Tør du å la være, jeg gjør det ikke

 

Jeg åpner et nytt bloggark

Det heter en ny post

Jeg ser arket foran meg skinnende hvitt

Det er helt tomt naturligvis

Jeg kan fylle det med akkurat hva jeg vil

I det jeg begynner aner jeg ikke hva de skal fylles med

Jeg bare lar fingrene gå av seg selv

 

Tenk det et helt blankt ark

Jeg kan gjøre hva jeg vil, si hva jeg vil med ord

Jeg kan tegne, jeg kan male og bruke bilder

Deretter kan jeg publisere det så hele verden får se det

Det er da jeg må være obs

De tanker jeg sender ut får plutselig en energi

En kraft jeg sender ut i verden

Visste dere at tankene deres har en kraft

De er med på å skape din hverdag

Av og til er det litt skremmende hvor mye vi selv skaper av det vi møter

 

Jeg har i årevis brukt Lactasyd istedetfor såpe fordi jeg reagerer lett på såper med å få kløe og eksem

De bort den som var flytende og kom med en mer kremet versjon

Den følte jeg ikke var like bra for meg

Men sånn er det jo, jeg har ingen påvirkning over det, har jeg vel

Det har gått flere år og jeg spør på apoteket om det ikke er mulig å skaffe den gamle

Nei, de har ikke sett den på flere år

 

Men vet dere, en stund etter var jeg igjen på apoteket

Og hva ser jeg i hylla, jo den gamle versjonen

Jeg spør forfjamset om den var kommet inn nå siden den har vært borte så lenge

Og de aner ikke, den er bare kommet der igjen

Merkelig er det ikke, at den kom akkurat like etter at jeg spurte etter den

Uten at noen hadde bestilt den inn fordi jeg hadde spurt

 

En dag stod jeg og så i speilet

Jeg har en seboreisk eksem

Den blir forverret av nettopp såper og sjampoer og den slags

Nå var øyebrynene mine røde og flasset og ned ved nesen og ned forbi munnen

Et ganske så heftig utbrudd

Jeg har vært til legen med det og fått en salve

Den er det kortison i så kan ikke brukes i solen

Dessuten liker jeg ikke å kline kortison ved øynene

Det står også på tuben at man skal være forsiktig

Dette har også nå pågått i mange år

Jeg sukker litt fortvilt og sier høyt for meg selv at nå må jeg få hjelp til denne eksemen

Neste gang jeg er på apoteket kommer det på snakk om eksemen

Jeg husker ikke hvorfor

Ekspeditøren sier at de har et kosmetisk produkt for eksem som flasser

Hva i all verden, det er det ingen som har sagt før

Glad og lykkelig drar jeg hjem med en fin, ny, tynn krem jeg kan bruke

Eksemen forsvinner

 

Ja, du kan si det er tilfeldig

Men hva med å prøve

Hva hvis tankene dine virkelig har stor kraft

Hva hvis du får det du tenker

Og nå påstår jeg ikke at vi får sykdommer fordi vi tenker det

Det er mer sammensatt enn som så

Men prøv med de små tingene

Skal du ut på noe, si at du vil ha fint vær

Be om hjelp til parkering der det ellers er vanskelig

Se for deg den løsningen du ønsker hvis du er i en konflikt

Se for deg en ting du ønsker deg, men ikke helt tror du får

Det kan hende etterhvert at du blir forundret

Men husk du må også tro inni deg at du får det

Og det må øves

Tør du å la være

Jeg tør ikke så jeg skal øve mer

I dag

Mer om fargeøvelsen

 

Denne uken står i fargenes tegn hos meg.

http://lillasjel.blogg.no/1473859245_fargevelse.html

Jeg la ut på Lillasjel på facebook at jeg ville gi en farge til alle som meldte seg før midnatt den 13..

Fortsatt har jeg ca 130 igjen å skrive,hehe

Det tar tid og energi, men er også utrolig spennende og en fin øvelse.

Det er jo en form for reading der jeg “leser” hva et menneske har behov for

Det gikk litt fort for seg med den fargeøvelsen på bloggen i går.

Jeg skal forklare litt nærmere om hva det å jobbe med farger går ut på

 

Det er ikke sånn at om du får fargen gul, så må du gå i gule klær og omgi deg med alt gult for du er et “gult” menneske og gult skal være din yndlingsfarge.

Fargene vil variere etter behov du har akkurat da.

I fjor når jeg var i England, på Arthur Findlay college, hadde vi og en fargeøvelse.

Det var første gangen de forbløffet meg.

Det var da jeg oppdaget at farger egentlig er energier.

Vi fikk bind for øynene og lapper i hendene med ulike farger.

Selv om vi ikke hadde sett fargene, kunne vi si hva fargen betydde for oss og vi gjettet på riktig farge.

Nå kan det hende at vi “leste” den personen som plukket fargene.

At det var på den måten vi fant ut hvilken farge det var.

Likevel var det ingen verbal kommunikasjon så vi måtte bruke klarsynet vårt-

Vi hadde utrolig mange riktige svar og du verden det var mange farger å velge mellom der.

Nesten som når du skal velge maling, det var samme type papplapper.

 

Bilde

 

Men så om hvordan energiene i fargene brukes.

Og det rare er at når jeg nå har brukt dem flittig, virker det som om energiene i dem er blitt sterkere.

Kanskje innbildning, men det fascinerer meg og skal øves mer på-.

I går kveld hadde jeg en bekymringsklump i magen og jeg var utrolig sliten.

I og med at jeg “leser” så mange på en gang, sender jeg jo ut mine energier og jeg kjenner på alle disse menneskenes energier.

Det er jo på den måten at jeg får tak i de opplysningene fargene gir meg.

Jeg var også sliten i korsryggen.

 

Jeg la med ned på sengen og lukket øynene.

Jeg ba om en farge for å roe ned bekymringen min.

Den gule fargen kom seilende sterkt inn og jeg så den for meg.

Da ser jeg inne i hodet mitt at jeg omsluttes av gult og sender og det gule sterkt ned i magen min.

Jeg kjenner klumpen løser seg opp og jeg ler høyt når jeg kjenner den slipper taket.

Deretter kommer mørke blå dalende over meg.

Jeg elsker den fargen.

Den roer ned systemet mitt og jeg blir så rolig og avslappet.

Og vips så er ryggvondtet borte.

Jeg sovner og sover hele natten utenom et springe på do besøk.

Når jeg våknet i dag følte jeg meg uthvilt igjen.

 

 

Slik kan fargene brukes.

Når jeg nå lukker øynene ser jeg det grønne, to nyanser kommer inn, både grågrønt og gressgrønt

Da  lukker jeg øynene og lar  de to tvinne seg i en spiral rundt kroppen min.

Nå har kroppen min jobbet så mye med farger at den automatisk sender de inn til meg.

Jeg trenger ikke å spørre lenger.

Etter at jeg føler de grønne kan gå, kommer den gule tilbake.

Jeg lar den virke et minutt eller to og så slipper den taket.

 

Jeg lover dere at jobber dere sånn utover dagen, vil dere få påfyll av energi.

Det skal så innmari lite til.

Noen sekunder, et minutt eller to.

Det kan gjøres uansett hvor dere er hen.

Bli og oppmerksom på farger dere ser når dere er ute.

En grønn vegg, en rød bil, et blått krus, en knall rosa kåpe.

Se fargen og kjenn etter hva den gjør med kroppen din.

Jeg garanterer deg fascinasjon.

Det er kjempemorsomt.

I dag

 

Fargeøvelse

 

Når jeg var i England, på Arthur Findlay College på mediumkurs ble jeg så inspirert av bruken fargene.

Fargenes energier brukt som healing.

Jeg kjente så godt hvor forskjellig de virket inn på kroppen min.

Det vi lærte der og som jeg tror på er at hvordan vi oppfatter farger, er individuelt.

Blått kan være for meg noe helt annet enn for et annet menneske

Les derfor ikke kun om farger i en bok og tro at som det står der, må du føle det.

Kjenn på de selv, hvordan de ulike føles og det varierer fra dag til dag, ja gjerne time for time.

Jeg ble og fortalt at jeg skulle jobbe mer med farger i menneskemøter.

 

I går la jeg derfor ut en øvelse på Lillasjelsiden min på facebook.

Jeg sa jeg skulle gi en farge og hva jeg følte den ville gjøre til alle som ønsket.

Jeg hadde bare ikke i min villeste fantasi trodd at det skulle ta av slik det gjorde.

Nå sitter jeg har og har fortsatt over 200 mennesker jeg skal svare.

Det sier seg selv at det må ta tid.

Jeg kan ikke si opp alle mine avtaler for å gjøre dette.

Jeg kan heller ikke holde på til jeg stuper i seng.

Man bruker nemlig mer av seg selv enn bare å skrive en kommentar.

Man må være nøytral og klar og konsentrert for å få det riktig.

Derfor må nok de som har meldt seg smøre seg med tolmodighet.

Jeg satte også frist til midnatt, så de som meldte seg etter det, må vente til en annen gang eller bestille en reading av meg.

Men du verden så glad det gjør meg at så mange er interessert.

Hipp hipp hurra for det.

 

En øvelse med farger er enkelt for alle å gjøre selv.

Det er nemlig ikke meningen at alle må begynne å kle seg i disse fargene.

De skal bare se dem for seg i hodet

De skal se for seg at fargen omslutter kroppen deres.

De skal ta for seg fargene og kjenne på hvilken som de føler de har behov for.

Hvilke kjennes gode ut og hvem vil man ikke ha.

Så tenker man på den fargen til man føler det er nok.

Da kan man føle på om det er flere man har behov for eller om den ene var det som skulle til.

Prøv dette på deg selv og bli forbløffet hvor forskjellig tankefargene kjennes ut.

Av noen blir du beroliget mens andre gir deg energi.

Prøv det selv da vel

Lukk øynene og tenk på den første fargen som faller ned i hodet ditt.

I dag

 

Jeg tar med meg mange til sengs hver kveld

 

Jeg tar med meg mange til sengs hver kveld.

Ja, det er helt sant.

Det kan være sikkert 20 personer som følger meg inn i natten.

Ja, jeg går ut fra at dere skjønner at det ikke er fysisk.

De er jo med meg i tankene.

Rent fysisk har jeg bare med meg en.

 

Før jeg sovner har jeg nemlig en stille, rolig stund.

Jeg mediterer for å roe kroppen.

Det er da jeg sender gode tanker til mennesker som er i hodet mitt.

Navn som dukker opp der.

Jeg ønsker dem alt vel og håper de har det godt.

Hvorfor gjør jeg det, spør du deg kanskje.

Er det ikke slitsomt.

Nei, jeg gjør det fordi det gjør meg selv godt.

Hjernen min skiller nemlig ikke mellom hva jeg tenker om andre og hva jeg tenker om meg selv.

Den tror at alt er om meg.

De gode tankene gjør meg godt.

 

Men…………………

Så sier både stemmen inni meg og legen min at jeg av og til bør kaste ut alle som er i tankene mine.

Jeg kommer til å savne legen nå når jeg endelig har funnet en som tror på det jeg tror på.

Hun skal ut i svangerskapspersmisjon, men du verden jeg er glad jeg har møtt henne.

Det var hun som fortalte meg at jeg hadde jodmangel.

Ja, nok om det.

Jeg skal altså  be alle som er hos me,  å gå.

Jeg trenger å roe hodet helt ned uten at det er noen der som skal tenkes på.

Dette er trening jeg har bruk for når jeg skal gå inn i transe.

Da må jeg lære meg å være mer disiplinert.

Tankene kan ikke fly i alle retninger.

I det jeg tenker på et annet menneske, sender jeg jo også mine energier til denne.

Derfor denne treningen da på å gå alene til sengs.

Det er slett ikke enkelt, det kan jeg bare fortelle dere.

Det dukker nemlig opp både den ene og den andre som vil være hos meg.

Men jeg er ganske så streng for tiden.

Beklager dere får vente til en annen gang.

Jeg har alenetid

I dag

Tankemaskinen har mye å jobbe med

 

Jeg har dalt ned i godstolen hjemme etter en uke i England.

Arthur Findlay College

En uke med healing og mediumskap.

En uke med enormt mange inntrykk og menneskemøter.

Når man så er hjemme etter sånne opplevelser, kommer alle tankene.

Og som den tankemaskinen jeg er, jobber hjernen på høygir.

Det er som om maskinen mates fortere enn den greier å ta unna.

Her må tempoet ned.

Da må jeg skrive ned litt om de tankene.

De er ikke bearbeidet så hva jeg tror og ikke tror, vet jeg ikke enda.

Men tankene må ha luft.

Jeg må tenke på de, smake på de, føle på de.

Jeg må kjenne hva som er riktig og hva som føles feil.

Jeg sier med vilje føles feil, for de kan være riktig likevel.

Det som kjennes riktig ut, kan også være feil.

Ingen har nemlig noe fasit.

Det er det jeg liker godt med lærer Simone Key, hun gjentar igjen og igjen at ingen sitter med den fulle sannhet.

Nettopp fordi ingen av oss kan vite.

Selv om hun underviser i disse emnene, betyr ikke det at hun ser alt riktig.

Vi må selv finne ut hva som føles riktig for oss.

Og det som vi føler er riktig i dag, kan være noe annet i morgen.

Det er utvikling

Vi utvikler oss, vi lærer mer, vi skal ikke stagnere og tro vi vet alt.

Da stopper alt opp.

 

 

Jeg elsker å være nysgjerrig.

Jeg elsker å vite at stadig ny lærdom, nye tanker dukker opp hos meg.

Derfor skal vi heller ikke se opp til noen slik at vi sluker rått alt de sier.

De kan også ta feil.

Det finnes de som blir så høye på seg selv at de tror de har rett i alt.

Mange av de underviser og kan lett bli frustrert når elevene er kritiske.

De takler rett og  slett ikke at andre rokker ved deres sannhet.

De elsker å være i gururollen.

De ønsker å vite best og mest og at andre skal se det og tro det.

I den rollen bør vi aldri falle.

Ja, noen er lærer fordi de underviser og de har mye interessant vi kan lære av, men det betyr slett ikke at alt de sier er sant for oss.

Som Simone også sier, så lærer også de av elevene.

De får interessante synsvinkler på temaer som de ikke har tenkt på og som de kan utforske videre.

Det er kanskje en av de tingene jeg føler på Arthur Findlay College.

Jeg har rett til å ha mine egne tanker og meninger.

 

 

Livet etter døden er et omfattende tema.

Noen tror at dette livet er det ene livet vi har.

Andre tror vi lever flere liv, at sjelen utvikles.

Hva som er riktig og hva som er feil,er det ingen som kan vite.

Jeg funderer og på hvordan sjelen blir skapt.

Er det ulike stadier som ånden vår skal gjennom.

At den fasen vi går inn i når vi forlater kroppen, er en av flere dimensjoner.

At sjelen er vår personlighet mens det er ånden som gir sjelen liv.

Akkurat nå føles det riktig ut for meg.

Jeg tror ikke at jeg lever flere liv på jorden.

Det betyr ikke at andre ikke kan gjøre det.

Via kanaliseringer vi fikk,hørte vi at det er ikke alle som har sammen mening på den andre siden heller.

Jeg trodde at når man har kontakt med åndeverden, får man bestandig de riktige svarene, men kanskje er det ikke sånn.

Hvis den bevisstheten våre kjære går inn i når de forlater kroppen ikke er i et stadie der de kan vite alt.

Det kan være derfor de som kommer tilbake etter en nærdødenopplevelse, har forskjellig oppfatning.

De ser bare en liten del av det.

Og dette er bare en liten del av alle de tanker som nå stuper kråke i hodet mitt.

Deilig å få ned litt av de.

Deilig å være hjemme igjen.

Takknemlig er jeg.

I dag

 

 

Hjem

Jeg har sagt farvel til mitt herlige reisefølge og sitter nå på flyplassen og filosoferer litt. Jeg gleder meg til å komme hjem samtidig som det er vemodig at uken er over. Men det er nok med spirituell påfyll nå for en stund.

Alle visste hvor jeg var å finne i pausene. Stort sett i denne stolen mens jeg tålmodig prøvde å få lastet opp bilder til bloggen eller spilte litt spill på telefonen som tankeflukt.

 

Jeg satt og en del under favoritt-treet mitt. De er så vakre alle de store trærne og det er så fredelig å sitte under dem.

 

Utsikten fra godstolen var fin den også. En kropp som er sliten fant god hvile her mellom øktene. Vi startet 9.30 og var ferdig 21.00, så det var lange dager og viktig å finne mest mulig hvile i pausene. 

 

Siste dagen oppdaget jeg plutselig et plommetre. Ikke hadde jeg lagt merke til at flere trær bar frukt. For leg ble det et symbol på at det er ikke alt man ser med en gang. Akkurat som det vi bærer inni oss. Stadig noe nytt å lære og utforske og sakte men sikkert bærer det frukter. 

Mange fine menneskemøter ble det i år og. Når man åpner hjertet møter man mange, vakre mennesker. Som lærerne påpekte så var det ingen konkurranse mellom elevene, ingen som trengte seg frem men alle ønsket hverandre alt godt. 


Det var noe annet som var godt også og det var maten. Tre måltider hver dag og dessert eller kake både til lunsj og middag. Jeg følte derfor det var på sin plass å avslutte evalueringsmøtet med dette dype diktet jeg skrev i fjor.

Sjelen hvisker så stille
Takk for at du gjør meg hel
Hjertet hvisker så stille 
Takk for at du lytter til meg
Denne uken har gjort deg til et helere menneske
Badevekta roper til meg
Denne uken har gjort deg til et tykkere menneske
Du har spist for mye av de gode kakene og dessertene de serverer på Arthur Findlay
I dag

Da passer det vel med et bilde som viser at jeg er nå så lita som teskjekjerringa je. 

 

Arthur Findlay, dag 7


Det er så fint å gå gjennom parken om kvelden. Du hører ekornene i trærne og harepuser springer over veien .

 

I formiddag gjorde vi noe helt annerledes. Vi diskuterte i grupper. Vi hadde vært vårt tema, døden, livet og religion. Det er fint å kunne dele meninger uten å ha som mål å bli enig. Det er særlig lærerikt å snakke med de som mener noe annet enn deg selv. Det er da man lærer mest. Så vær tolerant og lytt til hva andre har å si, uten å prøve å få de til å mene det samme som deg. Ikke bestandig så enkelt når man blir ivrig, men vær åpen for å prøve. 

Før lunsj jobbet vi med healing. Vi gav hverandre vanlig healing og transehealing for å kjenne på forskjellen i energiene. Ved begge går energiene gjennom oss men ved transehealing sitter vi helt passiv og lar åndeverden jobbe gjennom oss. Det er mye sterkere men samtidig er vanlig spirituell healing fint for da kan man ha en samtale. Ofte har vi behov for å prate sammen om hva som  skjer og mange liker også å kjenne varmen fra hendene. Nå klarte jeg å bruke farger litt mer for å se hvor noen har vondt. Det er viktig å huske at selv om en har vondt ett sted, kan det komme fra blokkeringer et annet sted. Selv om jeg har brukt både intuitiv healing og transehealing før, er der kjekt å bli mer bevisst når jeg bruker de.

Vi hadde og en reading der vi tok ned en fra den andre siden. Jeg er fortsatt ikke fornøyd med innsatsen men forstår at det er en del av læringen. Jeg forstår og kjenner mer energiene i år hvor forskjellig de er.  Jeg lærer å skille mellom de ulike måtene å bruke dem på. 

Vi har en øvelse etter lunsj der vi bruker farger for å kvikke oss opp. Mens vi sitter med øynene igjen tar ,Simone for seg farge etter farge. Hun starter rolig men snakker raskere og raskere så vi ikke skal nå å tenke,bare føle. Vi ser hver farge spinne fortere og fortere i en spiral som omfavner hele gruppen for så å dale ned over oss og gå tilbake og så bli erstattet med en ny. Hun starter og slutter med hvitt. Det var herlig oppfriskende. Noen farger føltes ikke godt mens jeg satt igjen med fargen gul i hodet så den hadde jeg nok bruk for. Denne øvelsen skal jeg bruke når jeg føler meg trøtt og sliten 

Jeg ser noen lys i det fjerne. Farvel Arthur Findlay for denne gang. Kanskje møtes vi igjen.

Farvel til alle mine nye venner som jeg og håper å se igjen. 

I går  kveld fikk jeg en fantastisk healing av de frivillige fra kirken. På vei gjennom parken til rommet mitt hvisker en stemme at nå har jeg fått det jeg kom for.

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva det er. Det er kanskje en mer indre trygghet. Jeg har og hatt en opplevelse som ikke så mange har fått oppleve. Foreløpig er den ikke for deling, men det får tiden vise. 

Ingen skal få meg til å tro at livet er slutt ved døden. Livet er bare i ulike faser der en av de er i en kropp.

Takk til alle de nye medlemmene som har krøpet inn i hjertet mitt.

Elsker dere herfra til himmelen  og videre derfra også.<3 

 

Arthur Finlay, dag 6

 

Spiritualisme går ut på å være deg selv i ett med den kraften du er født med, kjærlighetskraften, ønsket om å gjøre noe som er godt for andre ved måten du er på. Være sånn som du selv ønsker å bli møtt.
Det ble sagt noe veldig fint i morgenforedrageti går. Vi øver jo mye to sammen. Hvis du føler du mislykkes i oppgaven og den du jobber sammen med lykkes, så vær glad på dennes vegne. Da vil du ikke selv falle ned i mismot men ha lettere for å klare neste oppgave. 
Det med å glede seg på andres vegne er undervurdert . Det kan gi deg selvlagde god energi og selvtillit hvis du tillater det. Når andre kan, ja da kan du en annen gang.


 

I formiddag øver vi på mediumskap. Har man først kjent smaken på det å være i åndelig kontakt, vil det hele tiden være noe man søker igjen og igjen. Det er vanedannende.
Jeg kjenner jeg er nede i en bølgedal. Det har vært mange lange dager for en som er vant til å sitte hjemme og hvile. Vi  øver igjen på å lese hverandre og jeg føler jeg stanget hodet i veggen. Tidligere på dagen snakket vi via åndeverden og da gikk det fint. Spennende å kjenne forskjellen på når jeg snakker inspirert når ordene kommer fra åndeverden . Det er som du kjenner at noen tar tak i deg og du siger litt sammen og så hører du ordene liksom litt på siden av deg selv. 

 Vi skulle ta ned en avdød og jeg rotet en del og klarte ikke å få ned noen min partner kjente noe til. Hun derimot kunne ta ned noen til meg og det var spot on. Hun visste akkurat hvordan det så ut hjemme hos vedkommende og hva som var viktig i dennes liv.

 

 Neste oppgave skulle vi være klarsynt og snakke om et område i livet den vi jobbet sammen med ønsket reading på. Vel,vel, den satt også langt inne hos meg denne dagen.
Etterpå skulle vi bruke åndeverden og endelig slapp jernteppet igjen hos meg. Nå skulle vi spørre åndeteamet til den vi jobbet sammen med om dennes spirituelle utvikling og det gikk fint. 

Kveldsunderholdningen var av den lette sorten men spennende og for meg veldig overraskende. I grupper skulle vi be åndeverden om et ord eller bilde eller setning. Jeg fikk bilde av et tre. Vi fikk mange forskjellige ord og setninger blant annet potetmos med saus og vi lo godt. Men når vi tråklet sammen historien, en historie jeg var overbevist om var feil men de andre følte var riktig, passet beskrivelsen på lærerens far. Jeg var rett og slett forbløffet at det gikk an. 

 

Arthur Findlay, dag 5

I dag har vi øvd på å tale fra åndeverden. Vi skulle sitte i kraften vår. Så skulle vi si at åndeverden vil si deg og deretter si de ordene som kom. Kjempegøy. Jeg pratet i vei uten å vite hva jeg skulle si på forhånd. Ordene bare ramlet ut. Jeg tror jeg skal skylde på åndene neste gang jeg er pratesyk og prater hull i hodet på noen.

Fredsparken 

 

Etter lunsj var det igjen farger som var i fokus. Vi skulle bruke fargene som innfallsport for en reading. Vi skulle se og føle farger hos hverandre og fortelle hva disse fargene fortalte. Jeg har ikke tenkt at farger kan fortelle så myr og ha så mye energi. Hver farge har den betydning du gir den. Det er individuelt.Til slutt skulle vi gjøre en selvhealing. Først skulle vi se for oss ei flaske i hver hånd, en farge i hver flaske. Fargen velger vi selv. Vi tømmer flaskene inn i kroppen. Så sitter vi der litt før hun visuelt gir oss en grønn flaske som vi tømmer i hodet. Så fikk vi en lys blå rundt nakken og en hvit i magen og så satt vi en stund til og kjente hvordan fargene virket på kroppen. Merkelige greier, men det virket oppkvikkende.

 

Også de som ser store og sterke ut, kan trenge litt støtte i blant. 

 

På ettermiddagen jobbet vi mer med å tale i transe. Det er en utfordring å finne det rette stadiet for man skal jo tale så man kan ikke være helt borte. Alt blir lettere når man øver. For noen kan kanskje transe høres skummelt ut men det er bare en  dyp form for avslapping. Nesten som å sove men uten drømmer og er det en høy lyd kommer man lett tilbake.

 

På kvelden demonstrerer lærerne igjen sine mediumferdigheter. Det er hver gang rørende når de som har gått over kommer med sine hilsener. 

 

 

 

Arthur Findlay, dag 4

 

I dag har det vært healingdag.

 Det er deilig for det er mer avslappende.

Vi lærer om healing ved berøring, healing ved avstand mellom oss og fjernhealing.

Deilig å bare være i energiene.

Kroppen blir jo ganske utmattet etter alle de mange dagene.

 

Etter lunsj hadde vi noen øvelser med inspirert tale.

I en del av blogginnleggene mine, bruker jeg inspirert skriving.

Jeg får en ide eller et tema og så kommer ordene av seg selv.

Men nå skulle vi snakke.

Vi skulle lukke øynene og se om vi fikk et ord og er bilde.

Jeg hadde et ord klart til det ble min tur, men det fikk jeg ikke bruke.

Typisk meg å planlegge på forhånd 

Jeg måtte få et nytt ord.

Det ordet var dusje.

Dusj er renselse og det er lett å snakke om.

Vi må ta inn det som godt er og la det vi ikke vil ha, renses ut i dusjen 

Om ettermiddagen øvde vi på transehealing. Det er bestandig deilig. Da gir vi hverandre dyp healing og der føles vidunderlig godt når det er lange dager.

 

Om kvelden hadde vi mediumdemonstrasjon. En av lærerne tok ned åndeverden så de snakket gjennom henne. Vi fikk og stille spørsmål. 

Etterpå kom et familiemedlem gjennom og talte direkte til noen. Det var veldig sterkt og rørende og ikke et øye var tørt. Her var vi vitne til noe som er større enn man kan nesten fatte og det kom frem ting som ingen andre kunne vite.