Ny spennende dag.

I dag har vi kjent på energiene i ordene.

Ordenes makt over oss. 

Vi vet jo at negative ord trykker oss ned og gode ord løfter oss.

Men at vi kan endre energi ved hjelp av å endre intensjon forbløffet meg.

 

Vi gjorde en øvelse.

Først skulle vi sette en intensjon, dvs si hva vi ønsket å gjøre.

Vi skulle så kjenne på hvordan kroppen kjente ulikt energiene.

Vi sa setningene :

Jeg vil gi healing.

Jeg vil sende fjernhealing.

Jeg vil gi en mental reading.

Jeg vil gi en spirituell reading ved hjelp av åndeverden. 

Vi satt med øynene lukket og kjente hvordan energiene endret seg.

Fascinerende

.

Etter lunsj øvde vi igjen på å ta ned noen son har gått bort. Igjen var betydningen av ord det vi øvde på. Når man er usikker og litt nervøs bruker man ofte ord som jeg tror, har kanskje, der er mulig, kanskje jeg tar feil, osv. Det er ord og setninger som stopper oss for de innehar tvil. Viktig å bruke positive, bekreftende setninger og det er noe jeg må øve på. 

Eksempel: Jeg lurer på om jeg har din bestemor her jamfør med jeg har en bestemor her.

Neste øvelse gikk på å trene klarsynet først. Vi skulle finne noe vår partner likte av smak på mat og noen denne ikke likte. Vi skulle finne en ting inne i huset deres som denne var glad i, kjenne stoffet på et møbel, kjenne en plass vedkommende hadde vondt, En blomsterlukt de likte. Kjempemorsomt denne gangen for vi traff blink begge to og da øker jo både  gleden og mestringsfølelse. Deretter skulle vi ta ned en slektning og finne tre ting denne var glad i som den vi jobbet med kunne bekrefte. Vi var tydelig og sa fra til den som kom igjennom at denne måtte være tydelig og at de måtte komme med noe vedkommende visste om. Det gikk fint. Fantastisk.

Kveldens demonstrasjon var  blomsterklarsyn, noe ingen hadde hørt om før. Ved hjelp av en intuitivt plukket blomst , kunne man lese en person og også få kontakt med vedkommendes familie, uten at den som ble lest hadde tatt i blomsten. Ved å studere blomsten og beskrive den, beskrev man personen og også ting denne hadde opplevd. Flere prøvde seg som blomsterlesere med stort hell.

Merete sammen med lærer Jenni Fomes og blomsten som Merete plukket ut og leste til en person og var svært så treffsikker. 

Da  var også denne dagen kommet til ende og jeg rusler gjennom parken hjem. Det er stemningsfullt både morgen og kveld.

 

 

Etter morgenmeditasjonen i dag snakket Simone om mediumskap . Det hjelper ikke hvor mange kurs man går hvis man ikke er interessert i og bryr seg om mennesket . Vi må og finne bevis for at det er den personen som er pårørende . Ikke være diffus og si kun at det er eksempelvis din bestemor. Man må be om å få de tingene som beskriver akkurat den bestemoren og høre hva hun ønsker å meddele og vise til at hun vet hva som foregår i vedkommendes liv

Det er og viktig å være tolerant . Kanskje det er personer du ikke liker og du må ikke like dem men samtidig forstå at det er en grunn til at de er som de er . 

Sånn ser det ut når jeg starter morgenvandringen min fra Clock cottage. I enden på stien skimter man skolen

 

 Man må være dedikert til oppgaven som et medium, man må ønske å hjelpe og man skal ikke skape frykt. Man skal ikke spå fremtiden eller fortelle at noen skal dø for det er ikke opp til oss å vite. Ingen skal vite det, ikke når vi selv skal forlate jorden og ikke noen vi står nær. Et medium skal ikke være noe spåkone.
Nettopp det sier jeg til alle som spør om jeg er synsk. Ofte kan jeg vite hvor vedkommende står fast eller er i en fase i dag, men jeg vet ikke og vil ikke vite noe om hva som skjer fremover. 

 

Se der er skolen mellom trærne

Første øvelse var å se om vi kunne se hvordan det ser ut inne i huset til den vi jobbet sammen med og hvordan vedkommende følte seg når de kom hjem . Jeg måtte be om litt assistanse for jeg fikk litt nerver men når jeg først kom i gang hadde jeg ihvertfall en del riktig og det var veldig morsomt å prøve å se hva man fikk til.

 

 

Neste øvelse skulle vi se noe hva vedkommende tenkte mye på i det siste. Vi skulle og se hvordan de var i en bestemt følelse, jeg valgte å se hvordan vedkommende var når denne var lykkelig.
Så skulle vi se om de hadde vondt noe sted. De to første kom lett, den siste slet jeg litt med. Jeg bruker jo ikke å se for meg noen syke når jeg sender healing, jeg åpner bare opp for gode energier for velvære og tror ikke at jeg kan styre energiene på noe vis. De opererer på en høyere intelligens eller bevissthetsnivåenn jeg er 

 

Siste øvelse denne dagen er å ta ned en avdød slektning og komme med bevis på at det er den vi sier det er. Jeg får ned en del men er ikke helt fornøyd.

Nå er det bare kveldsunderholdnongen som gjenstår. Da skal vi bare være publikum mens lærerne jobber. Herlig, nok nervepirrende jobbing 

I dag

Dere får bare unnskylde hvis noen av bildene er feil vei. På min telefon vises de riktig og jeg vet ikke hvordan jeg gjør det.

Da er første kveld over.

Vi er delt inn i grupper.

Jeg er i gruppen til lærer Simone Key.

Jeg var i hennes gruppe i fjor også og liker henne.

Her bor jeg. Vinduet helt til venstre, Clock Cottage, annekset til skolen. 

Her bodde jeg også i fjor og synes det er fint.

Det er stille og rolig her.

Jeg går tre minutter gjennom parken og så ser jeg skolen. 

Etter å ha delt opp i grupper ble vi kastet ut i de første øvelsene. Først en meditasjon der vi gikk ned i transe. Deretter en øvelse hvor vi skulle lese hverandre ved hjelp av farger. Vi skulle se farger hos den vi jobbet sammen med og forklare hva vi følte de fargene fortalte. Nervene er på plass men jeg kastet dem og gikk i gang. Jeg ser i ettertid at jeg nok kunne gitt meg mer tid men jeg blir liksom litt febrilsk og vil bli ferdig så jeg kan puste ut. 

I den første øvelsen med transe skulle vi be om et ord og jeg fikk trust og det er nok riktig. Jeg trenger å lære meg å stole på det jeg får   og det er jo også derfor jeg er her.

O fjor gikk jeg og la meg hver kveld med en gang vi var ferdig for kvelden men i kveld ble der en cider i baren før jeg ruslet tilbake til rommet mitt. I morgen venter nye spennende oppgaver. 

 

 

Da er jeg her.

Foran inngangen til Arthur Findlay College.

Klar for en ny uke, spekket med åndelige opplevelser.

 

Vi setter fra oss koffertene og rusler ned til the village, Stansted mountfichet.

Kristtorn 

Vi sitter på cafe og spiser lunsj og koser oss.

Vi møter tre andre damer som og skal på kurs.

Et sterkt møte, så sterkt og fint at det kan ikke beskrives.

Sånne opplevelser må kjennes på kroppen.

Når man snakker om felles opplevelser selv om man aldri har møttes.

Når man kjenner hverandre sjel til sjel.

Gåsehud og tårer og sterke energier så man føler man har drukket ei flaske vin men har ikke smakt en dråpe.

Dette lover godt.

Rommet mitt.

Nå skal jeg pakke ut klærne mine og her skal jeg sitte og blogge. IPaden min ble død men jeg bruker telefonen. Så lett lar jeg meg ikke stanse. Håper likevel den finner på å våkne til live igjen. 

Vi skal møte på skolen 17.00. Da ønskes vi velkommen og får litt informasjon. 18. 00 er det middag. 19.30 skal vi møtes i grupper og bli litt kjent. 

I dag

 

Wow, for en dag.

Sovnet klokka 9 om kvelden og sov i 11 timer.

Det tar på å reise til Harry Potter skole.

På bildet blir vi kjørt i buggybil på flyplassen.

Fast gate gjennom passkontrollen.

Herlig.

 

Turen gikk fint.

Vi spiser middag på hotellet.

Og så rett til sengs. 

Energiene stiger og det gjør forventningene og.

Det er vanskelig å sette ord på.

Det er som om noen kommer ned i hodet ditt og ønsker deg velkommen.

Takker for at du kommer med akkurat dine energier.

 

Ofte blir vi fortalt ting i hodet vårt , men vi tror det er bare eget vås og fantasi.

Hva hvis det ikke er det? 

Hva hvis det er noen der som ønsker deg alt godt?

Ja for disse stemmene har kun kjærlighet i seg, bare det som godt er.

Lytt inni deg i en stille stund.

Hør etter om noen kviskrer deg noen kjærlige ord.

I dag

Nydelig carpaccio

Fish & chips

snork

 

Hvorfor gjør jeg ikke de tingene som jeg vet gjør meg godt

Hva er det med meg

Hvorfor er jeg så unnvikende

Ja, jeg vet det er ikke bare meg

Vi vet hva som er bra for oss

Likevel velger vi det bort

Hvorfor

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

 

Det gjelder valg for oss selv

Det gjelder og forholdet til andre mennesker

Alt vi gjør og alt vi sier som vi vet ikke er bra

Enkle valg i hverdagen

Valg som ligger der rett foran nesen vår

Vi kan bare strekke ut hånden så når vi det

 

For min del er det meditasjon

Stoffskiftet mitt svinger for tiden

Jeg får noen uker med bedre form og så pang, så sitter jeg der igjen

Av og til blir man da motløs

Selv om jeg vet inni meg at jeg skal få det til etterhvert

Det rare er at jeg vet at hvis jeg mediterer, får jeg det bedre

Da roer tankene seg, da bedrer stressmestringen seg, da får jeg bort kroppsverken og får mer energi

Hvorfor i all verden gjør jeg det ikke da

Jeg har sluntret unna hele sommeren

Latt være noe som bare er godt

Ikke koster det noe og det er tilgjengelig hele tiden

Vi mennesker er rare

 

Men i dag gjorde jeg det

Faktisk over en time meditasjon

Jeg krøp opp i healingstolen, dro over meg pleddet, lukket øynene

Du verden hvor deilig det var

Jeg ble som et nytt menneske

I dag

 

 

Jeg tror vi bærer på historien til våre forfedre i våre energier

Av og til når jeg har healingkunder, bruker jeg øvelser

Jeg lar meg bestandig lede når jeg har medmennesker som ønsker healing

Jeg prøver å være nøytral og lytte innover til hva hjertet forteller meg

Noen ganger kommer øvelser jeg aldri har tenkt på før

Jeg har en øvelse jeg bruker når man trenger å løsrive seg

 

Det kan være fra sin egen fortid, sine forfedres historie, men også egne barn

Det kan ofte være vanskelig for oss foreldre å la barna gå

Å se at de blir voksne og vi ikke har noe rett til å blande oss inn i deres avgjørelser noe mer

Vi gjør det så ubevisst at vi ser det ikke selv

Det er jo noe vi er vant til å gjøre fra vi fødte dem

Å kutte den tråden er ikke enkelt, heller ikke smertefritt

Det er mange følelser involvert

Vi vil dem så vel og vi vil så gjerne hjelpe

Men vi ville vel heller ikke ha så mye hjelp fra våre foreldre når vi selv var blitt voksne

Derfor har vi behov for å ha litt avstand

Det er ikke våre avgjørelser

Vi kan være der hvis de ber om råd, men ellers holde avstand

Dette må vi gjerne øve på, for det er ikke så enkelt å gi slipp

 

 

Jeg ber klienten lukke øynene

Øvelsen er i utgangspunktet tatt fra boken, Lystemplene av Danielle Rama Hoffmann

Jeg ber vedkommende se for seg Nilens bredder

Der ligger en båt og venter

Noen følger deg ned i båten og dere seiler nedover Nilen

Slapp godt av og nyt turen og inntrykkene

Solen varmer og himmelen er blå og du er avslappet

Ved din side følger de hjelpere og guider du ønsker skal være der

Båten legger til og du går i land

Sakte rusler du bort til et enormt stort tempel

Hvordan du ser tempelet er opp til deg selv

Andektig går du inn

Dette er Akasha-biblioteket

Det rommer energetisk alle historier til alle mennesker som har vært og er på jorden

Vær der inne en stund og føl på roen der

Når du er klar ber du om å få legge fra deg den historien du ønsker, enten det er din, dine forfedres eller dine barn

 

Det nye som kom til for meg, var i en healing her i sommer

Jeg sier som så:

Be om å få tilgang til din egen bok og alt den rommer

Jeg ser plutselig at boken er sammensatt av ulike deler

Det er som en perm som kan åpnes og deler tas ut

Hvis du er bærer av din mors eller fars historie, ber du om å få tatt ut den delen av din bok

Be om at den delen settes inn i deres egen bok

Likedan gjør du hvis det er deler av din historie som er over, din fortid

Be om at den delen arkiveres som ferdig utført, at den ikke følger deg lenger i den fasen av livet du er nå

Slik kan du og plukke ut de deler av boken som er dine barns

Det betyr ikke at du lar dine barn gå ut av livet ditt, slettes ikke

Det er bare et symbol på at nå har du gjort jobben din

Nå står de trygt på egne bein og har rett til full kontroll av sin egen bok

Du ser for deg at du tar deres del og setter inn i deres bok

Ta deg så tid til å kjenne etter hva dette gjør med deg

Når du er ferdig, takker du ærbødig for det du har fått lov til

Du går ut igjen av biblioteket og seiler tilbake dit du kom i fra

 

 

Slike øvelser kan virke merkelig på mange

Det er jeg klar over

Men hjernen vår liker å jobbe med slike bilder

Dette er noe den forstår

Mye av det vi opplever ligger i det ubevisste

Sånne øvelser får det frem i bevisstheten vår og gjør det enklere for kroppen å gi slipp

Vær ikke redd for å prøve

Her er det ikke noe som er riktig eller galt, kun din egen opplevelse

Det du opplever er riktig uansett

Og får du det ikke til, da er ikke tiden inne

Da er det noe annet som skal på plass først, så ta det med ro

Når du så føler tiden er riktig, prøver du på igjen

La hjertet ditt lede deg

Lytt til stemmen inni deg som forteller deg hva du skal gjøre

I dag

 

Jeg savner meg selv

Høres kanskje litt rart ut

Hvordan kan en savne seg selv

Vel, jeg savner den rolige utgaven

Når mye skjer rundt meg, blir jeg så oppjaget innvendig

Som om jeg flyr noen cm over bakken

Som om jeg strever og strever for å nå ned med beina, men får det ikke til

Jeg dingler liksom i luften

 

Og i luften er det så mange tanker

De svirrer rundt meg som fluer

Jeg vifter og vifter for å få de bort

Det er så innmari travelt

Vanskelig å forstå for noen at man blir så stresset innvendig

Så stresset at kreftene forsvinner

Jeg hører de spør meg hvorfor jeg ikke orker

Vi har jo ferie, alle slapper av

Jeg slapper ikke av

Jeg jobber på høygir

Jeg suger til meg av tanker, ord , lyder og synsinntrykk

Andres tanker i tillegg til mine egne

Ja, høres rart ut, jeg vet det

Det står ikke navn på alle disse tankene som surrer rundt meg

Alt jeg vet er at de ikke er mine

 

Derfor savner jeg meg

Jeg må nå inn til hjernen min

Jeg må sortere og skru ned volumet og hastigheten på hjernestøyen

Verktøyet er meditasjon og stillhet

Jeg elsker å oppleve og å være sosial og ute på eventyr

Men jeg må ha pauser, jeg innser det

Jeg må ut på leting

Det er ikke sikkert jeg har tid de neste dagene, men snart

Snart skal jeg lande igjen

Finne igjen jordingen

Det gleder jeg meg til

I dag

 

 

Når jeg har en healingtime, lar jeg meg lede.

Det er litt likt som når jeg skriver ord til noen, men likevel annerledes.

Jeg går inn i lett transe, dvs lukker øynene og forsvinner litt inn i min egen verden.

Jeg kan flytte hendene, prate og lytte, men får ikke opp øynene igjen.

Noen ganger går jeg enda dypere, så jeg blir sittende helt i ro.

Så lytter jeg til stemmen inni meg som forteller meg hva jeg skal si og gjøre.

 

Her en dag fikk jeg en ny øvelse.

Vi snakket om hvordan noen av oss bekymrer oss mye for de vi er glad i.

Jeg ba vedkommende lukke øynene og se for seg sitt tredje øye.

I pannen, midt mellom øynene.

Jeg ba om å se en dør inn dit, gå inn den.

Det er en benk der.

Sett deg ned på denne benken og se hvem som er der sammen med deg.

Det er hva jeg bruker å si, men denne gangen kom det et nytt element dukkende opp.

Det som forundrer meg er at når disse ordene kommer, har jeg aldri tenkt tanken før.

Det er helt merkelig.

 

Jeg sa at der står det en teleskopkikkert.

En kjempediger en.

Den bruker du til å observere alle dine, til enhver tid, i tilfelle du må ut og hjelpe dem.

Du er på vakt hele tiden.

Kikkerten brukes konstant til å observere, både de det gjelder og det som er rundt de.

Du vil ha full kontroll på alt som skjer.

Dette blir veldig slitsomt.

Det tapper en for energi.

Kroppen kan ikke hele tiden være i 24 timers vaktmodus.

Da blir vi etterhvert syke og det tjener de ikke på, de vi føler vi skal passe på.

Og det ironiske er jo at det vi gjør, nytter ikke uansett.

Hendelser kommer og går med våre kjære uten av vi kan forhindre det.

Vi må la dem leve livet sitt og få de erfaringene de skal ha.

Bekymringstankene våre vil bare dra dem mer ned.

Og skulle det skje noe, er det viktig at vi er uthvilt, ikke utslitt av vakt-tjeneste.

La oss heller se for oss at alt går bare fint, da hjelper vi til med å løfte dem.

 

Men nå pakker vi ihvertfall kikkerten ned.

Vi legger den i esken sin og setter den i et hjørne.

Der kan den stå så vi vet at vi kan nå den, ved behov.

Det gir en trygghet.

Så setter vi oss på benken og ser på utsikten igjen.

Hvordan ser den nå ut, uten kikkert.

Ja, vi ser ikke så langt og ikke så tydelig, men vi ser hva som skjer her og nå.

Det er faktisk helt fantastisk.

Vi kjenner hvordan skuldrene senker seg.

Vi er plutselig mer tilstede i eget liv.

Det er ganske så fint.

Jobben som vekter i 24timers vakt-tjensten “Passe på de jeg har rundt meg” er over.

Heretter får man heller jobb i firmaet: “Jeg er her hvis dere har bruk for meg”

I dag

 

 

 

 

Av og til dukker det opp nye tanker.

Sånn helt ut av det blå liksom.

De som følger meg på bloggen vet at jeg er opptatt av vårt indre barn.

Mye av det vi opplever som barn, har vi glemt.

Vi er det ikke bevisst lenger, men kroppen husker.

Jeg tror at greier vi å få healet det indre barnet vårt, er det en del av nøkkelen til både bedre helse og et godt liv for oss selv.

Mange bærer på store sår inni seg.

Det er ikke bestandig så enkelt å ta tak i disse sårene.

De kan fortsatt være vonde å smake på.

Vi vil helst glemme dem.

De som har vonde opplevelser som barn, de går ofte ut av kroppen sin.

De dissosierer, de forlater kroppen for ikke å være tilstede når det vonde pågår.

De skaper seg på en måte en annen tilværelse for ikke å kjenne på det som skjer med dem.

Som voksen drar de dette med seg.

Kroppen har lært at når noe kjennes ubehagelig ut, da trekker jeg meg unna.

På den måten er det enda vanskeliger å nå inn til dette barnet, som så inderlig trenger healing.

 

Det er der den tanken dukket opp.

Som om noe nå har skjedd så vi kan nå inn.

Jeg føler det som om noe er endret på et vis.

At vi kan heale det indre barnet, selv om man ikke husker, selv om man ikke er det bevisst.

Tenk hvis det er sånn.

Tenk hvis vi kan åpne healingkanalen og la energiene jobbe med dette barnet i oss.

La de lete seg frem til sårene, pleie dem så de får gro

Det hadde vært vidunderlig

 

 

Jeg tror  ikke at jeg, når jeg healer, kan styre healingenergiene.

Jeg tror jeg kun åpner kanalen.

Så blir det en avtale mellom kroppen og de energiene om å gjøre jobben som må til.

Derfor forundres jeg litt over disse tankene.

Kan jeg be om at det indre barnet får healing?

Kan jeg sette det som intensjon?

Eller er det noe som skjer uansett hva jeg gjør.

Kanskje er det som om det er et råd som sitter der og bestemmer.

Nå er det på tide å få slutt på all ufred i verden, så nå må vi jobbe mot menneskenes sårede indre barn.

Vi må klippe trådene til forfedrenes historie, som alle bærer med seg i sine energier.

Er dette en del av veien til en ny fred på jorden, i mye større grad enn vi har i dag.

Er det ut med frykten, inn med freden liksom.

Er vi nå blitt så åpne på jorden, at vi nå kan ta imot denne healingen.

Kan vi nå hindre at barna våre drar på den samme historien som vi har hatt med oss.

Det ville jo vært fantastisk.

 

 

Ja,hvem vet om dette kun er tanker i mitt susete hode.

Men jeg tror at for å få fred må vi alle delta.

Jeg tror det henger mye tunge energier rundt jorden etter all ufred som har vært i mange hundre år.

Disse energiene trenger vi å få renset så vi ikke blir så påvirket av dem.

Hvis vi i tillegg kunne ha leget sårene menneskene bærer inni seg, ja da ville mye vært gjort.

Tankens kraft er mektig.

Nå forskes det mer og mer på dette.

Jeg så nettopp på tv at til og med maskinene, blir påvirket av menneskenes tanker.

De har apparat som står plassert i forskningesøyemed.

Telleapparater der tallene øker når noe skjer i verden, som da Obama ble president eller da tårnene falt.

Tallene øker helt av seg selv, er ikke det forunderlig

Jo, flere gode tanker vi klarer å sende ut, jo bedre blir det for alle.

Det spiller ikke noe rolle om du tror på det eller ei.

De gode tankene har også en annen effekt.

Du får det nemlig bedre med deg selv.

Det igjen vil påvirke de du har rundt deg, så de føler seg bedre.

Som havet er avhengig av bittesmå dråper av vann, er verden avhengig av dine gode tanker av kjærlighet fra hjertet.

I dag

Meditasjon for fred i verden: https://www.facebook.com/AndreNoah.portal/

http://livestream.com/accounts/3047918/events/5645127

Programmet med Morgan Freeman, med tellemaskinene. Går på Discovery Science, der de er tekstet på norsk. Det er mange spennende program i denne serien som heter Through the wormhole