En liten fin historie om hvordan vi blir vist veien vi skal gå

 

 

I dag skal jeg fortelle en bitteliten historie om hvordan vi blir ledet.

Det vi si, hvis vi ønsker det.

Vi har jo fri vilje.

Jeg koser meg om morgenen når jeg står opp.

Da er det frokost og kaffe og spennende å åpne iPaden.

Jeg kryper jo tidligere  til sengs enn de fleste.

Derfor er det ofte meldinger å lese når jeg våkner til live.

Her en morgen hadde jeg fått denne meldingen.    

 

Hei Mariann. Jeg er healer og har fått kritikk for at jeg tar meg betalt for jobben jeg gjør. Jeg ba englene om veiledning i dag, vedrørende dette med betaling og jeg kom rett inn på bloggen din. Jeg leste innlegget ditt om healing og betaling og det ressonerte så godt hos meg. Har du lagt dette innlegget ut på facebook? I så fall vil jeg gjerne dele det med mine følgere.

http://lillasjel.blogg.no/1352281076_tanker_om_healing.html

Var vel ikke det koselig?

Når jeg så inn på bloggen, så jeg at noen leste akkurat det innlegget.

Det er en egen fane som heter sanntid, der kan jeg se hvilke blogger som blir lest akkurat nå.

Jeg husker ikke selv at jeg har skrevet dette, men det var nå fint skrevet.

Det er vel lov å synes det, selv om man har skrevet det selv.

Nå bevises det mer og mer at hjernen vår tiltrekker seg det vi har fokus på.

Det er som om tankene våre manifesteres veldig raskt.

Så raskt at til og med TV 2 hjelper oss funderte her en dag på om Google lyttet til hva vi sier i telefonen.

Derfor kunne det være det som skjedde her.

Vedkommende ønsket å finne noe som resonnerte med det han selv mente.

Jeg svarte at selvfølgelig kan du dele, så fremt du deler hele bloggen, ikke klipper og limer.

Og jeg spurte jo pent om han ville like Lillasjel på Facebook.

 

Men så…….

Så sitter jeg der og skriver dagens innlegg på onsdag.

Jeg legger ved yndlingsangen min, Fix You med Coldplay

Neste sang dukker opp foran meg, og jeg vet ikke om jeg har hørt den før.

Jeg lytter til den og synes den er så fin.

Stemmen inni meg sier da at den kan du dele nå på Lillasjel.

Jeg har en liten dialog med den stemmen, slik jeg ofte har.

De fleste kaller det å prate med seg selv.

Jeg er ikke helt sikker på hvem jeg snakker med.

Jeg sier at jeg har nettopp postet bloggen og jeg bruker ikke poste noe sang med en gang.

Jeg liker å vente litt, for å ha litt aktivitet senere på dagen.

Men så er det det rare med meg, at jeg ofte gjør ting likevel.

Akkurat det fører ofte med seg de forunderligste opplevelser.

Det at jeg følger denne stemmen inni meg, om å gjøre disse tingene, som virker så små og ubetydelige.

Jeg poster derfor sangen.

 

Denne kommentaren dukker så opp

Min største favorittlåt noensinne😃

Og gjett hvem som skriver det?

Jo, akkurat den samme personen som jeg spurte om ville like Lillasjel.

Enda en bekreftelse til han om at han var på riktig vei.

Er vel ikke det fint eller?

Og så kjekt for meg også.

Slik samarbeider vi alle sammen.

Det er så fint å tenke på.

Vi har alle sammen tråder opp til verdensveven der all informasjon er samlet.

Der er vi alle ett, akkurat som dråpene i havet.

I dag

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg