Stadig må jeg krype til korset og se at jeg er bare et vanlig menneske jeg som alle andre

Innerst inne skulle jeg nok ønske jeg skulle vært litt bedre

Jeg vet jo så godt hvordan alle andre skal oppføre seg

Ihvertfall hvordan jeg liker at de skal være

Jeg er litt moralsk, jeg liker at ting skal gjøres riktig

Jeg prøver å være så ærlig jeg kan, for noe annet blir falskt for meg

Jeg liker egentlig å skulle være det mest fantastiske mennesket du noengang har møtt

Det er jeg ikke

Jeg er egentlig helt ordinær

Et helt vanlig menneske

Her om dagen måtte jeg innrømme enda en svakhet

Jeg blir innimellom litt misunnelig

Svartsjuk heter det ikke det, det er kanskje det rette ordet

Ja, det er ikke det at jeg ikke ønsker alle mennesker alt godt

Men……..så må jeg kanskje innrømme at det sitter litt dypt av og til

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle dette uten å fortelle hva som ligger bak

Jeg kan jo ikke utlevere noen, det er å gå for langt, til og med for meg

Det er nettopp det som er så fristende

Det er så fristende å få snakke litt om den du ikke helt liker oppførselen på

Jeg ønsker jo at folk skal få all mulig fremgang, men kun hvis alt går rett og rimelig for seg

Jeg liker ikke juks

Jeg liker ærlighet

Mange ganger har jeg lyst til å påpeke denne uærlgheten

Hør her, dere fortjener ikke denne fremgangen, dere jukser

Men så tar jeg det i meg og skjønner

Jeg skjønner at det er min egen misunnelse som ligger bak

Mitt eget forbaskede ego sparker bein under meg

Jeg unner folk fremgang, hvis de går frem på ærlig vis, ellers ikke

Men hva har nå jeg med det å gjøre

Ingen verdens ting

Det er ikke min business

Vil de gjøre det sånn, ja så la de

Det viktigste for meg blir å gjøre ting på min måte, på den måten som er riktig for meg

Jeg liker ikke denne følelsen av misunnelse på andres fremgang

Men jeg smaker på den

Det kjenner jeg

Jeg er nemlig et menneske

Jeg har et ego

Jeg tror ikke jeg blir helt kvitt det egoet

Ikke vil jeg heller, det er litt av drivkraften inni meg

Drivkraften i det å pushe meg frem, å prøve å gjøre ting best mulig

Men jeg smaker på den

I dag

 

 

Visste du at andre vet best?

Ja er det ikke ofte slik?

Andre forteller deg hva de mener er riktig for deg.

 

Noen ganger kan det vært fint.

Det vi si, hvis vi lytter, fremfor å gå i forsvar.

Bare rolig lytter til de velmenende råd.

Når du så har lyttet, kan du ta stilling til om det passer deg.

Kanskje passer litt, kanskje ingenting.

Da kaster du det bak skulderen og går videre.

Det er fint å kunne gi råd ut fra egen erfaring, men forvent ikke at de er riktige for alle.

 

Husk at noen ganger blir en inderlig lei av å høre andre vet hva en bør gjøre til enhver tid.

Og noen er så skråsikre.

De prøver å banke sin sannhet inn i deg.

Det er som om du er komplett udugelig hvis du ikke gjør som de sier.

Noen har også en annen agenda.

De skal selge.

Kronestykkene lyser i øynene på dem når de lanserer sine produkter.

Det er som om de er nyfrelste og har sin egen menighet der de mener alle bør være.

De dundrer det inn i hodet ditt at de har den eneste løsningen.

 

Jeg er jo en av de som liker å gi råd, som gjerne dytter på deg den ene eller andre løsningen

Jeg har gått og går fortsatt i alle gi råd fellene selv.

Å tro at jeg har løsningen for noen.

Glemme at de må finne veien selv.

At det som passer meg, kanskje ikke er det riktige for dem.

Feil tidspunkt, de er ikke klar for endring.

Men jeg er blitt flinkere.

Jeg gir råd fortsatt, men uten forventning om at de følger det.

Kanskje gjør de til og med det motsatte og det er fint, bare de finner det som er riktig for dem.

 

Selv har jeg ofte hatt en automatisk negativ reaksjon når noen gir meg råd.

Det har jeg jobbet en del med.

Jeg tror jeg er blitt bedre, men har det litt enda.

Det kommer kanskje av ting jeg bærer med meg i ryggsekken min.

Det har nok litt med kontroll å gjøre.

Ikke kom her og ville bestemme over meg.

Jeg er vant til å måtte passe på meg selv, derfor føler jeg meg lett angrepet.

En annen følelse er, tror du jeg er dum eller?

Vi vil så gjerne føle vi vet best selv.

 

Så gi gjerne råd, men vær ydmyk.

Ikke slå folk i hjel med argumentene dine.

Det er viktig å se at en selv kan være slik en ikke ønsker at andre skal være.

Slik som når jeg skriver blogg med alskens gode råd.

Da er det viktig å huske at jeg har ikke løsningen for alle andre.

I dag

 

 

 

I bloggen i går viste jeg meg fra den “smågale” siden.

Hva skjer, roper gubben

Ja slik kan jeg være til tider.

Jeg liker å få folk til å le.

Hvor lett er det ikke å smile til verden når man er ovenpå?

Å bruke bilde av seg selv, har sittet langt inne hos meg.

Jeg har forstått at for å bli sterkere, friere og enda mer glad i livet, må jeg også akseptere og bli glad i meg selv.

Det krever trening, trening og atter trening.

Hvorfor blir vi så lett glad i andre, mens vi forakter oss selv.

Det er jo egentlig helt sykt.

 

Innlegget under dukket tilfeldig opp i går kveld.

Dette handler også om meg.

Jeg poster hver kveld en reprise og i går poppet denne opp foran meg.

Min sårbarhet.

Det som slo meg var kontrasten til innlegget i går.

Hvor forskjellige de er, men samme person.

Men personen jeg var i går, har jobbet mye med sårbarheten.

Hvem er jeg, hvordan vil jeg være.

Jeg har bestemt meg for å vise mitt sanne jeg.

Ja, jeg kan være morsom.

Men jeg kan også være teit, irriterende, påståelig, lei meg, sint og sur.

Jeg rommer alt.

Alt må få sin plass, for det er en del av meg.

Jeg må godta alle aspekter ved meg selv.

Å tørre å leve som den ekte meg, gir meg et bedre og gladere liv.

Å gjemme seg er ikke noe løsning på noe som helst.

 

 

Når du gjemmer deg, må du huske at det er du som dømmer deg selv.

Det du tenker om deg selv, sender du ut i verden.

Før higet jeg etter bekreftelser.

Tror du det hjalp at jeg fikk de?

Nei, for jeg trodde ikke på de.

Nå har jeg ikke bruk for de lenger, men nå kommer de.

Alt har med hva du selv sender ut.

Når jeg er trygg på den jeg er, har selvtillit, ja da sender jeg det ut.

Er jeg kritisk, da sender jeg ut det også.

Pang, der får du det tilbake, rett i magen som et ekko.

Alt du tenker om deg selv, sender du ut og får det i retur.

Så stopp å trekke deg selv ned.

Stopp med å bruke nedbrytende tanker om deg selv som person.

Du har ansvaret for å bygge deg opp, ikke bryte deg ned.

Det er jobben din.

Det er ansvaret ditt.

Du har fått et liv.

Et liv som den personen du er.

Et menneske med sterke og svake sider, akkurat som alle andre.

Vi vil se smilet ditt, vi vil se du stråler.

Vi bryr oss ikke om du er tykk eller tynn, om du har stor eller liten nese, om du er prest eller lege eller ikje i arbeid.

Vi vil ha deg, naken og sårbar og ekte.

Og møter du noen som ikke vil ha deg som du er, så la de gå.

Da har du ikke bruk for dem, da er de ikke de du skal stå nær.

Du skal være nær de som vil ha deg som du er.

Det begynner med deg selv.

I dag

 

 

 

Min sårbarhet

Min følelse av utilstrekkelighet

Av og til er det som om jeg bærer den utenpå kroppen

Som om det er store tykke arr

Som om det er lagvis med arr utenpå hverandre

Og hvem har lagd sårene

Jo det har jeg selv

Jeg har lagd de selv ved å speile min følsomhet opp mot andres ord

Jeg har sugd de til meg og trodd på dem

I år etter år, fra barnsben av

Alltid higen etter å være flink, bra nok, best, prikkfritt, perfekt

Vil bli sett, vil bli sett, så se meg da, hør på hva jeg sier

Jeg roper det ut

Hør på hva jeg sier da vel

Jeg går i forsvar under angrep

Jeg bøyer meg i kne, jeg tar imot, jeg prøver å forsvare meg

Jeg roper høyere, høyere, snakker raskere, så hør da hva jeg sier

Men den som ikke hører, er jeg

Jeg hører ikke min egen stemme

Derfor lagrer jeg min sårbarhet

Mange lag med følelser av utilstrekkelighet

Det tar tid å plukke frem de lagene

Men frem skal de, nå bestemmer jeg

 

Lag for lag skal sårbarheten skrelles av

Nå er det jeg som har kontrollen

Jeg hører meg, jeg ser meg

Hallo der ute, her er jeg

Jeg sender det ut via mine energiene

Fargene mine blir sterkere jo flere lag som skrelles av

Stemmen i hjertet blir sikrere

Nå hører jeg den ganske så tydelig

Drivkraften i meg vil opp og frem

Jeg lytter til mitt ego, det er der for å hjelpe meg på veien

Jeg kan ikke utslette egoet mitt, hva vil det da være igjen av meg

Vi skal spille på samme lag nå

Jeg og det lille barnet inni meg

Barnet skal få rekke hendene i været og juble

Det skal få bruke hele seg

Kreatviteten skal få blomstre

Arkene skal fylles med de vakreste farger

Føttene skal plantes på jorda

Stødig og sterkt skal jeg stå der

Jeg er meg, jeg er sterk, jeg er meg selv

Samtidig står jeg her naken, jeg har ikke flere lag av sårbarhet å skrelle av

Nå er jeg det jeg er

Det får bære eller briste

Men jeg er meg

I dag

 

Jeg hørte på Berit Nordstrand i går når hun reklamerte for Omstartskurset sitt.

Det er et kurs i å legge om kostholdet.

Jeg er veldig glad i hennes matfilosofi.

Det skal jeg komme tilbake til senere, for det var noe annet hun sa, som jeg grep tak i.

Se det fine, sa hun.

Hun bruker denne øvelsen i kognitiv terapi.

Se det fine.

Og med enkle ord, så er vel det jeg bruker mest av alt, for å skape dagen min god.

 

Hun fortalte om sanseturer.

Å gå ut og suge til seg det man ser som er fint.

Jeg snakket i går om at jeg følte ofte jeg fikk hjelp.

At ting jeg kunne bruke for å bedre hverdagen min, ble lagt ut foran meg.

Som dette med bloggen.

En blogger er opptatt av å dokumentere det man gjør.

Uansett hva vi gjør, tar vi bilder.

Og hva betyr det?

Jo man er bestandig opptatt av øyeblikkene.

Og det er da det er viktig å se etter alle de fine øyeblikkene.

Så ved å fokusere på de fine øyeblikkene, gjør jeg dagen min bedre.

 

For noen år siden, gikk jeg ut av arbeidslivet, etter å ha strevd i mange år.

Jeg prøvde det ene og prøvde det andre av arbeidstrening, men kroppen brøt sammen i infeksjoner.

Så ble jeg hjemmeværende.

Dette var på senhøsten, vi gikk mot vinter.

På en måte var det en lettelse.

På mange andre måter, en sorg.

Det tunge og triste må få komme ut.

Det legger vi ikke på lager.

Slik er det enkelt når man er et følelsesmenneske, men det er også en utfordring for man har så mange tanker.

 

Tanker og følelser henger jo sammen.

Heldigvis klarte jeg som Nordstrand sier, å se det fine.

Er det tungt, da får jeg det ut og så putter jeg inn alt som er fint.

Små ting som synet av en trøtt katt, en bok i posten, gubben kommer hjem i dag.

I dag kommer han

Hele tiden tenker jeg på små hverdagsting som gjør meg glad.

Det er ikke så enkelt, sier du kanskje og ramser opp alt som ikke er bra.

Nei, i starten er det kanskje ikke lett for alle, men trening gjør mester.

 

Og det beste av alt, er at dette styrer man selv.

Det er et valg man kan ta for egen helse og velvære.

Sporer man av når noe skjer, ja da er det ok, når man er klar, skifter man inn på riktig spor igjen.

Gjenta ordene inni deg gang på gang.

Se det fine

Er du på Facebook, se etter det fine.

Ikke heng deg opp i problemer og negativitet, finn det fine isteden  for.

Arrester deg selv hver gang du henger deg opp i en negativ kommentar eller bagatell.

Se heller det fine.

Møter du mennesker, let etter det fine de representerer.

Er du på butikken, smil og se om du ser noe fint.

La det hele tiden være fokuset ditt.

Greier man det hele tiden, nei, og det er ikke noe mål.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Men gjør det så mye du bare greier å få til.

Se det fine.

I dag

 

ps Jeg skal følge kurset til Nordstrand over nytt år og har bestilt bøkene, så det vil nok bli utprøving av oppskrifter og tips etterhvert.

 

 

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 2

Jeg skal fortelle en liten historie.

Det føles ofte som om vi  får hjelp underveis.

Jeg begynte jo med livesending for å venne meg til å se meg selv for jeg kunne ikke fordra å se bilder eller film av meg selv og ihvertfall ikke høre stemmen min.

Nå har jeg holdt på med det i snart to år, men er enda ikke i mål.

Enda synes jeg det er grusomt å se meg selv.

Likevel gir jeg meg ikke, for jeg tror dette er veien å gå.

Venne meg til å se meg selv og godta at sånn ser jeg ut.

Ja, overvektig er jeg, men kroppen definerer ikke hvem jeg er inni meg.

Det er vel hvordan jeg er som menneske, som er viktig?

 

Jeg blogger jo og ønsker lesere.

Nå er jeg på topp 40, mye oftere enn før og hva skjer?

Jo der er det bilde.

Det betyr at hver gang jeg ser bildet av meg selv, blir jeg glad.

Hva gjør det med selvbildet mitt tror du?

Jeg er spent hver dag og se om jeg ser meg selv.

Det er ikke det at lesertallet er så viktig.

Jeg har jo blogget i årevis uten å vistes på noe lister.

Likevel er det jo gøy at så mange leser det jeg skriver.

 

Men det var eget selvbilde det skulle handle om i dag.

Husk at dine holdninger overfører du til de som kommer etter deg.

Det rare er at det er så mange som ikke liker seg selv, men de liker andre som er likedan.

Enten det er å være for tykk eller tynn, nesen er for stor eller rumpa for lita.

Så det som er ok på andre, er ikke ok for deg.

Ja du hører selv hvor tullete dette er.

Du velger vel ikke venner etter utseende.

Og du vil heller ikke at dine søsken, barn og barnebarn skal slite med selvfølelsen, som du ubevisst overfører til dem.

 

Derfor er det på tide å stråle uansett hvordan en ser ut.

Det er en skam hvor mye tid vi bruker på trekke oss selv ned.

Bildet av meg ble tatt etter et herlig menneskemøte i Bergen.

Et møte som gledet meg stort.

Og jeg ser selv at jeg stråler.

Jeg ser også at jeg tillater meg å stråle mer enn jeg gjorde før, når det ble tatt bilder av meg.

Det betyr at jeg har kommet lenger.

Å tillate er nemlig det vi må begynne med først.

Jeg har et bilde til som jeg liker.

Det er tatt sammen med forfatteren Amanda Prowse.

Det var etter et bokmøte og alle som følger meg, vet jo at jeg elsker bøker.

Denne gleden ser man på bildet.

 

Jeg sier ikke at dette er enkelt.

Det er jeg selv et bevis på for jeg er ikke i mål.

Men…

Jeg har det bedre med meg selv enn før.

I dag var det ikke noe bilde av meg.

Jeg hadde falt ned på 42. plass.

Nå gleder jeg meg til neste gang jeg ser bildet mitt igjen.

Husk å tillate deg å stråle da.

I dag

 

Nå er sommeren definitivt over for denne gang.

Jeg prøver å se positivt på det meste, men vinteren er en utfordring for meg.

Ja, jeg vet den kommer uansett og vi må fokusere på at det er ok, men jeg er et fargemenneske.

Jeg elsker fargene rundt meg.

Når det spirer og gror, og blomstene dukker opp en for en,  og øynene tar inn alle  fargene når jeg går tur.

Kroppen mykner og får mer energi.

Jeg elsker det å kunne bare ha på skoene og gå ut.

Jeg elsker solen og varmen og kjenne at jeg tiner.

 

Nå er det oktober.

Det går mot vinter igjen.

Er vi klar for å gå videre?

Videre på veien vår som heter livet.

Ser vi nå de tingene vi skal legge bak oss?

De er fortid,

De dukker nok opp fra tid til annen og pirker oss litt på skulderen.

Kanskje vi til og med får oss en dult så vi faller litt overende.

Hver gang vi har vært nede reiser vi oss igjen og tar fatt på veien videre.

Stadig rikere på erfaring.

 

Ser vi nå hva vi må ta tak i?

Ser vi at det kommer ingen endring uten at vi selv  gjør den endringen.

Ser vi at det å sitte og vente på at andre skal gjøre noe, det funker ikke.

Det er oss selv som må gjøre jobben.

Kan vi ta oss litt tid og reflektere litt over hvilke tiltak vi må sette inn?

Jeg har snakket med mange denne sommeren.

Jeg sitter igjen med en følelse av at det har vært en sommer med forberedelser.

Noen har hatt besøk av fortiden denne uken, både i form av mennesker, følelser og sykdom.

Ikke alle har hatt en enkel og fin sommer.

Er dette et tegn på at nå skjer det noe med oss?

Er vi klar for endringen?

Er vi klar for veien videre?

Er vi klar for å brette opp armene og endre det som må endres?

Jeg er klar.

Er du?

I dag

Gamle sår blør fortsatt hos meg.

Jeg måtte til legen igjen i dag.

Jeg var der for 3 uker siden også, men ble ikke bra.

En uke på reise med infeksjon i kroppen er ganske utmattende, selv om det egentlig er en bagatell.

Noe man blir bra igjen av.

I det jeg våknet i dag og innså at jeg måtte ringe legevakta, ble jeg veldig stresset i kroppen.

Jeg er ikke redd undersøkelser eller blodprøver.

Nei det er helt andre ting som slår meg ut.

Nemlig gamle sår fra mange år tilbake, blir plutselig rød og hissige og påvirker psyken.

Nemlig:

Vil jeg få hjelp?

Vil jeg bli trodd?

 

Hver gang disse tankene slår inn, slår de nesten beina under meg.

Tårene fyller øynene ved minnet.

Fortsatt sitter sårheten i.

Alle de årene når de ikke trodde på meg.

Mange år med enormt slit, der jeg var konstant sliten og ofte med infeksjoner.

Ord som, alle synes det er tungt å gå på jobb av og til.

Eller måtte prøve antidepressiva, enda man sa man ikke var deprimert, underforstått at det var psykisk, ikke fysisk

Glad er jeg dog, for at det ikke var psykisk, for å være psykisk syk, er ikke for pingler, det er tøffe tak.

Brev fra endokrinolog at de ikke skulle bry han med friske folk.

Ja det var mange slag i trynet for en sliten kropp.

 

Heldigvis ble jeg til slutt tatt på alvor.

Nå blir jeg trodd.

Men kroppen bærer på utmattelse etter alle infeksjonene og et trøblete stoffskifte.

Men selv om jeg nå kan være hjemmeværende og hvile når jeg har behov for det,

selv om jeg nå får hjelp og blir trodd, så sitter sårheten i.

Hver gang jeg må til legen, blør såret, det smerter.

Det må jeg gjøre noe med.

Jeg mediterer og ber om å få renset de gamle sårene, endre energiene i opplevelsene.

Jeg sier til meg selv at selvfølgelig får du hjelp, lille venn.

Og det fikk jeg.

Nå skal jeg hvile meg.

I dag

Jeg hadde livesending på Lillasjel igjen.

Poplet og pratet som jeg bruker.

Om ikke noen andre ble rørt, så ble jeg det selv flere ganger.

Merkelige greier egentlig.

Det handlet om å være glad i seg selv.

 

Jeg tror nemlig vi overfører alt vi har lært til neste generasjon.

Du skal ikke stikke nesen din for mye frem.

Vær mest mulig usynlig.

Hva vil de på bygda si?

Hvem tror du at du er?

 

Jeg møter så mange som sliter med gammelt vrøvl vi har arvet fra våre forfedre.

Og hva gjør vi, jo overfører det videre til neste generasjon.

Og hva skjer?

Jo de sliter enda mer psykisk.

I tillegg har de reklamens makt og medias påvirkning og sosiale media, som de bruker til å mobbe og stenge ute.

Hva er resultatet?

Vi selger antidepressiva som aldri før, til barn og ungdom.

Jeg spør da, Hva vil de overføre til sine barn?

 

Vi føler oss hjelpesløse, gjør vi ikke?

Så hva kan vi gjøre?

Jo vi kan jobbe med oss selv.

Om det vil hjelpe, det vet jeg ikke.

Men det vi føler inni oss, det sender vi ut via våre energier.

De som vi omgir oss med, suger det til seg og forsterker det.

Så får vi det i retur.

En evig sirkel der vi bryter hverandre ned?

Er det slik det er?

Jeg vet ikke, men jeg tror det kan være en del av det.

 

Så hva gjør vi?

Jo vi jobber med å være snillere med oss selv.

Ikke sende ut alle disse tankene om hvor udugelige vi er.

Neste gang du tenker en slik nedbrytende tanke, lag deg et bilde.

Se den tanken fly ut i verden som en pil og treffe et ungt, sårbart menneske, som suger den til seg og tror det er dem selv.

Tenk på alle de nedbrytende, usunne tankene vi sender ut.

Tenk et klasserom, en arbeidsplass, på bussen eller i et selskap.

Tenk at hver tanke er energi.

Hver tanke er en pil som treffer de som er åpne for energier.

Særlig barn og ungdom er mye mer åpne i dag, en  de var når jeg var ung.

 

Den lille øvelsen jeg hadde i livesendingen, traff meg selv som en pil i hjertet.

Tårene rant.

Lukk øynene.

Se at du står foran et speil.

Hvem ser du i det speilet.

Jo du ser deg selv.

Si høyt: Jeg er glad i deg, …..navnet ditt.

Gjenta det, gjerne både en og to ganger.

Jeg er glad i deg, Mariann, sa jeg og kjente hvordan det grep meg i hjertet.

Du er bra nok akkurat som  den du er.

Start der, gjenta ofte.

Slik starter vi en dugnad for å endre disse nedbrytende energiene.

I dag

 

ps. Det rare er at når andre sier det til deg, da lytter du ikke. Når du sier det til deg selv, da føles det helt annerledes.

 

Livesendingen finner du her:

https://fb.watch/888YLNkFqW/

 

 

Vi mennesker er en bunt med følelser

Vi er ikke kalde harde roboter som beveger seg kun på kommando

Vi er her på jorden for  lære om følelser

Jeg tror at jeg for min del, har smakt på de fleste

Jeg er supersensitiv og drar til meg det aller meste av sorten

Jeg er en sånn høyt opp og langt nede person

Jeg kan fly opp i sinne,  for deretter å dale ned i latter

Andre er mer rolige og sindige og har ikke de svingningene

ihvertfall ikke synlig

Alle får vi hver vår del å smake på

Noen gode og noen vonde

I løpet av et langt liv toucher vi nok borti ganske mange alle sammen

Det er viktig å være klar over at vi lar tankene våre styre følelsene

Det er derfor greit å lære seg å sortere litt

Hva har vi bruk for og hva kan vi kaste

Mye av våre bekymringer og frykt er helt bortkastet

Vi graver oss ned i tanker om ting som aldri kommer til å skje

Disse tankene, skaper vonde følelser i oss

Og til ingen nytte

La oss heller erstatte dem med de gode, som latter og glede

 

Jeg er opptatt av positiv tenking

Mange blir irritert når man er positiv

De tror det menes at man skal stikke alle utfordringene under teppet og late som de ikke eksisterer

Det er misforstått

Alle møter tøffe tak i livet og å late som det ikke er der, det er ikke lurt i det hele tatt

Man må ta tak i det man kommer opp i og finne løsninger

Det er lettere hvis man har en positiv grunntanke i bunnen

Det går bra, dette skal vi klare, det blir lysere igjen

Flere og flere blir nå bevisst hvordan vi styrer vår egen hverdag ved å styre våre tanker

Vi kan grave oss ned i bagateller eller vi kan la de gå

Vi kan la andre påføre oss smerte via ord

Ord som ikke har noe med oss å gjøre i det hele tatt

Hvorfor skal vi belemre kroppen vår med det andre gjør

Det har ikke noe med oss å gjøre

Noen tror at de må trykke ned andre for å få det bedre selv

De er på feil vei, la de gå til de kommer seg inn på rett kjøl igjen selv

Det er ikke noe vi kan gjøre for å hjelpe dem

La dem gå

De negative, vonde tankene skaper og negative kjemiske reaksjoner  i kroppen vår

Vi får dårligere immunforsvar

Heldigivs forskes det mer på dette temaet nå

Det dumme er at det er få som sponser forskning som kan holde oss friske

Når det forskes er det på medisiner som noen skal tjene penger på

Ja, vi er jo glade for medisiner når vi er syke, men tenk om vi og kunne forske på forebyggende

Er du opprørt over noe, la deg opprøre og gjør noe med det

Er du engasjert, ja så la deg engasjere på en positiv måte

Er du lei deg, ja så se på hvorfor er du lei deg og hva kan du gjøre for å få det bedre

Er du syk , så sett himmel og jord i beveglese for å finne ut hvordan du kan bli friskere

Kan du ikke bli friskere, så se på hvordan du får det best mulig med de utfordringene du har

Positiv tenking er ikke å sitte og late som om ikke noe eksisterer

Det er handling, finne løsninger , se muligheter

Ikke gi opp

Hold ikke følelsene inne men anerkjenn de

La de så gå

I dag

 

 

Det er en ting som mange har litt vondt for å forstå

Kanskje det er for vanskelig å forstå, eller kanskje de rett og slett ikke vil fordi de ikke tror

Det at vi kan velge vår egen hverdag

Ja, vi kan ikke velge hvilke ressurser vi har hver dag, men vi kan velge hva vi vil gjøre med det vi har tilgjengelig

Uansett hvem vi møter

Uansett hva som skjer

Vi har bestandig valg for hvilke handlinger vi skal gjøre

Det vil ikke si at det er enkle valg

Det vil ikke si at vi er lykkelig hele dagen

Hvem har forresten lovt oss at  vi skal være så innmari lykkelig hele tiden

Lykken kommer i øyeblikk

Hvor lenge de øyeblikkene skal vare er opp til oss selv

De kan vare i et brøkdel av et sekund

De kan vare en dag

Ja, kanskje en uke eller mer

Hvem vet hva fremtiden bringer

Jeg tror på magi i hverdagen

Jeg ser mirakler skjer

Jeg ser at folk endrer seg og blir gladere

Jeg ser at folk blir friske

Ja, selvfølgelig ser jeg og at noen går videre

Jeg ser at noen lider

Det eneste jeg kan gjøre for de som lider, er å sende dem litt magi

Drysse litt magisk støv over dem og håpe på mirakler

Det er det eneste man kan gjøre for et medmenneske

Sende dem gode tanker og en hjelpende hånd hvis det er mulig

Gode tanker skaper magi og mirakler

Dere tror kanskje ikke på det

Hvorfor tror dere ikke det

Har dere prøvd ,så dere kan vise til noe negativt resultat

Er dere mer opptatt av å se hva som ikke virker, istedenfor det som virker

Hvilke tanker fyller dere kroppen med

Er det gode tanker der eller er det spoleringstanker

Tenker du muligheter eller begrensninger

Hva øver du på

I hvilken elv driver du med strømmen, medstrøms eller motstrøms

Gode energier har høyere frekvens enn de lave

Lysets energi har høye frekvenser og kan fortrenge mørket

Hvis du lar det få lov

Synes du jeg er høytflyvende igjen i dag

Når man opplever magi og mirakler, ja da flyver man litt høyt

Man lar seg stadig forundre over hvordan ting legger seg til rette

Man ser at det man gjorde feil, egentlig ikke var feil, det var lærdom

Man ser at de tunge dagene har ført noe nyttig med seg, det har nemlig formet en som menneske

Hvordan hadde man vært uten de opplevelser og erfaringer man har hatt

Jo, da hadde man vært en annen

Mange får mye, noen får lite

Hvorfor, ja det får vi aldri vite

Noen får mer enn de kan bære

Det eneste vi kan gjøre er  å skape mirakler når vi kan

Bringe magien inn i hverdagen vår så godt det lar seg gjøre

Ved å bringe inn mer glede, mer omsorg, mer kjærlighet, sette pris på hverandre

Det er enkle knep for å skape mirakler

Rett og slett velge å være glad i hverandre, som medmennesker

Velge å forstå at de som vi liker minst, er kanskje de som har det som vondest inni seg

Det er vondt å gå rundt og være sint

Når du møter den som har vært sur på deg i årevis og vedkommende smiler til deg

Du står der undrende og lurer på hva som har skjedd, men kjenner at det gjør godt inni deg

Noe slpper taket i deg

Legg merke til sånne opplevelser du har som er forunderlige

Hvorfor møtte jeg henne i dag

Så rart at hun ringte nå

Slik flaks at jeg ble kjent med han akkurat nå når jeg hadde bruk for akkurat det han kunne

Kjempeherlig at jeg hadde ferie akkurat den uken det var tilbud på den turen jeg ønsket meg

Hurra, sengen jeg ønsket meg var på tilbud akkurat den måneden jeg hadde litt ekstra å rutte med

Tenk at jeg fikk disse pengene akkurat når jeg hadde så mye ekstrautgifter

Så flott at det ble fint vær nå som vi skulle på den fjellturen

 

Jo, mer sånn magi du legger merker til, jo mer magi får du

Du må bare våge å stole på det

Du må fokusere på det

Veldig mange velger å ikke prøve

De vil ikke tro hverken på magi eller mirakler

Jeg tror

Jeg tror at jeg har et magisk liv

I dag