står i ro, slik den andre gjør. Er nok noe hotellene har til utlån.

 

Disse derimot er ikke elektriske. Disse Sketcherskoene kjøpte jeg på Gibraltar for mange år siden. De er med på alle turer. For fire år siden, når jeg var her på Amadores på treningsleir, ble det hull på tærne.

Jeg er på treningsleir

Det var den gang treneren(tjeneren) fikk tittelen sin.

Men skoene er med på hver ferie for det er de skoene som belaster knærne mine minst. Jeg har vært på Gibraltar etterpå og lett etter skobutikken uten å finne den. Jeg har også kjøpt nye sketchers i Norge. De er gode, men ikke så gode som disse og litt lufting på tærne tåler jeg faktisk. Jeg kaster de i vaskemaskinen når jeg kommer hjem og de er klar for neste tur.

Vakkert på Amadoresstranden i dag.

Noen liker å ligge som i mølje. Det gjør ikke vi. Der er treneren og frue veldig enig.

Noen liker å ligge rett ut på sanden.  Det gjør ikke vi. Der er treneren og frue veldig enig.

 

 

Nei, vi må ut og gå. Der er treneren og frue veldig enig. I dag var folkevandringen enorm. Tror det gikk 100 forbi de få minuttene jeg satt på en benk og hvilte litt.

Jeg var jo full av beundring over alt arbeidet med å legge ned alle de små steinene på hele stien mellom Amadores og Puerto Rico. Gubben tok vekk noe av glamouren når han sa at de har maler med mønster som de trykker ned i betongen. Da så jeg jo at det er samme mønsteret som gjentas, en stor stjerne. Jaja, fint er det jo likevel.

 

I dag hadde jeg bare tre pauser fra vi begynte og gå,  til første vannhull.

I morges var samtalen som følger:

Skal vi gå ned til frokost?

Nei.

Skal vi gå opp til frokost?

Ja

Skulle du ikke hatt på deg ei ren t-skjorte.

Nei, jeg er ren.

Ja men du har jo gått i den samme flere dager. Du blir da skitten.

Nei, skiten bles av når i går.

….….…..……

Har du skiftet likevel.

Ja for å slippe titing( Isfjordsk for å tyte, mase)

Så her står han treneren og venter på fruen.

I dag var hun vettskremt for hun ble truet med bare vann, hvis hun ble sittende for lenge.

Huttetu

Det ble premie.

Slik ser stranden i Puerto Rico ut for tiden. Ingen solsenger. Krig med myndighetene.

Kattskitlukten er den samme.

Er de ikke vakre disse trærne?

Litt av noen kunstverk.

Vi gikk helt opp til senteret i dag. Fikk lesket oss litt dermed det var ikke noe som var så bra at det fortjente bilde.

Jeg hadde tenkt å gå hjem. Men ble litt usikker. Det er ikke noe hensikt å overdrive denne treningen. Vi så tre taxier, men ingen sjåfører, så jeg gikk ut fra at treneren hadde jagd sjåførene,  så jeg ikke skulle bli fristet. Men etter noen meter til, inngikk vi forlik og bestemte oss for at vi hadde gått langt nok. Vi ville måtte ta taxi fra Amsdores opp bakkene uansett, for vi gadd ikke vente to timer på buss.

Jeg har lest altfor lite denne ferien. Er jo ikke rart slik jeg blir pisket rundt.

 

Jeg liker jo å vise at jeg er aktiv, men like mange timer må jeg hvile.

 

 

 

 

Jeg har fått tak i mange ekstra puter som jeg stabler opp bak ryggen, siden jeg fortsatt mangler en god hvilestol. I det jeg skulle prøve å legge meg ned og fjerne noen puter, satt de dørgende fast bak hodet og jeg stønnet og bar meg sånn at gubben ropte inn fra balkongen og lurte på om jeg holdt på å stryke med. Putene angriper meg, svarte jeg, de kveler meg, fikk jeg ropt. Men jeg vant kampen og er fremdeles i live. Både jeg og Jørgen Jæger, som var med i kampen.

 

 

 

Takk til  lensmann Ole Vik for at han trådde støttende til, selv om han har det aldri så travelt.

 

 

Bordpynten i resepsjonen kunne det faktisk vært jeg som stod bak. Gjør det enkelt, sier jeg.

 

Godt å sitte ute og spise.

God natt

 

4 kommentarer
    1. Ja det ser ikke vondt ut det der da….
      Jeg har et vennepar som er oppe i Nydalen og reiste samtidig som dere 🙂 De reiser hjem på lørdag tror jeg… 🙂
      Nyt dagene 😀
      Her er det full desember-vinter!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg