Ønsker vi endring, må vi tillate det.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det høres kanskje merkelig ut for deg.

Men dette er noe jeg merker med meg selv.

Jeg vil ha endringen, men samtidig vil jeg ikke gi slipp på det gamle.

Jeg dveler ved det og lar det få bo i meg på et vis.

Jeg tror jeg klarer å la det gå, men det vil ikke slippe taket likevel

Når man er høysensitiv og har store følelser, skal det ikke bestandig så mye til.

Tankene kverner i hodet så man nesten blir gal.

Man vet hva som skal til for å gi slipp.

Man klipper tråder og snur tanker.

Likevel spinner karusellen rundt og rundt.

Det blir kastet mot deg gang på gang.

Da må det jobbes med.

Jeg bruker ulike teknikker.

Det første jeg gjør er å spørre meg selv om dette er mitt.

Deretter om det er noe jeg kan gjøre noe med. 

Er det noe jeg skal gjøre noe med, må jeg jo tenke ut hva.

Det rare er at selv om det ikke er noe jeg skal gjøre, så slipper det ikke taket.

Det er da det slår meg at jeg tillater det ikke å gå. 

Jeg må si Ja inni meg.

Det er energier i alle tanker, en kraft.

Jeg sier inni meg at dette er ikke mitt, jeg tillater det å gå.

Jeg sier Ja til endring.

Det er en enorm kraft i å si ja.

Og sakte, men sikkert, løser det seg opp.

Og jeg får jo hjelp.

Jeg blir ledet inn på et av mine gamle innlegg, der jeg også hadde behov for å ha tillit. 

http://lillasjel.blogg.no/1529158608_look_at_me_i_am_sandra_dee.html

If You dont like it, then stop it.

Begynn å la tankene vandre dit du vil ha dem

Sakte, men sikkert endres de og forsvinner.

I dag